Redigerer Bergens historie (avsnitt)

=== Grunnleggelsen ===

[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|[[Scholeusstikket]] fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen]]
[[File:Bergens by nr 27- Bergen med omegn, 1907 takmark (cropped).jpg|thumb|Grensen for Bergens jurisdiksjon på [[Magnus Lagabøtes bylov|bylovens tid (1276)]] antydet med blå streker på kart fra 1907. Bybebyggelsen var på bylovens tid begrenset til et par husrekker langs østsiden av [[Vågen]] mellom [[Bergenhus festning|Holmen]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]]. Utenfor tettbebyggelsen lå blant annet [[Munkeliv kloster]] og Nonneseter kloster.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }} </ref> ]]
Bergen (Bjørgvin) fikk rettigheter som [[kjøpstad]] av Olav Kyrre i 1070. Gitte Hansen kom i sin [[dr.art.]]-avhandling (2004) til at byen trolig ble grunnlagt som handelssted i 1020 eller 1030 av [[Olav den Hellige]] eller av [[Knut den Mektige]]. Ifølge Hansen var byen i årene før 1070 ingen suksess fordi de lokale stormenn nølte med å ta i bruk de tildelte plassene.<ref>{{Kilde www|url=https://pahoyden.no/bergen-femti-ar-for-olav-kyrre/345241|tittel=Bergen femti år før Olav kyrre|besøksdato=2020-02-27|dato=2004-06-08|fornavn=Silje|etternavn=Gripsrud|språk=no|verk=pahoyden.no|arkiv-dato=2020-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200227161449/https://pahoyden.no/bergen-femti-ar-for-olav-kyrre/345241|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/bergens-historie-ma-skrives-om-1.201637|tittel=Bergens historie må skrives om|besøksdato=2020-02-27|forfattere=|dato=2004-06-07|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I avhandlingen argumenteres det for at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020- eller 1030-tallet enten av Olav Haraldsson (Den Hellige) eller av Knut den Mektige.}}</ref> I [[kong Øystein]]s regjeringstid ble byen bygget tidlig på 1100-tallet og aktiviteten i byen økte. I 1135 omtales den i utlandet som by. Handel og varebytte med utlandet var bakgrunn og motiv for bydannelsen. Utvidelsen av handelen med utlandet og med Nord-Norge på 1100-tallet ga Bergen en særstilling i Norge. Da Håkon Håkonsson i tillegg gjorde byen til hovedstad i 1250 og førte vestorientert politikk (mot øyene i Atlanterhavet) var Bergen klart etablert som Norges ledende by. Bergens rolle i utenrikshandelen ble styrket da tyske kjøpmenn i 1294 fikk forbud mot å drive handel nord for Bergen og i 1310 ble forbudet utvidet til alle utlendinger.<ref name="Hartvedt">{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = 7, 30}}</ref> 

Byen overtok etter [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]] frem til [[1314]], da denne funksjonen ble flyttet til [[Oslo]]. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen i [[Norden]]. År [[1300]] regner man med at det kan ha vært ca. 7&nbsp;000 innbyggere i Bergen, ca. 3&nbsp;000 i Nidaros, ca. 2&nbsp;000  Oslo og ca. 1&nbsp;500 i [[Tønsberg]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref> [[Kåre Lunden]] oppgir folketallet i byen rett før svartedauden til 2500, da Oslo på samme tid hadde 1500 innbyggere og Tunsberg med Berget hadde 1500. Lunden mener at Bergens særstilling i folketall kom senere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunden, Kåre  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norge under Sverreætten: 1177-1319 : høymiddelalder | isbn = 8202153174 | isbn = 8202153336 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030 | side = }}</ref> På denne tiden hadde mellomstore byer i [[Europa]] 5&nbsp;000 – 10&nbsp;000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden. [[London]] og [[Paris]] hadde omkring {{formatnum:25000}} innbyggere i 1050. [[Palermo]] i [[emirat]]et Sicilia og [[Córdoba (Spania)|Cordoba]] i [[al-Andalus]] var trolig de eneste europeiske byer med over {{formatnum:100000}} innbyggere omkring år 1000-1100.<ref>De Long, J. B., & Shleifer, A. (1993). Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution. ''The Journal of Law and Economics'', 36(2), 671-7</ref> Den danske kulturhistorikeren Troels-Lund anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca. 15 000 innbyggere, fulgt av [[København]] med 13&nbsp;000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca. 5&nbsp;000 innbyggere.<ref>Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s. 21-22)</ref> I [[1814]] var Bergen storbyen som sendte fire representanter til [[Eidsvoll]], mens Christiania (Oslo), Trondheim og [[Kristiansand]] sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse.<ref>Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s.95)</ref>

{{utdypende|Olav III Kyrre}}