Redigerer Belgica-ekspedisjonen (avsnitt)

== Ekspedisjonen ==
[[Fil:Antarctica-Karte.png|thumb|Ekspedisjonens rute i Antarktis]]
=== Reisen sørover ===
Etter å ha seilt fra [[Antwerpen]] 16. august 1897, anløp «Belgica» [[Madeira]], [[Rio de Janeiro]] og [[Montevideo]] på ferden sørover. Ekspedisjonen ble tatt spesielt godt i mot i Rio, der en stor belgisk koloni hadde tilhold. Brasilianerne var også svært interessert i det belgiske foretaket. Den historiske og geografiske foreningen i Rio fikk satt i stand et eget møte der vitenskapsmennene og offiserene på ekspedisjonen ble tilbudt medlemskap i foreningen.<ref>de Gerlache (1998), s. 22.</ref> I Rio mønstret også skipslegen Fredrick Cook på.

Etter å ha avlagt [[Ildlandet]] en visitt, fortsatte ekspedisjonen til [[Sør-Shetlandsøyene]].<ref name="Headland">{{Kilde bok| forfatter= Robert K. Headland | redaktør= | utgivelsesår= 2009 | artikkel= | tittel= A Chronology of Antarctic exploration | bind= | utgave= | utgivelsessted=London | forlag=Quaritch | side=229 | isbn=978-0-9550852-8-4 | id= | språk= | kommentar= | url=}}</ref> I januar 1898 nådde «Belgica» kysten av [[Graham Land]]. De seilte mellom fastlandet og en lang rekke øyer i vest, [[Det antarktiske arkipel]], og de Gerlache navnga passasjen Belgicastredet. Senere ble det omdøpt [[Gerlachestredet]] til hans ære. Etter å ha gjennomført over tjue ilandstigninger og kartlagt og navngitt en rekke øyer, krysset de polarsirkelen 15. februar 1898.

De lyktes ikke i å finne en vei inn i [[Weddellhavet]], og 28. februar ble de Gerlaches ekspedisjon fanget inne i isen i [[Bellingshausenhavet]] nær [[Peter I Øy]]. De Gerlache kan med vilje ha seilt langt inn i pakkisen for at «Belgica» skulle fryse fast  for vinteren.<ref>{{Kilde www| url=http://www.coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/History/antarctic_whos_who_belgica.htm| tittel=Belgian Antarctic Expedition 1897 - 1899| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20101009092129/http://coolantarctica.com/Antarctica%20fact%20file/History/antarctic_whos_who_belgica.htm| arkivdato=2010-10-09}}</ref> Til tross for at mannskapet gjorde en innsats for å frigjøre skipet, innså de raskt at de var tvunget til å tilbringe vinteren i Antarktis.

=== Overvintring ===
[[Fil:Frederik.Cook en Antarctique.jpg|left|thumb|Frederick Cook på sjøisen.]]
[[Fil:Belgica dans la glace.jpg|right|thumb|«Belgica» innefrosset i isen.]]

Ekspedisjonen var dårlig utstyrt og hadde ikke tilstrekkelig med vinterbekledning for alle mann. Det var knapphet på mat, og den maten de hadde var lite variert. Pingviner og seler ble drept og kjøttet lagret før vinteren satte inn. Klær ble sydd av de materialene som var tilgjengelige. Den 17. mai begynte mørketiden, som varte til 23. juli. De Gerlache mislikte det ferske pingvin- og selkjøttet og forbød sitt mannskap å spise det. En rekke menn begynte å vise symptomer på [[skjørbuk]], og de Gerlache og Lecointe var så dårlige at de skrev ned sine testamenter. To bestningsmedlemmer viste tegn på sinnssyke, og moralen var elendig. Mange mistet tilregneligheten.

Frederick Cook og Roald Amundsen overtok kommandoen ettersom de Gerlache og Lecointe var så hardt rammet av skjørbuk at de ikke var i stand til å utføre sine oppgaver. [[Vitamin C]] ble ikke oppdaget før i 1920-årene, men basert på sin erfaring med [[Robert Peary]] i Arktis var Cook overbevist om at ferskt kjøtt var rett medisin mot skjørbuk. Han hentet fram det frosne pingvin- og selkjøttet og insisterte på at alle måtte spise litt av det hver dag. Selv de Gerlache begynte å spise kjøttet, og langsomt kom alle seg til hektene igjen.

Flere tøffe måneder fulgte. Forsøk på å frigjøre skipet og mannskapet fra isens grep mislyktes. I januar 1899 var «Belgica» fremdeles innesperret i to meter tykk is, og utsiktene til nok en vinter i isen ble reelle. Åpent farvann var om lag én kilometer unna, og Cook foreslo å lage en råk for å få «Belgica» frigjort. Det avkreftede mannskapet benyttet dynamitt og tilgjengelig verktøy for å lage en kanal. Den 15. februar begynte de å forflytte skipet mot åpent hav, men først den 14. mars var de klar av isen.

Ekspedisjonen var tilbake i Antwerpen 5. november 1899. Forholdene hadde vært svært krevende, men til tross for dette hadde ekspedisjonen lykkes i å samle inn en betydelig mengde vitenskapelig materiale.