Redigerer Beginerhusene i Diest (avsnitt)

== Bygningene ==
[[Fil:Diest_Ingang_Begijnhof.jpg|thumb|Inngang til komplekset]]
Ved siden av rundt hundre bolighus fordelt over fire hoved- og tverrgater har bydelen en kirke, et hospital og en lakenhall. Frem til midten av det 17. århundre telte komplekset ca. tyve bolighus. Pastor van Essche lot hele komplekset ombygge i 1550. 

Bydelens eldste bygninger ligger på dets nordside. Blant disse er kirken som ble innviet i 1314, den tidligere kirkegården og hospitalet. Gatene og husenes nøkterne, rette former kontrasteres av de barokke dekorasjonene som omkranser dørene. Over dørene finnes nisjer til statuer av helgener. 

;Inngangsporten
Hovedinngangen fikk sitt utseende i [[1671]]. Den er i [[Peter Paul Rubens|rubensiansk]] [[barokk]] og dekorert med blant annet [[søyle]]r, [[volutt]]er og en tabernakelnisje med en [[Jomfru Maria|Madonna]]statue. Under statuen sees en [[kartusj]] med innskriften ''«Comt in mijnen Hof, Mijn suster Bruyt»''. Porten, med alle sine dekorasjoner, ble oppført for å styrke menneskenes tro under [[motreformasjonen]].

;Kirken
Sankt Katarina-kirken ble bygget på slutten av det [[13. århundre|13.]] og begynnelsen av det [[14. århundre]], og innviet i 1314. Den er bygget i rustfarget, grov jernsandsten fra Zelem og hvit sten fra Linsmeau ved Landen. Kirkens grunnriss er typisk for beginerhus-kirker fra denne tiden: den er treskipet uten [[transept|tverrskip]].

[[Prekestol]]en er av tre, båret av fire helgener: [[Begga]], [[Katarina av Alexandria|Katarina]], Agnes og [[Maria Magdalena]]. Statuene av hellige, som den av Frans de Hieronimo, viser til en del av den lokale folkstroen, man ba ham om hjelp mot [[snegler]], mens Catharina hjalp med hudproblemer og brannsår. I kirken finnes det også maleriet ''Hyrdenes tilbedelse'' av Frans Franeken den yngre.

Mens de fleste andre bygningene i bydelen ble restaurert og tatt i bruk som Diests kultursentrum, forfalt kirken. En del av problemet ligger i at den er bygget på ustabil grunn ([[myr]]lendt terreng). I 2003 meldte  «Het Nieuwsblad»<ref>[http://www.nieuwsblad.be/Article/Detail.aspx?articleID=nbra24012003_037 Het Nieuwsblad, Begijnhofkerk dreigt in te storten, skrevet av Frans Claes, 24/01/2003] besøkt 26. oktober 2007 (nederlandsk)</ref> at man håpet å begynne med restaureringen senest i 2005. Denne var i 2003 anslått til ca. 5&nbsp;millioner [[euro]] fordelt over fire faser. Fase én: stabilisere og rehabilitere tak og loft, fase to: gulv, innervegger og vinduer, fase tre: renovere yttervegger og treverk, fase fire: alterne og kirkens øvrige inventar.

I tilknytning til kirken ble en celle (ned.: ''kluis'') bygget. Den stammer fra det 14. århundre, og er et lite hus med kun to åpninger som forbinder det med omverdenen. En åpning vendte mot kirken, med utsikt til [[depixus]], skrinet der [[hostien]] ble oppbevart; den andre mot «verden» slik at mat og drikke kunne leveres. I dette huset lot en beginer seg mure inne. Slik kunne hun avsondre seg helt fra det verdslige liv og vie sitt liv til Gud.

;Hospitalet
Bydelens hospital ble opprettet før 1291 og var et sted der syke og gamle beginere ble pleiet. Det grenser til beginerhusenes tidligere kirkegård. Bygningen, slik den står i 2007, er et avlangt bygg fra det 16. – 17. århundre. Fasaden er fra 1915, da hospitalet ble bygget om til gamlehjem. Knyttet til hospitalet er et [[gotikk|gotisk]] [[kapell]], dets alter ble innviet i 1265 av Jan Stockere.<ref>Raymaekers, F.J.E., het kerkelijk en liefdadig Diest, Leuven, 1870, s. 437.</ref>

;Lakenhallen
Lakenhallens grunnsten ble lagt i 1436, den ble bygget i egnens typiske rustfargede jernsandsten. Bygningen tjente som lager for laknene – større enn det vi i det 21. århundre regnet som laken – som ble fremstilt. Bygningen er nå fredet, og har siden oppførelsen hatt ulike funksjoner som skole, lager og tilhold for brannvesenet. Klokketårnet som stod foran bygningen ble revet i 1821.