Redigerer
Basketball
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Firstbasketball.jpg|thumb|Verdens første basketballbane på [[Springfield College]]]] I desember 1891 ble en canadisk gym[[lærer]] ved [[McGill University]] i [[Montréal]], [[Canada]] og [[Springfield College]] (da [[YMCA]]), [[James Naismith|Dr. James Naismith]], bedt om å finne en måte å holde sine toppidrettsstudenter i form i løpet av de lange vintrene uten at det ble for mye skader. Etter å ha forkastet flere ideer, kom han med ideen at han skulle sette en kurv på en 3,048 meter (10 [[Fot (måleenhet)|fot]]) høy stang. Deretter satte han opp 13 regler. Til dette nye spillet hadde han tatt noen regler fra et canadisk barnespill ved navnet [[Duck On a Rock]], som var vanlig å leke blant små barn. Det hadde også noen likheter med ballspillet håndball (ikke å forveksle med dagens [[håndball]]) som hadde blitt oppfunnet bare et par år tidligere. Til å begynne med ble det brukt en [[fotball (ball)|fotball]], men etterhvert ble det laget egne baller for basketball. De første ballene som ble laget spesielt for dette spillet var brune, men på slutten av 50-tallet ble ballen oransje, da oransje ville være mer synlig både for spillerne og tilskuerne. Den første offisielle kampen ble spilt på YMCA-gymnaset 20. januar 1892 med ni spillere på hvert lag, på en bane som var omtrent halvparten så stor som dagens baner. Sporten fikk navnet basketball etter forslag fra elevene, og ble fort populært. Basketball for damer begynte også i 1892. Dette skjedde på [[Smith College]] da læreren [[Senda Berenson]] modifiserte Naismiths regler. Den første kampen ble spilt mellom [[University of California]] og [[Miss Head`s School]], men denne ble ikke skrevet ned. Derimot ble den første nedskrevne kampen spilt mellom førsteårs- og andreårsstudenter ved Smiths College den 21. mars året etter. === Collegebasketball og de første ligaene === Naismith og Berenson var viktige i oppbyggingen av den nye sporten. Naismith var selv trener på [[University of Kansas]] i seks år. Naismiths kollegea, [[Amos Alonzo Stagg]], tok basketball med seg til [[University of Chicago]], mens [[Adolph Rupp]], en av studentene til Naismith, ble trener på [[University of Kentucky]]. Basketball ble fort spredt utover hele USA og ble fort populært. I 1895 hadde sporten allerede etablert seg godt på flere universiteter. I 1901 hadde sporten blitt så stor at universitetene og collegene i USA sponset mannlig basketball. Ni år senere hadde skader blitt mer vanlig innen basketball, så etter et forslag fra president [[Theodore Roosevelt]] ble IAA ([[Intercollegiate Athletic Association]]) opprettet i [[Sportsåret 1910|1910]] for å ta seg av regler, dommere og forsikringer. ==== Mannlige ligaer ==== I 1920 var det overflod av spillere og lag. Det var hundrevis av mannlige profesjonelle lag i byer over hele USA. Dessverre var det også veldig dårlig organisering av ligaene. Spillere hoppet fra lag til lag og ligaene kom og forsvant. Lag som det originale [[Boston Celtics]]-laget og de to rene [[Afroamerikaner|afroamerikanske]] lagene [[New York Renessance]] (The Rens) og [[Harlem Globetrotters]] spilte opp mot 200 kamper i året på sine turer rundt i landet. Den første nasjonale turneringen for menn, NIT (National Invitation Tournament) ble spilt i [[Sportsåret 1938|1938]] i [[New York]] hvor [[Temple University]] fra [[Philadelphia]] vant. I 1948 til 1951 var det flere gamblingskandaler i NIT-turneringen hvor flere spillere fra topplag ble beskyldt for kampfiksing og korrupsjon. Delvis på grunn av dette mistet de flere spillere, lag og supportere over til [[NCAA]]s «national tournament». ==== Kvinnelige ligaer ==== Basketball for kvinner hadde allerede blitt mye mer strukturert. I [[Sportsåret 1905|1905]] hadde «National Women's Basketball Commitee's Executive Commitee on Basket Ball Rules» blitt dannet. I disse reglene skulle det være seks til ni spillere per lag og elleve dommere. I [[Sportsåret 1924|1924]] ble basket for kvinner også inkludert i «The International Women's Sports Federation», og året etter ble det spilt 37 turneringer for kvinner. Fra og med 1938 ble antallet spillere redusert til seks per lag. === High school-basketballens fremgang === Før det kom distriktsskoler i USA, var skolene mye mindre. I begynnelsen av det tyvende århundret ble basketball fort en idealsport på videregående, siden det ikke trengtes mye utstyr og det var en lett sport å lære. I mange år var basketball den mest populære sporten på flere skoler i USA. I dag har antagelig hver eneste videregående skole i USA et basketballag, og det er fremdeles en populær sport. === Dannelsen av en proffliga i USA === Den første virkelige proffligaen i USA ble dannet i [[Sportsåret 1925|1925]], og het ABL ([[The American Basketball League]]). Denne ligaen var i mange år den eneste store ligaen i USA, men lagene ble for det meste styrt av promotører med lite eller ingen penger. Derfor ville dette komme til å skape problemer. En del år senere, i [[Sportsåret 1937|1937]], kom det en ny konkurrerende liga på banen ved navnet NBL ([[National Basketball League]]). Denne ligaen ble startet med 13 tidligere uavhengige lag, og sponset av de tre store amerikanske firmaene [[General Eletric]], [[Firestone]] og [[Goodyear Tire and Rubber Company|Goodyear]]. Ligaen varte i tolv år, til 1949, da den slo seg sammen med BAA ([[Basketball Association of America]]). ==== Dannelsen av NBA ==== BAA var relativt nystartet, og ble opprettet tre år tidligere, i 1946. Dette var ment som nok et forsøk på å danne en proffliga i USA. Den første kampen ble spilt i [[Toronto]], [[Canada]] mellom [[Toronto Huskies]] og [[New York Knicks|New York Knickerbockers]] den 1. november 1946. Da BAA slo seg sammen med NBL i [[Sportsåret 1949|1949]], og omdøpte seg til [[NBA]] ([[National Basketball Association]]), førte dette til en voksende popularitet som ingen hadde drømt om. NBA regnes i dag som den største profesjonelle basketballigaen i verden, når man tenker på populariteten, lønningene, talentene og den store konkurransen. Den første sesongen i 1949/50 var det 17 lag med, men allerede året etter ble dette redusert til 11. I dag er det 30 lag i NBA, hvorav et er fra Canada og resten er fra USA. Startingen av NBA åpnet også for at afroamerikanske spillere kunne spille i proffligaen. Tidligere hadde proffligaene vært kun for hvite, men nå begynte flere lag å ta inn afroamerikanske spillere på laget sitt. I dag, nesten 60 år senere består NBA av spillere fra hele verden, med flere forskjellige bakgrunner. Omtrent 80 % av spillerne i dag har afroamerikansk bakgrunn. NBA har på sine nesten 60 år oppfostret flere superstjerner som for eksempel [[George Mikan]], som regnes for å være den første superstjernen i NBA. Populariteten nådde nye høyder på 80-tallet med rivaliseringen mellom superstjernene [[Larry Bird]], som spilte for [[Boston Celtics]], og [[Magic Johnson|Earvin «Magic» Johnson]] som spilte for [[Los Angeles Lakers]]. Deres talent og rivalisering skapte stor interesse hos publikum. Da det unge og lovende talentet [[Michael Jordan]] kom til NBA og vant mesterskapet med [[Chicago Bulls]] tre på rad før han la opp, deretter vant Jordan tre på rad sesongen etter han tok comeback. Jordans ankomst, talent, karakter og faktum av hans suksess og 6 mesterskap økte NBA og basketballen populæritet til nye høgder. Dette førte til at Michael Jordan ble et av de mest kjente sportsansiktene i verden. I dag regnes Michael Jordan som den beste basketballspilleren noensinne. ==== Dannelsen av WNBA ==== I [[Sportsåret 1997|1997]] ble også [[WNBA]] (Woman National Basketball Association) grunnlagt med støtte fra NBA. Til tross for alle de tvilende som hadde liten tro på prosjektet, ble det en stor suksess i løpet av få år. Særlig på grunn av store spillere som [[Sheryl Swoopes]], [[Lisa Leslie]] og [[Sue Bird]]. WNBA er i dag veldig populært og er uten tvil også den høyeste proffligaen i verden for kvinner på samme måte som NBA er det for menn. === Internasjonaliseringen av sporten === Basketball spilles nå i hele verden for gutter og jenter i alle aldre. I Norge er det likevel ingen serie for barn under 11 år på grunn av skadene som kan påføres skjelettet i for tidlig alder. Den globale populariteten har nådd nye høyder og det kan man også se ved at flere av stjernene i NBA i dag kommer fra hele verden: Eksempler er [[Yao Ming]] fra Kina, [[Dirk Nowitzki]] fra Tyskland, [[Pau Gasol]] fra Spania og [[Tony Parker]] fra Frankrike. Den første og eneste nordmannen som har spilt i NBA til nå er [[Torgeir Bryn]], som spilte ti minutter over tre kamper for Los Angeles Clippers i 89/90-sesongen. Han var også den eneste personen med oppvekst i Skandinavia som hadde spilt i NBA inntil 2009, da [[Jonas Jerebko]] fra Sverige signerte en kontrakt med [[Detroit Pistons]]. ==== FIBA ==== «The International Basketball Federation», mer kjent på fransk som «Fédération Internationale de Basketball Amateur» ([[FIBA]]), ble grunnlagt i [[Genève]] i [[Sportsåret 1932|1932]]. Dette var to år etter at sporten hadde blitt offisielt godtatt av den olympiske komité. De første 8 landene var da [[Argentina]], [[Tsjekkoslovakia]], [[Hellas]], [[Italia]], [[Latvia]], [[Portugal]], [[Romania]] og [[Sveits]]. Den første gangen basketball var med i [[de olympiske leker]] var i [[Berlin]] i [[Sommer-OL 1936|1936]]. Da vant USA, og Canada kom på andreplass. De olympiske leker har siden den tiden vært dominert av USA, som har vunnet alle bortsett fra fire OL. Den første gangen de tapte var en veldig kontroversiell kamp, hvor de tapte for [[Sovjetunionen]] i [[München]] i [[Sommer-OL 1972|1972]]. De endte også opp som nummer tre i OL i Hellas, hvor Argentina vant. For kvinner ble basketball tatt opp i de olympiske leker første gang i [[Sommer-OL 1976|1976]] i [[Montréal]], Canada. Sovjetunionen vant de to første gullene, men etter det har det amerikanske laget dominert. USA har flest medaljer av alle. ==== VM ==== I 1948 ble det også klargjort interessen i FIBA-kongressen for å ha et verdensmesterskap for basketball hvert fjerde år mellom de olympiske leker. To år senere, i [[Sportsåret 1950|1950]] ble det første verdensmesterskap for menn avholdt i Argentina, som også vant gullet. I verdensmesterskapet, også kjent som [[FIBA World Championship]], har ikke USA vært like dominerende som i OL. De har flest medaljer sammenlagt, men har som Sovjetunionen og [[Jugoslavia]], vunnet tre gull hver. I det siste verdensmesterskapet som ble avholdt i [[Japan]] i 2006 vant [[Spania]]. I 1953, bare tre år senere, ble det første verdensmesterskapet for kvinner avholdt i [[Chile]]. Dette vant USA. ==== Utviklingen ==== I 1989 tillot FIBA å ha med profesjonelle spillere i verdensmesterskapet og de olympiske leker, så i [[Sportsåret 1992|1992]] deltok profesjonelle spillere første gang i de [[Sommer-OL 1992|olympiske leker]]. Dominansen til USA fortsatte bare enda sterkere da de presenterte sitt «[[USAs herrelandslag i basketball|Dream Team]]» bestående av mange spillere fra NBA som tidligere ikke hadde kunnet være med tidligere. Allikevel med utviklingen som hadde skjedd i flere andre land i verden, begynte lag fra andre land å slå USAs «Dream Team». Laget deres i verdensmesterskapet på hjemmebane i 2002, bestående av kun NBA-spillere, endte som nummer 6 bak Jugoslavia, Argentina, [[Tyskland]], [[New Zealand]] og Spania. Dette viser hvor god utviklingen i verden har vært, og da spesielt i [[Sør-Amerika]] og Europa de siste 10-20 årene. Fra USAs dominans på begynnelsen har det nå kommet til flere andre veldig gode landslag. === Formingen av en toppliga i Europa === ==== Mannlig toppliga ==== I 1954 innkalte sjefen for det franske magasinet [[L'Equipe]] flere av presidentene for toppklubbene i Europa til et møte etter at en av hans journalister hadde foreslått at det burde være en basketballserie for toppklubber i Europa. Ideen ble bragt videre til FIBA. Deretter ble det under Europamesterskapet i [[Bulgaria]] i 1957 lagt frem et forslag til hvordan det skulle gjøres. Det ble besluttet at alle klubbene som vant sine nasjonale serier skulle inviteres til å delta i denne nye cupen for å kjempe om Europatittelen. L'Equipe donerte en medalje, og i [[Sportsåret 1958|1958]] ble det første gang arrangert. Til å begynne med var klubbene fra de østeuropeiske landene (tidligere Sovjetunionen) dominerende. De første seks årene ble cupen vunnet av lag fra Sovjetunionen, men i begynnelsen av 60-tallet begynte også en vesteuropeisk klubb å vise styrke og vilje. Denne klubben var [[Real Madrid]], som vant gullet i 1964, 1965, 1967 og 1968. 60-tallet var også et veiskille i europeisk basketball, hvor rike vesteuropeiske klubber skulle komme til å dominere i mange år. I 1996 skiftet serien navn til FIBA [[Euroleague]]. I 1991 ble [[ULEB]] (fra fransk; Union des Ligues Européennes de Basket, på engelsk; Union of European Leagues of Basketball) startet med målet å hjelpe til med utviklingen i de profesjonelle basketballigaene i Europa. Til å begynne med var Italia, Spania og Frankrike med. Men i løpet av de neste 13 årene kom også toppseriene i Hellas, Portugal, Belgia, England, Sveits, Tyskland, Nederland, Polen, Østerrike, Litauen, Tsjekkia og Israel (da de ikke er velkommen i noen serie i Midtøsten). I 2000 brøt ULEB med FIBA-reglene og brukte regler mer likt NBA, med den nye serien for toppklubbene; Euroleague. Utrolig nok hadde aldri FIBA tatt patent på navnet Euroleague, så da denne nye serien kom, ble FIBA Euroleague nødt til å skifte navn til FIBA Suproleague etter en rettssak hvor de tapte retten til navnet. Derfor var det i sesongen 2000/01 to serier for toppklubbene i Europa hvor alle de store klubbene ble delt i mellom dem. I mai 2001 hadde altså Europa to Europamestere for klubb-basketball. Lederne fra FIBA og ULEB forsto at de måtte finne en løsning på dette, så etter en del forhandlinger ble de enige om at ULEB skulle ha kontroll over konkurransen mellom klubber, mens FIBA skulle ha kontroll over landslagskonkurranser som Europamesterskapet, verdensmesterskapet og de olympiske leker. Alle lagene som da hadde spilt i FIBA Suproleague 2000/01 gikk over til ULEBs Euroleague, og det ble bestemt at dette var den øverste konkurransen for klubber i Europa. Året etter, i sesongen 2002/03, ble ULEB Cup dannet som en serie for annenrangs profesjonelle klubber i Europa som ikke klarte å kvalifisere seg til Euroleague. ==== Kvinnelig toppliga ==== I 1959 ble det også arrangert klubbmesterskap for kvinnelige toppklubber i Europa, da det hadde vært en stor suksess for herrene. Derfor ble det også bestemt at det måtte være en konkurranse for de kvinnelige toppklubbene i Europa. I [[Sportsåret 1959|1959]] ble det første europamesterskapet for kvinner arrangert med ti klubber, som førte til at og [[Slavia Sofia]] fra Bulgaria slo [[CSKA Moscow]] i finalen. Fra og med det neste mesterskapet i 1960 fram til 1982 vant [[Daugava Riga]] fra Sovjetunionen 18 ganger. I 1996 skiftet serien navn til [[Euroleague Women]], som det heter fremdeles. === Basketball i Norge === [[Ullern Basketball Klubb]] på [[Østlandet]] er den eldste norske basketballklubben og ble stiftet 1. desember 1956. Sporten hadde da blitt bragt hit av norske studenter som hadde studert i USA. Til å begynne med ble sporten kun spilt på universiteter og videregående skoler. De første årene var amerikanske mormoner aktive i organisering og som trenere og spillere. Den første hovedserien ble da også kalt [[mormonerserien]] og startet i [[Sportsåret 1962|1962]]. NBBF ([[Norges Basketballforbund]]) ble stiftet i [[Sportsåret 1968|1968]], tolv år etter at Ullern hadde blitt stiftet. Til da hadde basketball bare vært organisert som et utvalg under [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité]]. I 1968 hadde Norge 21 klubber og 900 registrerte spillere{{tr}}. Det har hele tiden vært hovedserier for kvinner og menn i Norge fram til nå, men i 2000 ble [[BLNO]] stiftet med mål om å bedre det sportslige nivået i norsk basket, og å få opp interessen i media ved å lage mer show ut av kampene. Det ble også inngått avtaler med [[TV 2]] om å vise kampene på TV, noe som ble en suksess. Allerede første året var snittet på tilskuere for alle lag som spilte i BLNO på 900, noe som var en 88 % økning fra tidligere år, likevel besluttet TV2 å ikke vise noen flere enn de viktigste kampene etter 2008/09-sesongen. I sesongen 2009/10 var det 9 lag i BLNO. Nå finnes det basketballklubber i alle fylker. NBBF har satt seg som mål at basketball skal være en av de raskest økende sportene i Norge. Forbundet tok i bruk [[BBall]] i 2011 og vedtok en [[Helhetlig Sportslig Strategi (HSS)]] i 2012. Det er syv lag i BLNO i 2012: Ammerud Basket, Asker Aliens, Bærum Basket, Centrum Tigers, Frøya Basket, Gimle BBK og Tromsø Storm. Frøya Basket vant serien og sluttspillgullet i 2011–2012-sesongen. Frøya mottok også Årets klubb-pokalen som gullvinner i klassene i U12, U14, U15 Jenter, U15 Gutter og BLNO. ==== Landslaget ==== [[Norges herrelandslag i basketball|Norges landslag]] har eksistert siden midten av 60-tallet, da det spilte sin første kamp og tapte for [[Islands herrelandslag i basketball|Island]] i 1966. Opp gjennom årene har de prøvd å kvalifisere seg til europamesterskapet flere ganger, men har aldri klart dette. Norge meldte seg inn i FIBA i 1968, samme år som NBBF ble stiftet. Den største tiden for Norge var på slutten av 80-tallet da de klarte å kvalifisere seg til kvalifiseringen til de olympiske leker i 1988, men klarte ikke å kvalifisere seg. På denne tiden spilte [[Torgeir Bryn]] for landslaget. Laget hadde også to amerikanerne med norske foreldre; Arild Beck og Haakon Austefjord, som begge fikk sin skolering av basketball i USA da de vokste opp der. Det norske landslaget deltar hvert år i det nordiske mesterskapet, men har heller aldri klart å hevde seg noe særlig her. Lag som Sverige, Danmark og Finland har vært bedre. Norge deltar også i nordisk mesterskap for alderbestemte landslag og har vunnet gull i klassen for U18 herrer i 2008 og bronse for U18 herrer i 2007.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon