Redigerer Böhmen (avsnitt)

=== Husittiske Böhmen ===
[[Fil:Tabor CZ aerial old town from north B1.jpg|thumb|De mer ekstreme husitter ble kjent som taboritter etter byen Tábor som var deres sentrum. Flyfoto av gamlebyen sett fra nord.]]

I løpet av [[konsilet i Konstanz]] i 1415 ble [[Jan Hus]], rektor ved Karlsuniversitetet og en framtredende reformator og religiøs tenker, dømt til dømt til å bli brent levende som [[kjetter]]. Dommen ble vedtatt til tross for det faktum at Hus var gitt formell beskyttelse av keiser [[Sigismund av Det tysk-romerske rike]] før han reiste til kirkemøtet. Hus var blitt invitert til møte ved konsilet for å forsvare seg selv og de tsjekkiske posisjoner i en religiøs domstol, men med keiserens godkjennelse ble han henrettet den 6. juli 1415.<ref> [«Eyewitness report from the event site. How was executed Jan Hus»], ''Nezavisle ceske elektronicke noviny''</ref> Henrettelsen av Jan Hus, foruten fem påfølgende pavelige korstog mot tilhengere av ham, tvang böhmerne til å forsvare seg selv. Deres forsvar og opprør mot [[den katolske kirke|katolikker]] er kjent som [[husittkrigene]]<ref> Naillon, Erin (1. juli 2011): [https://www.private-prague-guide.com/article/hussite-wars/ «Hussite Wars»], Private Prague Guide</ref> Jan Hus ble en forløper til reformasjonen i Böhmen og «legemliggjorde alle håp til hele tsjekkiske folk».<ref> [https://www.museeprotestant.org/en/notice/jan-hus-1369-1415-and-the-hussite-wars-1419-1436/ «Jan Hus (1369-1415) and the Hussite wars (1419-1436)»], Museeprotestant.org</ref>

Opprøret mot de keiserlige styrkene ble ledet av en tidligere leiesoldat, [[Jan Žižka]] fra [[Trocnov]]. Som leder av husitthæren benyttet han innovativ taktikk og våpen, slik som [[haubits]]er, [[pistol]]er, og befestede vogner, noe som var revolusjonerende i samtiden, og det etablerte Žižka som en stor general som aldri tapte et slag.<ref> Mclaughlin, William (6. februar 2016): [https://www.warhistoryonline.com/featured/jan-zizka-blind-undefeated-general-hussite-wars.html «Jan Žižka: The Blind and Undefeated General of the Hussite Wars»], ''War History''</ref>

[[Fil:Skupina bratrských vojevůdců.jpg|thumb|Slaget ved Lipany i 1434, maleri av Luděk Marold, 1898.]]
Etter at Žižka døde i 1424 tok [[Andreas Prokop]] over kommandoen av hæren og under hans ledelse var husittene seierrike i ytterligere ti år til ren skrekk for det katolske Europa. Husittenes sak ble gradvis splittet i to fraksjoner, de moderate [[utrakvisme|utrakvistene]] (fra latin utraque, «begge deler») som kjempet for at lekmenn skulle få ta del i [[nattverd]]en i begge former, det vil si både brød og vin) og de mer uforsonlige [[Taboritter|taborittene]] (som har navn etter byen [[Tábor]]). Utrakvistene begynte å forhandle om en avtale med den katolske kirke og opplevde de radikale synspunktene til taborittene smakløse. Grunnet krigstretthet greide utrakvistene å beseire taborittene i [[slaget ved Lipany]], øst for Praha, i 1434. Keiser Sigismund uttalte etter slaget at «kun böhmere kan beseire böhmere.»<ref> [«’Only the Bohemians could defeat the Bohemians’ - the Battle of Lipany and the end of the Hussite Wars»], ''Once Upon a Time...''</ref> Slaget betydde slutten på husittkrigen.<ref> [http://www.bellum.cz/en/battle-of-lipany.html «Battle of Lipany 30th May 1434»], ''Bellum''</ref>

Til tross for en tilsynelatende seier for katolikkene var de bøhmske utrakvistene fortsatt sterke nok til å forhandle religionsfrihet i 1436. Det skjedde i [[Basel]] i [[Sveits]] hvor det ble erklært fred og frihet mellom katolikker og utrakvister. Det varte dog bare en viss tid da pave [[Pius II]] erklærte avtalen for ugyldig i 1462.

I 1458 ble [[Georg av Podiebrad]] (tsjekkisk: ''Jiří z Poděbrad'') valgt til å overta kongetronen i Böhmen. Han var tsjekkernes eneste husittiske konge og huskes for han forsøkte å oppnå varig fred ved å danne et felleseuropeisk «kristent forbund» som skulle samle alle statene i Europa til et samfunn basert på religion. I forhandlingsprosessen utnevnte han adelsmannen Zdeněk Lev av Rožmitál til å reise rundt i de europeiske hoffene og inngå samtaler. Det skjedde ikke. Alle forsøk på å oppnå fred med pavedømmet i Roma strandet på pavens uforsonlighet, men Pius II plan om et korstog mot Böhmen lyktes heller ikke. Etter at Pius II døde i 1462 forsøkte kong Georg på nytt, men den nye pave [[Paul II]] viste seg som en like uforsonlig og umedgjørlig. Georgs radikale fredsforslag kan betraktes som et forslag før sin tid av en europeisk union,<ref> Beaune, Colette (1994): [http://chretienssocietes.revues.org//index68.html «Chrétienté et Europe: le projet de Georges de Podiebrad au xve siècle»], i: ''Chrétiens et sociétés'', '''1'''</ref><ref> Le Goff, Jacques (2005): ''The Birth of Europe'', Malden, MA: Blackwell</ref> og som en historisk visjon om en europeisk enhet som var en forløper til [[Den europeiske union]] (EU).<ref>Smith, Anthony D. (januar 1992): «National Identity and the Idea of European Unity» i: ''International Affairs'', '''68'''(1), s. 55–76</ref>