Redigerer Australia (avsnitt)

== Demografi ==
{| class="wikitable"  style="float:right; margin-left:0.8em; margin-bottom:0.4em;font-size:90%;clear:right"
! colspan="3" | '''Befolkningsutvikling'''<ref>{{kilde www| tittel = AUSTRALIA: population growth of the whole country| url = http://populstat.info/Oceania/australc.htm| besøksdato = 2008-07-22| utgiver = populstat.info| arkiv-dato = 2008-05-21| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080521101533/http://populstat.info/Oceania/australc.htm| url-status=død}} Tall fra før 1900 inkluderer ikke urbefolkningen.</ref>
|-
! År || Befolkning || Økning<sup>1</sup>
|-
| style="text-align:center;"| 1788 || style="text-align:right;"| 900 || style="text-align:center;"|&nbsp;—
|-
| style="text-align:center;"| 1800 || style="text-align:right;"| 5&nbsp;200 || style="text-align:right;"| 15,7 %
|-
| style="text-align:center;"| 1850 || style="text-align:right;"| 405&nbsp;400 || style="text-align:right;"| 9,1 %
|-
| style="text-align:center;"| 1900 || style="text-align:right;"| 3&nbsp;765&nbsp;300 || style="text-align:right;"| 4,6 %
|-
| style="text-align:center;"| 1910 || style="text-align:right;"| 4&nbsp;525&nbsp;100 || style="text-align:right;"| 1,9 %
|-
| style="text-align:center;"| 1920 || style="text-align:right;"| 5&nbsp;411&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,8 %
|-
| style="text-align:center;"| 1930 || style="text-align:right;"| 6&nbsp;501&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,9 %
|-
| style="text-align:center;"| 1940 || style="text-align:right;"| 7&nbsp;078&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 0,9 %
|-
| style="text-align:center;"| 1950 || style="text-align:right;"| 8&nbsp;307&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,6 %
|-
| style="text-align:center;"| 1960 || style="text-align:right;"| 10&nbsp;392&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 2,3 %
|-
| style="text-align:center;"| 1970 || style="text-align:right;"| 12&nbsp;663&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 2,0 %
|-
| style="text-align:center;"| 1980 || style="text-align:right;"| 14&nbsp;726&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,5 %
|-
| style="text-align:center;"| 1990 || style="text-align:right;"| 17&nbsp;169&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,5 %
|-
| style="text-align:center;"| 2000 || style="text-align:right;"| 19&nbsp;169&nbsp;100 || style="text-align:right;"| 1,1 %
|-
| style="text-align:center;"| 2010 || style="text-align:right;"| 21&nbsp;620&nbsp;000 || style="text-align:right;"| 1,3 %
|-
| colspan= "3" | <sup>1</sup> Gjennomsnittlig økning per år i løpet av perioden beregnet i henhold til [[CAGR]].
|}
Hoveddelen av Australias 24,6 millioner innbyggere stammer fra kolonitidens bosettere og den etterfølgende immigrasjonen fra [[Europa]], først og fremst fra [[Storbritannia]] og [[Irland]]. Befolkningen har firedoblet seg siden slutten av [[andre verdenskrig]],<ref>{{kilde www |url = http://www.abs.gov.au/AUSSTATS/abs@.nsf/DetailsPage/3105.0.65.0012006?OpenDocument|tittel = 3105.0.65.001—Australian Historical Population Statistics, 2006|besøksdato = 18. september 2007|dato= 23. mai 2006|format = [[Microsoft Excel|XLS]]|utgiver = [[Australian Bureau of Statistics]]|sitat = Australian population: (1919) 5,080,912; (2006) 20,209,993}}</ref> godt hjulpet av et ambisiøst immigrasjonsprogram, noe som har innebåret at nesten hver fjerde australier (23,1&nbsp;prosent) ikke er født i Australia.<ref name="Immigration">{{kilde www |url = http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2698.htm|tittel = Background note: Australia|utgiver = US Department of State|besøksdato = 19. mai 2007}}</ref> De fleste immigrantene er godt utdannet,<ref name="immig">{{kilde www|url = http://www.immi.gov.au/media/fact-sheets/20planning.htm|tittel = Australian Immigration Fact Sheet|utgiver = Immi.gov.au|besøksdato = 2014-07-10|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20120711220926/http://www.immi.gov.au/media/fact-sheets/20planning.htm|arkivdato = 2012-07-11|url-status=død}}</ref> men til innvandrerne hører også familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere samt [[flyktning]]er.<ref name="immig"/> Av den fjerdedelen som er født i andre land kommer de fem største gruppene fra Storbritannia, [[New Zealand]], [[Italia]], [[Vietnam]] og [[Kina]].<ref name="Year Book 2005" /><ref>{{kilde www|url=http://elecpress.monash.edu.au/pnp/free/pnpv7n4/v7n4_3price.pdf |tittel=Australian Population: Ethnic Origins |format=PDF |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050415074055/http://elecpress.monash.edu.au/pnp/free/pnpv7n4/v7n4_3price.pdf |arkivdato=2005-04-15 }}</ref> Siden politikken ''[[White Australia]]'' ble avskaffet 1973 har flere initiativ av staten blitt gjennomført for å oppmuntre sameksistens mellom ulike raser i samfunnet i en ny policy basert på [[multikulturalisme]].<ref>{{kilde www|url=http://www.immi.gov.au/facts/06evolution.htm |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060417082610/http://www.immi.gov.au/facts/06evolution.htm |arkivdato=2006-04-17 |tittel=The Evolution of Australia's Multicultural Policy |besøksdato=18. september 2007 |utgiver=Department of Immigration and Multicultural and Indigenous Affairs |dato=2005 |url-status=død }}
</ref>

[[Fil:Surfers Paradise Beach Queensland.jpg|thumb|left|Nesten tre fjerdedeler av australierne bor i storbyer og kystnære områder. Stranden er en viktig del av den australske identiteten.<ref>[http://www.cultureandrecreation.gov.au/articles/beach/ The Beach]   {{Wayback|url=http://www.cultureandrecreation.gov.au/articles/beach/ |date=20100226144234 }}, www.cultureandrecreation.gov.au. Besøkt 31. januar 2009</ref>]]

I 2008–2009 økte Australia kraftig sin innvandring til omtrent 300&nbsp;000 per år, det høyeste nivået siden immigrasjonsmyndighetene ble dannet etter andre verdenskrig.<ref>[http://www.abc.net.au/lateline/content/2007/s2272014.htm Immigration intake to rise to 300,000], 11/06/2008</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20090226132427/http://www.news.com.au/story/0%2C23599%2C23714642-421%2C00.html 300,000 skilled workers needed - Evans]</ref> Tilsvarende tall for 2006-2007 var 131&nbsp;000 invandrere.<ref>[https://web.archive.org/web/20071201013657/http://www.minister.immi.gov.au/media/media-releases/2006/v06297.htm Settler numbers on the rise]</ref>

Urbefolkningen, [[Aboriginer|aboriginene]] fra fastlandet og øyboere på [[Torres Strait Islands]], var i 2001 på totalt 410&nbsp;000(2,2&nbsp;prosent av den totale befolkningen), noe som er en kraftig økning fra folketellingen i 1976 som viste på en urbefolkning på cirka 116&nbsp;000. Urbefolkningen har blitt rammet av en høyere andel arbeidsløshet og fengselsdommer, lavere utdanningsnivå og en forventet levealder som er omtrent 17 år kortere enn den øvrige befolkningen.<ref name="Year Book 2005">Australian Bureau of Statistics. [http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@.nsf/94713ad445ff1425ca25682000192af2/1a79e7ae231704f8ca256f720082feb9!OpenDocument Year Book Australia 2005]</ref>

På samme måte som i mange andre utviklede industriland, opplever Australia en dreining mot en stadig eldre befolkning, med flere pensjonister og færre i arbeidsfør alder. I 2004 var snittalderen i befolkningen 38,8 år.<ref>Parliament of Australia, Parliamentary Library (2005). [https://web.archive.org/web/20060422025420/http://www.aph.gov.au/Library/pubs/rn/2004-05/05rn35.pdf Australia’s aging workforce]</ref> En stor del av australierne (759&nbsp;849 under 2002–2003) bor utenfor Australia.<ref>Parliament of Australia, Senate (2005). [http://www.aph.gov.au/Senate/committee/legcon_ctte/expats03/ Inquiry into Australian Expatriates]   {{Wayback|url=http://www.aph.gov.au/Senate/committee/legcon_ctte/expats03/ |date=20080708224653 }}</ref>

=== Urbanisering === 
[[Fil:Melbourne skyline sor.jpg|thumb|left|[[Melbourne]]]]
{{utdypende|Liste over byer i Australia}}
Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden – omkring 75 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.<ref>{{Citation| year =2006| title = 1301.0 - Year Book Australia, 2006 | publisher = [[Australian Bureau of Statistics]]| url =http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@.nsf/Previousproducts/1301.0Feature%20Article72006?opendocument&tabname=Summary&prodno=1301.0&issue=2006&num=&view=| accessdate =29.10.2012}}</ref> Flesteparten av disse bor i de 8 største byene: [[Sydney]], [[Melbourne]], [[Brisbane]], [[Perth (Australia)|Perth]], [[Adelaide]], [[Gold Coast]], [[Newcastle (New South Wales)|Newcastle]] og [[Canberra]].

=== Språk ===
Australia har ikke et offisielt språk ''de jure'', men [[engelsk]] anses for å være det ''de facto'' offisielle og nasjonale språket.<ref name="language">{{kilde www|tittel=Pluralist Nations: Pluralist Language Policies? |verk=1995 Global Cultural Diversity Conference Proceedings, Sydney |url=http://www.immi.gov.au/media/publications/multicultural/confer/04/speech18b.htm |besøksdato=2009-01-11 |utgiver=[[Department of Immigration and Citizenship (Australia)|Department of Immigration and Citizenship]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081220020910/http://www.immi.gov.au/media/publications/multicultural/confer/04/speech18b.htm |arkivdato=2008-12-20 }} "English has no de jure status but it is so entrenched as the common language that it is de facto the official language as well as the national language."</ref> [[Australsk engelsk]] er den lokale varianten av det engelske språket med en egen uttale og vokabular (noen særaustralske ord har senere blitt overført til andre varianter av det engelske språket). Lokale forskjeller innen den australske engelsken er likevel mindre enn for både britisk og amerikansk engelsk. Grammatikk og staving bygger for en stor del på den britiske engelsken. Ifølge folketellingen i 2001, er engelsk det eneste språket som tales i hjemmet for 80&nbsp;prosent av befolkningen. De vanligste språkene etter dette er kinesisk (2,1&nbsp;prosent), italiensk (1,9&nbsp;prosent) og gresk (1,4&nbsp;prosent). En stor del av de senere innvandrerne er tospråklige.

Det anses å ha vært mellom 200 og 300 [[australske språk]] før den europeiske koloniseringen. Bare omkring 70 av disse språkene har overlevd, og samtlige, unntatt 20, anses for å være [[truede språk|truet]]. Ulike australske språk er i dag første språk for omtrent {{formatnum:50000}} (0,25&nbsp;prosent) av befolkningen. Australia har et eget [[tegnspråk]] kalt [[auslan]] som er førstespråk for omkring 6&nbsp;500 døve.

[[Fil:Barossa Valley South Australia.jpg|left|thumb|Den vinproduserende dalen [[Barossa Valley]] i South Australia. Færre enn 15&nbsp;prosent av australierne bor på landsbygda.]]

=== Religion ===
[[Fil:Hermannsburg NT.jpg|thumb|Hermannsburg Lutheran Church, en [[luthersk]] kirke midt på kontinentet, i [[Nordterritoriet]]. Hermannsburg ble grunnlagt i 1877 av to lutherske misjonærer fra [[Tyskland]] som hadde reist fra Bethany i [[Sør-Australia]]. De ga den navnet til den tyske byen Hermannsburg. I 1891 forlot de to misjonærene bosetningen. I 2006 var fortsatt bosetningen dominert av [[aboriginer]], men 85,1 % av befolkningen var kristne i et område som tidligere var dominert av [[australsk mytologi]].]]

Australia har ingen [[statsreligion]]. Ifølge folketellingen i 2016 var rundt 52,1 % av befolkningen [[kristendom|kristne]]. Av disse var 22,6 % [[Den katolske kirke|katolikker]] og 13,3 % [[Den anglikanske kirke|anglikanere]]. 30,1 % oppgav at de ikke tilhørte noen religion, mens 9,6 % ikke svarte på spørsmålet. Bare rundt 8,2 % tilhørte ikke-kristne trossamfunn. Den raskest voksende og nest største religionen i Australia er [[buddhisme]], etterfulgt av [[islam]] og [[hinduisme]]. Totalt bekjente knapt 8,2&nbsp;prosent seg til ikke-kristne religioner.<ref>[http://www.censusdata.abs.gov.au/CensusOutput/copsub2016.NSF/All%20docs%20by%20catNo/2016~Community%20Profile~036/$File/GCP_036.zip?OpenElement 2016 Census of Population and General Community (Sheet G14)] {{Wayback|url=http://www.censusdata.abs.gov.au/CensusOutput/copsub2016.NSF/All%20docs%20by%20catNo/2016~Community%20Profile~036/$File/GCP_036.zip?OpenElement |date=20171010154359 }} Australian Bureau of Statistics</ref>

Undersøkelser har vist at Australia er et av de minst religiøse landene, og religion anses ikke som en viktig del av mange australiernes liv.<ref>Morris, Lindy. [http://www.smh.com.au/news/world-youth-day/gods-ok-its-just-the-religion-bit-we-dont-like/2008/07/10/1215658037568.html God's OK, it's just the religion bit we don't like] (2008), ''Sydney Morning Herald''. Besøkt 5. januar 2008.</ref> Som i mange vestlige land besøker få innbyggere gudstjenester og denne andelen minker.<ref>[http://www.ad2000.com.au/articles/2004/apr2004p3_1581.html National Church Life Survey: church-going declines further]   {{Wayback|url=http://www.ad2000.com.au/articles/2004/apr2004p3_1581.html |date=20100922131035 }}, www.ad2000.com.au. Besøkt 5. januar 2008.</ref> I 2004 besøkte i gjennomsnitt 1,5 millioner (7,5&nbsp;prosent av befolkningen) gudstjenester ukentlig.<ref>[http://www.ncls.org.au/default.aspx?docid=2250&track=82083 NCLS releases latest estimates of church attendance], National Church Life Survey, Media release, 28. februar 2004</ref>

=== Utdanning === 
Skolebarn begynner sin utdanning når de er 5-6 år gamle. Australia har en allmenn skoleplikt på totalt 11 år, med unntak av South Australia og Tasmania som har 10 år, etterfulgt av 2 valgfrie år. Dette har ført til en andel lese- og skrivedyktige på 99&nbsp;prosent. [[Programme for International Student Assessment|PISA]] (''Programme for International Student Assessment''), koordinert av [[OECD]], har rangert Australias utdanning som den åttende beste av de 30 medlemmene i OECD.<ref>{{kilde www |url = http://www.oecd.org/dataoecd/42/8/39700724.pdf|tittel = OECD 42/8/39700724|format = PDF}}</ref> Staten har bidratt økonomisk til opprettelsen av Australias 38 universiteter og også flere av de private universitetene som har blitt etablert mottar statlig finansiering. Det finnes også et system av yrkes- og fagutdanninger kalt ''TAFE Institutes''. Rundt 58&nbsp;prosent av australierne i alderen 25 til 64 år har en aller annen form for yrkes- eller universitetsutdanning.<ref name="Year Book 2005" /> Andelen utenlandske studenter i australske universiteter og høgskoler er den høysete av alle OECD-land.<ref>[http://www.ecs.org/html/offsite.asp?document=http%3A%2F%2Fwww%2Eoecd%2Eorg%2Fdataoecd%2F20%2F25%2F35345692%2Epdf Education at Glance 2005]   {{Wayback|url=http://www.ecs.org/html/offsite.asp?document=http%3A%2F%2Fwww.oecd.org%2Fdataoecd%2F20%2F25%2F35345692.pdf |date=20130723201800 }} by [[OECD]]: Percentage of foreign students in tertiary education.</ref>