Redigerer Augustus (avsnitt)

==== Proskripsjoner ====
[[Fil:Antony with Octavian aureus.jpg|miniatyr|Romersk ''[[aureus]]'' med portrettene av [[Markus Antonius]] (venstre) og Octavius (høyre), utstedt i 41 f.Kr. for å feire etableringen av [[Det andre triumvirat]] bestående av Octavius, Antonius og [[Marcus Aemilius Lepidus]] i 43 f.Kr. begge sider av mynten bar inskripsjonen «III VIR R P C», i betydningen «En av Tre Menn for Reguleringen av Republikken».<ref>Sear, David R.: [http://www.davidrsear.com/academy/roman_legends.html «Common Legend Abbreviations On Roman Coins»]</ref>]]
I et møte i nærheten av [[Bologna]] i oktober 43 f.Kr. dannet Octavius, Antonius og Lepidus en [[junta]] eller militært diktatur som ble kalt for [[Det andre triumvirat]].<ref name="eck 15"/> Denne likeframme tilegnelsen av særskilt makt varte i fem år. Den ble støttet av en lov som ble vedtatt av [[plebeier]]ne, det i motsetningen til [[Det første triumvirat]] som ble opprettet av [[Pompeius]], [[Julius Cæsar]] og [[Marcus Licinius Crassus]].<ref name="eck 15">Eck (2003), s. 15.</ref><ref>Scullard (1982), s. 163.</ref> De tre satte deretter i gang [[proskripsjon]]er hvor angivelig 300 senatorer og 2000 [[Ridder (romersk)|equites]] (riddere) ble utropt som fredløse og fratatt sine eiendommer og, for de som ikke klarte å rømme, også deres liv.<ref name = "eck 16"/> Beregningen om at 300 senatorer ble proskribert er blitt gitt av historikeren [[Appian]], skjønt den litt tidligere historiker [[Titus Livius]] har hevdet at kun 130 senatorer ble proskribert.<ref>Southern (1998), ss. 52–53.</ref> Denne bestemmelse ble utstedt av triumviratet og var motivert delvis av behovet for å skaffe penger for å betale soldatenes lønninger i de kommende stridighetene mot Cæsars mordere, [[Marcus Junius Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus]].<ref>Scullard (1982), s. 164.</ref> Belønninger for deres pågripelse var drivkraft for romere til å fange inn de som var proskribert, mens eiendeler og eiendommer til de som ble arrestert ble tatt av triumviratet.<ref name="eck 16">Eck (2003), s. 16.</ref>

Ettertidens romerske historikere har gitt motstridende redegjørelser til omfanget av om triumviratet var direkte ansvarlig for proskripsjonene og drapene. Imidlertid er kildene enige om at proskripsjonene var et middel for alle de tre fraksjonene til å få fjernet politiske fiender.<ref name="scott 1933 19 20">Scott (1933), ss. 19–20.</ref> [[Marcus Velleius Paterculus]] hevdet at Octavius forsøkte å unngå å proskribere øvrighetspersoner mens Lepidus og Antonius kan tilskrives å ha satt dem i gang.<ref name="scott 1933 19"/> [[Dio Cassius]] forsvarte Octavius og hevdet at han forsøkte å spare så mange som mulig, mens Lepidus og Antonius, ettersom de var eldre og hadde vært involvert i politikken lengre, hadde flere fiender å gjøre opp med.<ref name="scott 1933 19"/> Denne påstanden ble avvist av Appian som opprettholdt at Octavius hadde samme interesse som Lepidus og Antonius i å utradere sine fiender.<ref name="scott 1933 20">Scott (1933), s. 20.</ref> [[Sveton]] presenterte en framstilling hvor Octavius i begynnelsen var motvillig i forhold til å proskribere myndighetspersoner, men forfulgte uansett sine fiender med større iherdighet enn de to andre.<ref name="scott 1933 19 20"/> [[Plutark]] beskrev proskripsjonene som hensynsløse og som morderisk fjerning av venner og familie av Octavius, Lepidus og Antonius. Eksempelvis tillot Octavius proskripsjonen av sin allierte [[Cicero]], Antonius lot sin onkel på morsiden, [[Lucius Julius Caesar IV]], proskriberes, og Lepidus lot sin bror [[Lucius Aemilius Lepidus Paullus|Paulus]], proskriberes.<ref name="scott 1933 19">Scott (1933), s. 19.</ref>