Redigerer Audrey Hepburn (avsnitt)

=== 1953–1957: Gjennombrudd med ''Prinsesse på vift'' ===
[[Fil:Audrey Hepburn and Gregory Peck on Vespa in Roman Holiday trailer (cropped).jpg|mini|Hepburn og [[Gregory Peck]] i ''[[Prinsesse på vift]]'' (1953).]]
[[Fil:Sabrina2.jpg|mini|Hepburn i ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' (1954).]]

Hepburns første hovedrolle var i [[William Wyler]]s romantiske komedie ''[[Prinsesse på vift]]'' i 1953.{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}} Hun spilte Ann, en ung og frustrert prinsesse som ønsker å se verden. En natt mens hun besøker Roma, smyger hun seg ut av soveværelset sitt og tilbringer en dag med journalisten Joe Bradley ([[Gregory Peck]]). Filmen ble en kinosuksess, og Hepburn ble en verdensstjerne over natten.{{sfn|Woodward|1993|s=139}} Hun fikk god kritikk for rollen, og [[A.H. Weiler]] fra ''[[The New York Times]]'' skrev at Hepburn «er en slank, alveaktig og lengselsfull skjønnhet, vekselvis kongelig og barnlig i sin dype forståelse av nyfunne enkle gleder og kjærlighet. Selv om hun anerkjenner slutten på affæren i et tappert smil, forblir hun en sørgelig ensom figur som står foran en trykkende fremtid.»<ref name=weilerelfin>{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=940DE6DA153EE53BBC4051DFBE668388649EDE |title='Roman Holiday' at Music Hall Is Modern Fairy Tale Starring Peck and Audrey Hepburn |first=A.W. |last=Weiler |work=[[The New York Times]] |date=28. august 1953 |accessdate=19. februar 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110811011154/http://movies.nytimes.com/movie/review?res=940DE6DA153EE53BBC4051DFBE668388649EDE |archivedate=11. august 2011 |url-status=live}}</ref> Hepburn vant en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]], en [[Golden Globe]] og [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rolletolkningen.{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}}{{sfn|Woodward|1993|s=141–142}} Filmnettstedet [[Montages]] har senere beskrevet rolleskildringen og gjennombruddets omfang:

{{sitat|Og selv så mange år senere er det da også [Hepburns] innsats som hever et ellers ganske banalt manus til noe helt eksepsjonelt og evig besnærende. Det handler kanskje først og fremst om Hepburns evne til å gjøre prinsesse Ann til en tilgjengelig karakter. [...] Hepburns noe merkverdige og tidvis nesten infantile fremtoning, enda tydeligere i ''[[Frokost hos Tiffanys (film)|Breakfast at Tiffany’s]]'' fra nesten ti år senere, byr i så måte på en helt nødvendig dimensjon. På et nivå er hun magisk tiltrekkende og seksuelt ladet som få andre i filmhistorien. Men samtidig har hun noe uskyldig og sårt over seg; en følelse av at hun må tas vare på og beskyttes mot både seg selv og sine omgivelser. Ja, jeg innser at dette siste har mye å gjøre med datidens kjønnsroller, men Hepburn vet ihvertfall å bruke dette til stor effekt i en karakter som dermed også får en dimensjon av nabojentas gjenkjennelighet. [...] [''Prinsesse på vift''] var starten på en karriere som på mange måter ble en balansegang nettopp mellom prinsessen og nabojenta, men som altså startet med et gjennombrudd som den dag i dag vel ikke har sett sitt like.<ref name=Montages-prinsesse>{{cite news |url=http://montages.no/2011/11/roman-holiday-1953/ |title=Roman Holiday (1953) |first=Eirik Smidesang |last=Slåen |work=[[Montages]] |date=15. november 2011 |accessdate=19. februar 2017}}</ref>}}

Skuespilleren skrev etter hvert under på en filmkontrakt med [[Paramount Pictures]] med en klausul som ga henne tid til å spille teater.{{sfn|Woodward|1993|s=112}}{{Sfn|Gitlin|2009|p=47–48}} Hepburns neste film var [[Billy Wilder]]s romantiske komedie ''[[Sabrina (1954)|Sabrina]]'' (1954), om to brødre ([[Humphrey Bogart]] og [[William Holden]]) som begge forelsker seg i sjåførens vakre datter (Hepburn).{{sfn|Woodward|1993|s=144}} Hun ble nominert til en BAFTA-pris og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen.<ref name="BAFTA">{{Cite web|title=Søk: Audrey Hepburn|publisher=[[BAFTA|British Academy of Film og Television Arts]]|url=http://awards.bafta.org/keyword-search?keywords=audrey+hepburn|accessdate=2017-02-19}}</ref>{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}} [[Bosley Crowther]] fra ''The New York Times'' roste Hepburns rolletolkning og kalte henne «en ung dame med et ekstraordinært utvalg av følsomme og bevegelige uttrykk innenfor en såpass skjør og trang ramme».<ref>{{cite news |url=https://movies.nytimes.com/movie/review?res=9406E3DF1238E23BBC4B51DFBF66838F649EDE |work=[[The New York Times]] |first=Bosley |last=Crowther |title=Screen: 'Sabrina' Bows at Criterion; Billy Wilder Produces and Directs Comedy |date=23. september 1954 |accessdate=19. februar 2017 }}</ref>

I 1954 vendte hun tilbake til [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] med fantasyskuespillet ''[[Undine (skuespill)|Undine]]''. Hun spilte vannymfen Undine, som forlater hjemmet sitt og forelsker seg i et menneske ([[Mel Ferrer]]).{{Sfn|Gitlin|2009|p=47–48}}{{sfn|Woodward|1993|s=156}} Brooks Atkinson fra ''The New York Times'' skrev at «Undine er en komplisert [rollefigur]. Den er sammensatt av abstrakte elementer. [...] På en eller annen måte klarer Hepburn å oversette [disse elementene] til teaterspråket uten å bli kunstnerisk eller bråmoden. Hun tilbyr en pulserende rolleskildring som er elegant og fortryllende, disiplinert av et instinkt for teaterscenens virkelighet».{{Sfn|Gitlin|2009|p=49}} Hepburn ble belønnet med en [[Tony Award]] for arbeidet.{{Sfn|Gitlin|2009|p=49}}{{sfn|Woodward|1993|s=158}}

Hepburn hadde ingen filmroller i 1955, men vant likevel publikumsprisen [[Henrietta World Film Favorite]].<ref name="GG">{{Cite web|title=Audrey Hepburn|publisher=[[Golden Globe|Hollywood Foreign Press Association]]|url=http://www.goldenglobes.com/person/audrey-hepburn|accessdate=2017-02-19}}</ref>{{sfn|Woodward|1993|s=174}} Hun ble nominert til en BAFTA-pris og en Golden Globe for rollen som Natasha Rostova i dramafilmen ''[[Krig og fred (1956)|Krig og fred]]'' (1956), en filmatisering av [[Leo Tolstoj]]s roman ''[[Krig og fred]]''.<ref name="BAFTA"/>{{Sfn|Gitlin|2009|p=55}} I en artikkel for ''[[The Guardian]]'' fra 2016 skrev Clive James at filmen «fortsatt har styrke i dag fordi Audrey Hepburn [...] var en troverdig Natasha».<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/tv-and-radio/2016/feb/13/clive-james-bbc-war-and-peace-measure-up |work=[[The Guardian]] |first=James |last=Clive |title=Clive James: how did the BBC’s War And Peace measure up? |date=13. februar 2016 |accessdate=20. februar 2017 }}</ref> I 1957 spilte hun i TV-episoden «[[Mayerling]]» fra [[antologi]]serien ''[[Producers' Showcase]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=201}} Episoden handler om forholdet mellom [[Maria von Vetsera]] (Hepburn) og [[Rudolf av Østerrike]] (Mel Ferrer).{{Sfn|Paris|2001|p=140–141}}

I tillegg til «Mayerling» hadde Hepburn to filmroller i 1957. Hun spilte mot [[Fred Astaire]] og fikk vist frem danseferdighetene i filmmusikalen ''[[Forelsket i Paris]]''.{{sfn|Woodward|1993|s=181}} Filmen handler om et motemagasin som er på utkikk etter en ny modell, og valget faller til slutt på Hepburns sjenerte rollefigur Jo Stockton. Det året spilte hun også i den romantiske komedien ''[[Kjærlighet om ettermiddagen]]'', om en notorisk kjekkas ([[Gary Cooper]]) som forelsker seg i en detektivdatter (Hepburn) etter at hun redder ham fra et mord.{{Sfn|Gitlin|2009|p=63}} Hepburn fikk god kritikk for begge rollene og ble nominert til en ny Golden Globe for ''Kjærlighet om ettermiddagen''.{{Sfn|Gitlin|2009|p=115}}<ref name="GG"/>