Redigerer
Aspartam
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Myter og misforståelser om helsefare == Det er mange hypoteser og meninger om helsefare ved aspartam, men i hovedsak bygger dette på myter og misforståelser.<ref>[http://bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/952-5-myter-om-aspartam 5 myter om aspartam] Bra Mat</ref> Media har til dels bidratt til å spre slike myter.<ref>[http://bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/1221-helsefarlig-med-aspartam Helsefarlig med aspartam?] Bra Mat</ref> === Føllings sykdom === For folk med [[føllings sykdom]] (Fenylketonuri(PKU)) kan det ofte være farlig å få i seg fenylalanin på grunn av mangelen på enzymet fenylalaninhydroksylase, som mange med føllings sykdom mangler. Ved for stort inntak av fenylalanin, vil det hope seg opp i blodet, og kan føre til komplikasjoner. Derfor er det vanlig i mange land å merke matvarer som inneholder aspartam (fenylalanin).<ref>https://snl.no/Føllings_sykdom</ref> <ref>{{Kilde www |url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/fenylketonuri-follings-sykdom-8544.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-01 |arkiv-dato=2014-11-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141101202408/http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/fenylketonuri-follings-sykdom-8544.html |url-status=yes }}</ref> <ref>{{Kilde www |url=http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Matmerking |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-01 |arkiv-dato=2014-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102014219/http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Matmerking |url-status=død }}</ref> === Kreft === I 2005 ble det publisert en studie hvor aspartam ble hevdet å være kreftfremkallende hos rotter, men studien er senere gjennomgått og den påståtte sammenhengen avvist.<ref>[http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2008/02/sotningsstoff-forer-ikke-til-kreft Søtningsstoff fører ikke til kreft] forskning.no</ref> Generelt tilbakeviser forskningen en assosiasjon mellom kreft og aspartam i de mengder som er godkjent for inntak. Disse studiene har sett på flere studier på stoffer som er kreftfremkallende hos dyr, epidemiologiske studier på mennesker, og ''in vitro'' gentoksisitetsstudier. Disse studiene har ikke funnet noen nevneverdige bevis på at aspartam forårsaker kreft hos dyr, skader på [[genom]], eller at det forårsaker kreft i mennesker i doser som per dags dato blir konsumert, noe som betyr at dagens nivå av aspartam i diverse varer på ingen måte er påvist skadelig for mennesker, selv om en skulle konsumere ekstremt mye aspartamholdige varer.<ref>[http://www.trening.no/kosthold/sukker-eller-kunstig-sotning/ Sukker eller kunstig søtning?] trening.no</ref> "The Cesare Maltoni Cancer Research Center of the European Ramazzini Foundation of Oncology and Environmental Sciences" offentliggjorde flere studier som påsto at aspartam kan øke flere maligniteter hos gnagere, og konkluderte med at aspartam er et potensielt kreftfremkallende middel ved vanlig inntak av aspartamholdige varer. EFSA og FDA avviste resultatet til disse studiene og fant ingen grunn til å endre sine allerede etablerte grenser for 'akseptabelt daglig inntak av aspartam. <ref name="cancer.org"/> <ref>Magnuson BA, Burdock GA, Doull J et al. (2007). "Aspartame: a safety evaluation based on current use levels, regulations, and toxicological and epidemiological studies"</ref> <ref>EFSA National Experts (May 2010). "Report of the meetings on aspartame with national experts"</ref> <ref>Butchko, H; Stargel, WW; Comer, CP; Mayhew, DA; Benninger, C; Blackburn, GL; De Sonneville, LM; Geha, RS; Hertelendy, Z (2002). "Aspartame: Review of Safety". Regulatory Toxicology and Pharmacology 35 (2 Pt 2)</ref> <ref>Soffritti, M.; Belpoggi, F.; Esposti, D.D.; Lambertini, L.; Tibaldi, E.; Rigano, A. (2006). "First Experimental Demonstration of the Multipotential Carcinogenic Effects of Aspartame Administered in the Feed to Sprague-Dawley Rats"</ref> <ref>Soffritti, M.; Belpoggi, F.; Tibaldi, E.; Esposti, D.D.; Lauriola, M. (2007). "Life-span exposure to low doses of aspartame beginning during prenatal life increases cancer effects in rats"</ref> <ref>Panel on Food Additives and Nutrient Sources added to Food (2006). "Opinion of the Scientific Panel on food additives, flavourings, processing aids and materials in contact with food (AFC) related to a new long-term carcinogenicity study on aspartame"</ref> I 2023 klassifiserte Verdens helseorganisasjon aspartam som mulig kreftfremkallende, men endret ikke grenseverdiene for det som anses som trygt inntak.<ref>{{Kilde avis|tittel=WHO anser søtningsstoffet aspartam som mulig kreftfremkallende|avis=NRK|dato=2023-07-14|url=https://www.nrk.no/urix/who-anser-sotningsstoffet-aspartam-som-mulig-kreftfremkallende-1.16482767}}</ref> === Hodepine === Det finnes ingen klare sammenhenger mellom aspartam og hodepine. Selv om det er mange som mener at de får vondt i hodet av det, mener forskere at det har med koffeinavhengighet å gjøre. Det er derimot slik at aspartam kan være utløsende for migrene (i likhet med sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol, rødvin, gjærbakst, kaffe og nøtter). <ref>{{Kilde www |url=http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/migrene/migrene-arsaker-7252.html?page=2 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-01 |arkiv-dato=2014-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141022215051/http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/migrene/migrene-arsaker-7252.html?page=2 |url-status=yes }}</ref><ref>http://www.nrk.no/livsstil/_-lettbrusen-er-ikke-friskmeldt-1.1156040</ref> === Vektnedgang og sult === Det er mange som bruker aspartamholdige produkter for å redusere inntaket av [[karbohydrater]]. Noen hevder dette ikke fungerer, da inntak av et søtningstoff hevdes å få kroppen til å tro at den inntar sukker, slik at den produserer [[insulin]], som igjen reduserer blodsukkernivået noe, hvilket kan medføre sultfølelse. Selv om noen studier understøtter en sammenheng mellom kunstige søtningsstoffer og vektøktning, fines ikke noe vitenskapelig belegg for hypotesen. <ref>http://www.diabeteslinjen.no/diabeteslinjen/se_record.php?ID=7214&url=/diabeteslinjen/arkiv.php {{Wayback|url=http://www.diabeteslinjen.no/diabeteslinjen/se_record.php?ID=7214&url=%2Fdiabeteslinjen%2Farkiv.php |date=20160304212119 |df=iso }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon