Redigerer Angrepet på Danmark i 1940 (avsnitt)

== Invasjonen ==
[[Fil:Weserübung-Süd Ju-52.PNG|thumb|Tyske [[Junkers Ju 52]] transportfly flyr inn over Danmark om morgenen 9. april 1940.]]

Den 8. april ble det beordret allmenn alarmberedskap. Dette innebar at soldatene fikk utlevert skarp ammunisjon, forbindingspakker og identifikasjonsmerker. Hjelmer kunne tas av, mens lærtøyet kun kunne løsnes. Mannskapet kunne hvile i sengene sine, men lyset måtte ikke slukkes og dørene skulle stå åpne. Kjøretøyenes motorer skulle varmes opp med passende mellomrom. Ordren lød: «Ved direkte angrep på dansk territorium skal styrkens oppgave og kampens hensikt være en klar og utvetydig tilkjennegivelse av viljen til forsvar – uansett styrkeforholdene.»<ref name="Lindeberg, Lars: side 36 - 37" />

Klokken 01:00 om morgenen 9. april fikk passasjerskipet «Hansestadt Danzig» [[Helsingør]] i sikte. Skipet hadde med seg en forsterket bataljon og hadde seilt nord om Sjælland gjennom [[Storebælt]]. En time senere seilte fergene «Mecklenburg» og «Schwerin» fra [[Warnemünde]] med de tyske troppene som skulle gå i land i Gedser. Samtidig gikk linjeskipet «Schleswig-Holstein» på grunn på Vengeancegrunden i Storebælt, mens resten av skvadronen med troppene som skulle landsettes i Korsør fortsatte sin kurs nordover. Imens i København drøftet general Leonhard Kaupischs stabssjef generalmajor Himer og ambassadør Cecil von Renthe-Fink den forestående diplomatiske aksjon.<ref name="Lindeberg, Lars: side 98">Lindeberg, Lars: side 98</ref>

Klokken 03:30 krysset en tysk patrulje grensen ved Nyhus sø, og gjemte seg hos en hjemmetysker (tysker boende i Danmark) i landsbyen Rønsdam. Disse soldatene skulle senere sikre Padborg stasjon før det første tyske pansertoget rullet over grensen mot nord. Imens snek en gruppe sivilkledde soldater fra Brandenburger-avdelingen seg inn i Padborg. Samtidig mottok Generalkommandoen en melding fra garnisonen i [[Tønder]] og grensegendarmeriet mellom Møllehus kro og Rens om at man kunne høre motorstøy og kommandorop sør for grensen. På grensen ved Kruså var derimot situasjonen rolig. Danskene fikk de første advarslene da Søværnskommandoen mottok en melding fra torpedobåten «Glenten» om at de hadde berget 32 tyske soldater kvelden før, etter at en tysk bukserbåt forliste i Storebælt klokken 21:20 etter en kollisjon med et annet tysk skip. Meldingen var forsinket på grunn av at den ikke kunne sendes via radio på grunn av hemmeligholdelse, og forsvarsminister Alsing Andersen og sjefen for den danske marinen, viseadmiral Rechnitzer ble vekket og informert om situasjonen.

Klokken 03:40 beordret kapteinen på inspeksjonsskipet «Ingolf» klart skip fordi de oppfattet situasjonen med stadig flere mørklagte tyske skip omkring seg som truende. Fem minutter senere fikk Den Jyske Division melding fra garnisonen i Tønder om at man kunne høre motorstøy fra Rends til Avntoft.

Klokken 03:55 observerte utkikksmannen på [[Middelgrundsfortet]] to skip (isbryteren «Stettin» og passasjerskipet «Hansestadt Danzig») på vei mot København, og alarmerte vakthavende kystløytnant. Han gav ordre om å belyse fartøyene med lyskastere og heise internasjonalt stoppsignal. Da skipene ikke reagerte ga han ordre om å avfyre varselskudd, men kanonen virket ikke, og skipene fortsatte. Samtidig ringte den tyske ambassaden i København til utenriksministeriet og bad ministeriets direktør om å meddele utenriksminister Munch at den tyske ambassadør ønsket en samtale med ham kl. 04:20.

Klokken 04:00 i Padborg overrasket tre danske grensevakter tyske soldater fra Brandenburger-avdelingen. Danskene ble skutt ned på stedet og ble de første danske tapene i invasjonen.<ref name="Lindeberg, Lars: side 10" /> Ti minutter senere rapporterte grensevaktene i Sæd til Tøndergarnisonen at «fire tyske soldater stod og rokket ved den danske grensebommen», og på bakgrunn av denne meldingen ble garnisonens soldater alarmert.<ref name="Lindeberg">Lindeberg, Lars: side 99</ref>

=== Wesertag ===
[[Fil:Danish soldiers on 9 April 1940.jpg|thumb|De danske soldatene som kjempet ved Bredevad, fotografert umiddelbart før kampen den 9. april 1940. Noen timer senere ble to av patruljens syv mann drept i kamp.]]
Klokken 04:15 krysset tyske tropper grensen ved Kruså, Padborg, Rens og Sæd. 170. Infanterie-Divisions hovedstyrke (Infanterie-Regiment 391 og 399) krysset grensen ved Kruså, 11. Schützenbrigade ved Padborg og Rens, og Infanterie-Regiment 401 av 170. Infanterie-Division ved Sæd. Imens gikk 3 kompanier av Infanterie-Regiment 399 i land i Snoghøj og [[Middelfart]] i nærheten av Lillebæltsbroen.<ref name="Lindeberg, Lars: side 10" /><ref name="Lindeberg" />

Kl. 04:20 kom ambassadør Renthe-Fink og den tyske militærattachéen til utenriksminister Munchs hjem og fortalte ministeren at han hadde beviser for at britene planla et overfall på Danmark, og at Tyskland ville beskytte Danmark mot dette. Han fortalte at tyske tropper hadde krysset grensen, og bombefly stod klare til å bombe København hvis danskene satte seg til motverge, hvorpå han gav ministeren et memorandum med tretten krav som tyskerne krevde oppfylt. Utenriksministeren protesterte mot nøytralitetskrenkelsen og sa at han måtte forelegge kravene for kongen og statsministeren før han kunne gi ambassadøren et svar.
[[File:Bundesarchiv Bild 101II-MN-1002-07A, Linienschiff "Schleswig-Holstein".jpg|thumb|SMS «Schleswig-Holstein» medvirket i den tyske marines angrep på Danmark 9. april 1940. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101II-MN-1002-07A / Schütze}}]]
Samtidig la «Hansestadt Danzig» til kai ved Langelinie i København. Troppene om bord (en forsterket bataljon av Infanterie-Regiment 308) gikk i land og begynte fremrykningen mot [[Kastellet (København)|Kastellet]] i København. En radiosender ble lastet på en ventende lastebil (med seks sivile tyskere) og fulgte troppene til Kastellet.

I Sønderjylland rykket Haderslevgarnisonen ut etter å ha blitt alarmert av Søgaardlejren. Klokken 04:25 fikk Generalkommandoen melding om at tyskerne hadde krysset grensen. Søværnskommandoen rapporterte om at tyskerne hadde gått i land i Middelfart og Nyborg. Samtidig rapporterte krigsdepartementets direktør til sjefen for Generalkommandoen, generalløytnant William W. Prior, at tyske tropper var gått i land på Fyn og bad ham komme til ministeriet. 

Klokken 04:45 begynte 198. Infanterie-Divisions hovedstyrke (Infanterie-Regiment 305, 308 og 326) landgangen i Korsør. I Tønder trakk  Tøndergarnisonen seg tilbake nordover samtidig med at tyskerne stod foran kaserneporten, og utenriksminister Munch anmodet [[Amalienborg]] om et møte med kongen.<ref>Lindeberg, Lars: side 100</ref>

Fem minutter senere tok 19 mann fra 1. deling av fodfolkspionerernes afværgekompagni, med to 20 mm Madsen maskinkanoner og et lett maskingevær, som de første danske soldatene opp kampen mot tyskerne ved Lundtoftbjerg på hovedvei 10, tre km nord for Kruså. Danskene ødela to panservogner og tre motorsykler. Da tyskerne sendte stridsvogner for å omgå den danske stillingen, trakk danskene seg tilbake nordover. En dansk soldat ble såret under kampene, og en ble drept i den etterfølgende retretten. Samtidig alarmerte Generalkommandoen Værløse flystasjon om det tyske angrepet.

Klokken 04:55 stormet tyske soldater Kastellet gjennom ''Sjællandsporten'', og ''Norgesporten'' ble sprengt. Vakthavende offiser på Kastellet, Stenkov, ble vekket av sprengingen og alarmerte Generalkommandoen om at tyskerne var i gang med å besette Kastellet. Etter at Kastellet var blitt besatt av tyske tropper, ble radiosenderen satt opp. De fikk kontakt med 198. divisjon i Korsør, og med den tyske ambassaden i København. Samtidig ble kongen og dronningen vekket og underrettet om utenriksministerens henvendelse.

Etter å ha blitt informert om situasjonen av krigsdepartementets direktør ga generalløytnant Prior ordre om å alarmere og orientere den Sjællandske og Jyske Division og Livgarden om å være klar til kamp mot fienden. Klokken 05:15 hoppet 96 tyske fallskjermjegere (fra 4./FJR 1) fra 9 [[Junkers Ju 52|Junkers Ju 52/3m]] transportfly (fra 8./KGzbV 1) over Masnedø og Storstrømsbroen. De erobret Masnedøfortet og broen uten motstand. Livgardens kaserne alarmerte med telefon slottsvakten på Amalienborg at tyskerne hadde besatt Kastellet. Fem minutter senere ankom den danske statsministeren, [[Thorvald Stauning]], Amalienborg.<ref>Lindeberg, Lars: side 101</ref>
[[File:Bundesarchiv Bild 101I-755-0161-25, Dänemark, Küstenbefestigung.jpg|thumb|Tyske soldater på [[Masnedøfortet]] etter at fortet var inntatt av fallskjermstyrker 9. april.{{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-755-0161-25 / Thiel I}}]]
Ved Hokkerup nordøst for Kruså angrep tyske styrker en dansk veisperring på hovedvei 8. Styrken på 34 danske soldater klarte å ødelegge tre panservogner, én pansret personellvogn og én panservernkanon før de ble omringet og tvunget til å overgi seg. Klokken 05:25 begynte 28 [[Heinkel He 111]] bombefly fra I/KG 4 å demonstrere sin styrke over København, hvor de også droppet [[flyveblad]]er med teksten «Oprop».<ref>Lindeberg, Lars: side 72</ref> Samtidig hadde tyske tropper besatt Lillebæltsbroen og sikret den mot luftangrep.

Klokken 05:30 oppsto det kamphandlinger mellom danske og tyske soldater ved Abild på hovedvei 11 nord for Tønder. Danskene klarte å oppholde tyskerne lenge nok til at forsvarsstillinger av Sølsted litt lengre nord kunne ferdigstilles. Tyskerne derimot, måtte be om flystøtte bestående av tre [[Henschel Hs 126]] angrepsfly før de kunne fortsette fremrykningen.<ref name="milhist" /> Samtidig oppsto det kamper mellom gardister på Amalienborg og tyske soldater i Amaliegade og Bredgade. Gardisten klarte å slå det tyske angrepet tilbake, men 3 gardister ble såret i konfrontasjonen.<ref name="vagtkompagniet">[http://forsvaret.dk/LG/Vagtkompagniet/Historie/ Vagtkompagniets historie] {{Wayback|url=http://forsvaret.dk/LG/Vagtkompagniet/Historie/ |date=20071225222938 }} på forsvaret.dk</ref> Dette ga kongen og kronprinsen tid til å drøfte situasjonen med statsministeren, utenriksministeren og general Prior.

Samtidig gikk en marineløytnant og tolv matroser fra «Hansestadt Danzig» ombord på det danske artilleriskipet «Niels Juel» og forlangte at kanonene og andre våpen ble tømt, og at all ammunisjonen skulle låses ned. Kapteinen bøyde seg for tyskernes krav da de ikke kunne gjøre noe med overmakten.

På Værløse flystasjon gjorde de danske skvadronene seg klare til å utstasjonere sine fly på forskjellige flybaser rundt om i landet, og et rekognoseringsfly, en Fokker C.V-E med løytnant V. Godtfredsen og sekondløytnant G.F Brodersen ombord, lettet klokken 05:45. Da flyet nådde en høyde på 50 meter fløy to skvadroner av [[Messerschmitt Bf 110]] angrepsfly fra 1./ZG 1 inn over flyplassen og skjøt rekognoseringsflyet ned. Deretter fløy de tilbake og beskjøt flyplassen flere ganger og ødela syv danske fly og påførte ytterligere 14 fly betydelige skader.<ref>Lindeberg, Lars: side 102</ref>

Klokken 06:00 besluttet regjeringen og kongen å kapitulere for å unngå at København ble bombet som [[Warszawa]] i 1939, og oppfordret alle danske militæravdelinger til å stoppe kamphandlingene mot tyskerne. Kampene fortsatte i to timer til før alle avdelingene mottok ordren om å legge ned våpnene. Fem minutter senere fikk den vakthavende offiseren på Amalienborg, kaptein Henningsen, ordre om å ta kontakt med tyskerne for å få stanset skytingen. Med kravet om at tyskerne ikke skulle trenge seg inn på Amalienborg, ble skytingen innstilt fra begge sider. Klokken 06:15 hoppet tyske fallskjermjegere fra 4./FJR 1 over [[Aalborg|Ålborg]] og besatte byens to flyplasser så snart de landet. Kort tid etter ankom 53 Junkers Ju 52/3m transportfly fra I/KGzbV 1 flyplassen med en infanteribataljon (III/IR 159), og innen en time var flyplassene klare for bruk til operasjonene i Sør-Norge.

=== Motstandens fortsettelse ===
[[Fil:Weserübung-Süd Danes.PNG|thumb|Danske soldater med sin 20 mm Madsen maskinkanon gjør seg klare til kamp i veikrysset sør for Åbenrå.]]
Til tross for kongens ordre om våpenhvile fortsatte kampene i Sønderjylland. Klokken 06:30 angrep tyskerne den danske stillingen i Bjergskov nord for Søgård, og da de tyske stridsvognene brøt igjennom veisperringen ble den danske styrken raskt omringet og overgav seg. På hovedvei 11 ved Sølsted ødela danskene to panservogner og stanset midlertidig tyskernes fremrykning. Tyskerne besluttet da å sende infanteri ut på begge sider av veien for å omgå den danske maskinkanonstillingen. Fem minutter senere, ved Bredevad lyktes det danskene å stanse det tyske angrepet med en 20 mm maskinkanon ved en veisperring, og tre panservogner ble ødelagt.<ref name="milhist" />

Klokken 06:45 tok avdelingen, som tidligere hadde kjempet ved Lundtoftbjerg, opp kampen mot tyskerne på gaten i et veikryss sør for [[Aabenraa|Åbenrå]]. Tyskerne hadde nå stridsvogner i spissen, og danskene klarte kun å skyte beltene av en stridsvogn og ødelegge en panservogn før de måtte starte motorsyklene sine i liggende stilling, før de klokken 07:00 trakk de seg tilbake nordover. Klokken 07:15 hadde tyskerne nådd [[Slagelse]], Vordingborg og Åbenrå, og Bredevad-styrken trakk seg tilbake til Rødekro. Tyske tropper rykket deretter inn i Bredevad fra øst og tvang den danske styrken til overgivelse.<ref name="milhist" />

Halv åtte om morgenen ble den danske styrken ved Sølsted tvunget til å trekke seg tilbake da den ble angrepet av tyske Messerschmitt Bf-110 angrepsfly, og fem minutter senere ankom avdelingen som hadde kjempet mot tyskerne ved Lundtoftbjerg og Åbenrå til [[Haderslev]]. De gikk i stilling nord for kasernen.

[[Fil:Weserübung-Süd Panzers.PNG|thumb|Tyske Pz.Kpfw. I stridsvogner og en Panzerbefehlswagen I i veikrysset sør for Åbenrå.]]

Klokken 07:50 angrep tyske stridsvogner den danske stillingen ved Slottsmøllen i sørkanten av Haderslev. En dansk 37 mm Bofors panservernskanon ble nedkjempet etter at den hadde skutt beltene av et par tyske stridsvogner, og kampen fortsatte deretter foran en sperring av melkevogner rett bak kanonstillingen. Fem minutter senere angrep tyskerne danskenes stillinger i Bredebro på hovedvei 11, og ti minutter senere var styrken omringet og overgav seg.<ref name="milhist" />

Klokken 08:00 fikk Haderslev-styrken ved Slottsmøllen ordre fra Jyske Division om å innstille motstanden. Den tok deretter kontakt med den tyske divisjonsgeneralen Witte.

Da tyske stridsvogner kjørte opp gjennom Nørregade ble de beskutt av danske soldater på Haderslev kaserne. To stridsvogner ble påført skader og en motorsyklist drept. Mens tyskerne sendte forsterkinger for å nedkjempe danskene på kasernen, ble kampene stanset av en politimester etter å ha blitt informert om regjeringens beslutning om kapitulasjon. Klokken var da 08:15.<ref>Lindeberg, Lars: Side 65</ref>

Imens fortsatte 198. Infanterie-Divisions fremrykking mot København. Selv om general Roettig dagen før hadde gjort sine offiserer oppmerksomme på den naturlige forsvarsstillingen ved Vårby bakke utenfor [[Slagelse]], hadde ikke de danske soldatene ved garnisonen i Slagelse tid til å bemanne stillingene her. Ironisk nok hadde de danske soldatene så sent som dagen før avholdt en øvelse her. Da de tyske soldatene rykket inn i Slagelse kl. 06:45 ble de informert av en dansk løytnant at de danske soldatene hadde fått ordre om å ikke yte noen motstand. Garnisonskommandanten mottok tyskerne ved kaserneporten, mens de danske soldatene på ekserserplassen sto oppstilt til parade. Da general Roettig nådde frem noen minutter senere ga kommandanten soldatene ordre om å presentere geværer.<ref>Lindeberg, Lars: Side 33</ref>

Deretter fortsatte Roettig langs hovedvei 1. Klokken 8:30 nådde de tyske troppene garnisonsbyen [[Ringsted]], og klokken 9:00 nådde de garnisonsbyen [[Roskilde]]. Klokken 11:45 nådde 198. Infanterie-Division Københavns forsteder, og tyskerne hadde da tatt kontrollen over hele Danmark.<ref>Lindeberg, Lars: Side 104</ref>