Redigerer Amfibisk krigføring (avsnitt)

== Amfibiske operasjoner ==
[[Fil:Amphibious assault 21Jan2000.jpg|thumb|Filippinske marineinfanterister på amfibisk angrepsøvelse.]]

Amfibiske operasjoner deles inn i flere typer, og vanligvis nevner man fire av disse: ''Amfibisk landsetting'', ''amfibisk tilbaketrekking'', ''amfibisk demonstrasjon'' og ''amfibisk raid''.

Amfibiske styrker brukes også til andre oppgaver enn disse, for eksempel evakuering av sivile fra krigssoner og elveoperasjoner. Dette siste har blitt mye brukt i de siste 20 årene, da amfibiske styrker ofte er de som er best egnet til den type operasjoner. En eksempel fra nyere tid er da USA, Frankrike og Storbritannia løftet ut omtrent 4&nbsp;000 sivile fra [[Elfenbenskysten]] i november 2004. Et annet eksempel er [[Operasjon Assured Response]], hvor USA hentet ut 2&nbsp;440 sivile fra [[Monrovia]] i [[Liberia]] mellom april og juni 1996.

Under planlegging av amfibieoperasjonen skal man koordinere sjøstyrker, landstyrker og luftstyrker. Denne koordineringen er et av de vanskeligste punktene, og man har flere historiske eksempler på at det kan gå galt. Det praktiseres forskjellige metoder, men man utnevner vanligvis en maritim styrkesjef og en landstyrkesjef. Før styrkene er landsatt er det ofte den maritime styrkesjefen som har kommandoen over landstyrkene.

I planleggingsfasen tar man høyde for en del forskjellige faktorer i tillegg til vanlige militære operasjoner. Noen av disse er:

* Posisjoner hvor amfibiefartøyene skal laste ut mindre fartøyer og helikoptre må bestemmes på forhånd.
* Grunnforholdene på strendene man skal landsette på må utredes, både over og under vann. Man må også ha klart for seg om det er mulig å rykke videre inn i landet fra stranden.
* Minefelt og hindringer, både på land og i vannet.
* Landingssoner for helikoptre.
* Tidspunkt for landsettingen ([[D-dag]] og [[H-time]]). Her må man avveie blant annet [[tidevann]], vær, føre, lysforhold og fiendens disposisjoner.

=== Amfibisk landsetting ===
[[Fil:Amphibious_assault_group_underway.jpg|right|thumb|En amerikansk flåte med forskjellige klasser skip for amfibisk krigføring underveis på en øvelse.{{Byline|Stephanie M. Bergman&nbsp;/&nbsp;US Navy}}]]
Amfibisk landsetting regnes som den vanligste formen for amfibieoperasjon.  Det er en operasjon foretatt fra sjøen mot et fiendtlig eller antatt fiendtlig område.  

I forbindelse med operasjonen blir det ofte [[luftlandsetting|landsatt]] styrker fra luften, bak fiendens linjer. Dette er for å sikre egne styrker fra motangrep og for å generelt skape kaos for fienden. Operasjonen blir nesten alltid understøttet av fly i taktiske og strategiske operasjoner, for å opprette et [[luftherredømme]] over landgangsområdet.

Konseptet har vært i bruk siden før [[Jesus Kristus|Kristi fødsel]], og [[Romerriket|romerne]] gjorde for eksempel bruk av det i sitt angrep på Storbritannia i 1. århundre f.Kr.

I moderne tid blir tropper som skal foreta selve landgangen, transportert til like utenfor kysten av større skip (for eksempel et [[amfibisk landingsskip]]), for deretter å gå om bord i mindre båter eller amfibiske kjøretøy, som kan gå helt inn til landingsstedet. I de tilfeller helikopter brukes, er dette for å gi sikring til selve landgangen eller som en mindre, begrenset redningsoperasjon. Det finnes også spesialbygde skip som kan transportere utstyr og soldater direkte til landingsstedet. [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Russland]] bruker i stor grad [[luftputefartøy]]er i slike operasjoner, fordi de har høy fart og kan bevege seg også på land (og slik landsette styrkene et godt stykke inn på stranden), i tillegg til «konvensjonelle» skip.

==== Eksempel på landsetting av US Marine Corps ====
[[Fil:USMC_LSD_with_LCACS_and_helicopters.jpg|right|thumb|USS «Fort McHenry» i bakgrunnen, med luftputefartøyer og helikoptre i gang med landgangsoperasjonen{{Byline|Jerry Morrison&nbsp;/&nbsp;US Air Force}}]]
[[Fil:USMC_LCACs_coming_in.jpg|right|thumb|Luftputefartøyer av typen [[LCAC]] blir dirigert inn på stranden.{{Byline|Jerry Morrison&nbsp;/&nbsp;US Air Force}}]]
[[Fil:USMC_LCAC_offloading.jpg|right|thumb|Luftputefartøyene laster av [[HMMWV]] [[feltvogn]]er og [[LAV-25]] [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] på stranden.{{Byline|Jerry Morrison&nbsp;/&nbsp;US Air Force}}]]

Det [[United States Marine Corps|amerikanske marinekorpset]] er den dominerende amfibiestyrken i verden i dag. Mange andre nasjoner bruker metoder utviklet av dem, dog i mindre skala. Eksempelet her viser en ''Marine Expeditionary Force'' (''MEF'') og hvordan den kan tenkes å angripe en forsvart kyst i moderne tid. En MEF består av en forsterket [[divisjon (forband)|divisjon]], en luftstridsving og en trenbrigade, som fraktes på over 60 skip, med over et dusin krigsskip som eskorte.

Styrken som nærmer seg den fiendtlige kysten har antageligvis planlagt operasjonen minst en ukes tid. Før de forlater det amerikanske fastlandet har de en travel periode. Skipene som skal brukes ankommer i tilfeldig rekkefølge, men alt utstyret må pakkes hensiktsmessig for selve landgangsoperasjonen. Hvis det er tid gjør divisjonen en øvelselandgang sammen. Det er sjelden øvelser på divisjonsnivå, så hvis man kan øve sammen før den skarpe operasjonen kan man kanskje unngå å gjøre kostbare feil. Imens jobber etterretningsstyrkene hardt for å kartlegge fiendens posisjoner og mulige mottrekk.

På veien mot kysten som skal angripes gjør flåten styrken fraktes med forsøk på å enten unngå å bli oppdaget eller å skjule sine hensikter for fienden.  Den samlede flåten ønsker å bruke bare en dag eller to på å nå den fiendtlige kysten, et tidsrom som gir tid for avledningsmanøvre, men allikevel minimaliserer tiden brukt på sjøen. Når styrken nærmer seg kysten går fly fra hangarskipene i gang med å angripe fienden.

Rundt 40 kilometer fra stranden går skipene ut i angrepsformasjon. I teorien er det da bare noen få timer til hele angrepsstyrken er satt i land. To tredjedeler av soldatene skal landsettes over stranden - den siste tredjedelen med helikopter. [[Minesveiper]]e har ryddet en serie ankomstleder mot stranden, hver av dem en kilometer bred. Selve brohodet på stranden er rundt fire kilometer bredt. På hver side av ledene ligger et kontrollskip.  Det ene fører den primære kontrolloffiseren og staben hans. De ligger fire kilometer ut; utenfor maskingeværrekkevidde, men ikke utenfor rekkevidden til artilleri.

De to regimentene som skal landsettes over stranden laster opp to av sine tre bataljoner, klare til å gå inn i den første angrepsbølgen. Hver av disse to bataljonene sender inn to av sine kompanier. Av en styrke på 54&nbsp;000 mann er det omtrent to dusin [[LVTP7]] landgangsfartøy med rundt 700 passasjerer som er den første angrepsbølgen. Den første bølgen bruker rundt 25 minutter på å komme i land. Med intervaller på to minutter kommer de neste bølgene inn, fulgt av stridsvognene, støtteavdelinger og annet personell. I løpet av åtte minutter har 3&nbsp;000 menn og mer enn 150 pansrede kjøretøyer og artilleri kommet i land. I bakre linje ligger seks [[jager (skip)|jagere]] og to [[krysser]]e. Over hodene deres er opp til 400 kampfly klare.

Det tredje regimentet er i mellomtiden blitt landsatt med helikoptre. De har landet 10 til 30 km inne i landet, godt hjulpet av jagerbombere og kamphelikoptre. Den første bølgen består av 65 helikoptre som bærer en infanteribataljon og et [[Batteri (artilleri)|batteri]] med artilleri. Noen ganger er det flere landingsområder.

Målet nå er å rydde stranden og få koblet sammen de forskjellige brohodene.  Kamphandlinger foregår til et tilstrekkelig stort brohode er etablert. Det må være stort nok til å romme en flyplass og et drivstofflager utenfor rekkevidde av fiendtlig artilleri. En flyplass et på plass i løpet av et par-tre dager, og da trekkes hangarskipet antageligvis tilbake. Grunnen til at flyplassen er viktig er at det gir stor slitasje på utstyret å ta inn forsterkninger og forsyninger over stranden. Tap på grunn av mekaniske feil savnes like mye som tap i kamp.

=== Amfibisk tilbaketrekking ===
Ved en amfibisk tilbaketrekking tar man ut egne styrker fra en fiendtlig eller antatt fiendtlig kyst. Hensikten kan være å evakuere slagmarken, flytte styrkene raskt til et annet sted eller simpelthen hente ut styrker som har gjennomført oppdraget sitt.

Et kompliserende faktor her kan være at styrkene man henter ut ikke er trenet i amfibiestrid, noe som gjør jobben for marinestyrkene vanskeligere.

Den mest kjente operasjonen av denne typen er [[evakueringen fra Dunkerque]] i 1940, hvor britene måtte mobilisere så å si alt som kunne flyte på Kanalkysten for å hente ut slagne britiske og allierte styrker fra [[Dunkerque]], under angrep fra tyske styrker.

=== Amfibisk demonstrasjon ===
Dette er en villedende operasjon for å forvirre fienden. Den kan gjennomføres for å maskere egne hensikter eller størrelsen på egne styrker. Gjennomføringen kan være ved å seile styrken tilsynelatende mot et annet sted enn der landsettingen skal finne sted, eller sette i land mindre styrker.

I [[Gulfkrigen]] i 1991 praktiserte det amerikanske marinekorpset denne taktikken i stor skala, og bandt opp nesten 1/4 av Iraks styrker i området.

=== Amfibisk raid ===
Et amfibisk raid eller strandhugg er en operasjon som utnytter skjul og hurtighet for å overraske motstanderen. Målområdet blir okkupert bare midlertidig, og operasjonen følges av en rask planlagt tilbaketrekning.

Denne taktikken ble praktisert av norske [[viking]]er allerede i sen [[jernalderen|jernalder]]. I nyere tid ble det utført en del raid på norskekysten av britiske og norske kommandosoldater under andre verdenskrig.  Det mest kjente er kanskje [[Måløyraidet]].