Redigerer
Alvdal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Gruvedrift== Det har vært [[gruve]]drift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av [[kobber]]malm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet. På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i [[Fådalen]] (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. [[Folldal gruver|Gruvedriften i Folldal]] ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med [[Røros Kobberverk]], blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal. I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet. Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under [[Storofsen|storflommen i 1789]] ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826. Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon