Redigerer Alkaios (avsnitt)

=== Skipet som allegori ===
[[Fil:NaveGreca.jpg|thumb|Avbildning av greske skip på [[keramikk]] fra antikken.]]
I et diktfragment på sitt eget versemål synger Alkaios om et skip i havsnød. Stormen raser, seilene rives opp og bølgene velter over skipskanten. I [[Sigmund Skard]]s oversettelse:
:''I fælske ser eg vindane rase vilt''
:''Storbåra velter, no på mi eine led,''
::''no på mi andre. Midt i ròket''
:::''driv vi omkring i vår svarte [[farkost]].''<ref name="Beyer">Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 1. Cappelen, Oslo. Side 267</ref>

Dette er en [[allegori]] om de heftige stormkastene i Mytilenes politikk, den første med et skip som bilde på samfunnet, herskeren som skipsfører, og skipets mannskap som befolkningen. Denne allegorien benyttes av [[Aiskylos]] i ''De syv mot Theben'', [[Sofokles]] i ''Antigone'', og gjenfinnes i en av Horats' oder. I moderne tid gjenspeiles den i [[Paris]]' [[byvåpen]],<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 267), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref> og den er benyttet i romanene ''Ulf Larsen'' (1906) av [[Jack London]], og i ''Haiene'' (1974) av [[Jens Bjørneboe]], og den fant også sin mørke lignelse i [[Adolf Hitler]]s slagord «''Ein Volk, ein Reich, ein Führer''».

Et diktfragment fra en annen skildring av et skip i storm er muligens også ment allegorisk, avsluttes slik:
:''Så driver skipet styrløst. Men jeg vil nå''
:''ei tenke på det, nei, med dere vil jeg''
:''o venner, nyte og med Bycchis...''<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 268)</ref>