Redigerer Alan Turing (avsnitt)

=== Bletchley Park ===
[[Fil:Turing flat.jpg|thumb|To hytter i stallgården i Bletchley Park. Turing arbeidet her i 1939 og 1940 før han flyttet over til [[Hut 8]].]]

Under andre verdenskrig var Turing en ledende bidragsyter i den daglige knekkingen av tysk chiffer ved [[Bletchley Park]].
Historikeren [[Asa Briggs]], som var kodeknekker under krigen, har uttalt: «En trengte eksepsjonelle talenter, nærmest et geni, ved Bletchley, og Turing var det geniet.»
<ref>{{Kilde video| etternavn = Briggs | fornavn = Asa | forfatterlenke = Asa Briggs, Baron Briggs | tittel = Britain's Greatest Codebreaker | type=TV-sending | utgiver = [[Channel 4|UK Channel 4]] | dato=21. november 2011}}</ref>

Helt siden september 1938 hadde Turing arbeidet deltid for Government Communications Headquarters [[Government Code and Cypher School|GC&CS]], det britiske senteret for kodeknekking. Han konsentrerte seg om kryptoanalyse av [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]] og arbeidet sammen med [[Dilly Knox]], en senior kodeknekker ved GC&CS.<ref>
[[Jack Copeland|Copeland, Jack]], "Colossus and the Dawning of the Computer Age", p. 352 in ''Action This Day'', 2001.</ref> 
Kort tid etter et møte i juli 1939 i [[Warszawa]], der ''[[Biuro Szyfrów]]'' (det polske chifferbyrå) hadde overført detaljene  om ledingsføringen i Enigmas valser og den polske  dekrypteringsmetoden, startet Turing og Knox arbeidet med å finne en mindre sårbar tilnærming til problemet.<ref>
{{Harvnb|Copeland|2004, a|p=217}}</ref>

Den polske metoden for kodeknekking baserte seg på en prosedyre som tyskerne når som helst kunne velge å endre. Dette skjedde i mai 1940. Fra dette tidspunkt var den polske tilnærmingen verdiløs og Blechltley ikke lenger i stand til å knekke tysk chiffer. Turings metode var mer generell og basert på forventede klartekstbrokker som fikk navnet ''cribs''. Til dette formålet utarbeidet Turing den formelle beskrivelsen av en elektromekanisk maskin ''[[the Bombe]]'', som i stort tempo kunne gjennomsøke store mengder av mulige dechifreringsnøkler. The Bombe var basert på de samme ideene som den polske [[bomba kryptologiczna|Bomba]], men var basert på cribs, ikke de tyske prosedyresvakhetene.<ref>{{Kilde avis |etternavn=Clark |fornavn=Liat |url=http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all |tittel=Turing's achievements: codebreaking, AI and the birth of computer science (Wired UK) |utgiver=Wired.co.uk |dato=18. juni 2012 |besøksdato=31. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102122933/http://www.wired.co.uk/news/archive/2012-06/18/turing-contributions?page=all |url-status=yes }}</ref>

Allerede 4. september 1939, dagen etter at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland etter innmarsjen i Polen, meldte Turing seg ved Blechtley Park, hovedsetet for GC&CS under krigen.<ref name="Copeland2006p378">Copeland, 2006 p. 378.</ref>
Spesifikasjonen av The Bombe var hans første store bidrag til kryptoanalyse under krigen. Videre utledet han detaljer ved prosedyrene som ble benyttet av den tyske marine og statistiske metoder for bedre utnyttelse av The Bombe, senere kjent under navnet ''[[Banburismus]].'' Han utførte også arbeider rundt kam-settingen på [[Lorenz-chiffer|Lorenz SZ 40/42]] («Tunny») omtalt som ''[[Turingery]]'' og mot slutten av krigen deltok han ved [[Her Majesty's Government Communications Centre|Hanslope Park]] i utviklingen av kryptert talesamband under kodenavnet ''Delilah''.

Han utviklet statistiske metoder i kodeknekkingsprosessen og kom med innovative bidrag til emnet. Dette tok han opp i to artikler: ''Rapport om bruken av sannsynlighet innen kryptografi''<ref>{{Kilde www | etternavn = Turing | fornavn = Alan | år = c. 1941 | tittel = Report on the applications of probability to cryptography | id = The National Archives of the UK: HW 25/37 | url = http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | ref = harv | besøksdato = 2014-12-28 | arkiv-dato = 2014-12-28 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141228033716/http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | url-status=død }}</ref> 
og ''Artikkel om statistikk for repetisjoner.''<ref>{{Kilde www | etternavn = Turing | fornavn = Alan | år = c. 1941 | tittel = Paper on statistics of repetitions | id = The National Archives of the UK: HW 25/38 | url = http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | ref = harv | besøksdato = 2014-12-28 | arkiv-dato = 2014-12-28 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141228033716/http://www.nationalarchives.gov.uk/news/705.htm | url-status=død }}</ref> 
Disse notatene var av slik viktighet for GC&CS og etterkommeren [[Government Communications Headquarters|GCHQ]], at de ikke ble videreformidlet til [[The National Archives (United Kingdom)|UK National Archives]] før i april 2012, kort tid før hundreårsdagen for hans fødsel. En GCHQ matematiker uttale at det faktum at innholdet hadde vært begrenset i mer enn 70 år viste hvor stor betydning det ble tillagt.<ref>
{{Kilde avis|etternavn=Vallance |fornavn=Chris |tittel=Alan Turing papers on code breaking released by GCHQ |url=http://www.bbc.co.uk/news/technology-17771962|besøksdato=20. april 2012 |verk=BBC News |dato=19. april 2012 }}</ref>

Ved Blechtley ble Turing oppfattet som noe eksentrisk. Blant kollegene ble han ofte omtalt som «proffen», og hans notater om Enigma ble omtalt som «proffens bok» («The Prof's Book x).<ref>{{Harvnb|Hodges|1983|p=208}}</ref> Han var en dyktig langdistanseløper, og mens han arbeidet ved Blechtley hendte det at han løp de {{Convert|40|mi|km}} til London for å delta i viktige møter,<ref>{{Kilde bok| etternavn = Brown | fornavn = Anthony Cave | forfatterlenke = Anthony Cave Brown | tittel = Bodyguard of Lies: The Extraordinary True Story Behind D-Day | utgiver=The Lyons Press | år = 1975 | isbn = 978-1-59921-383-5 | ref = harv }}</ref> og han var i verdensklasse innen maraton.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2010/mar/10/alan-turing-2012-olympics|tittel=An Olympic honour for Alan Turing|forfatter=John Graham-Cumming|utgiver=The Guardian|dato=10. mars 2010|sted=London}}</ref><ref>Pat Butcher: ''[http://www.globerunner.org/index.php/09/in-praise-of-great-men/ In Praise of Great Men] {{Wayback|url=http://www.globerunner.org/index.php/09/in-praise-of-great-men/ |date=20130818145759 }}.'' 14. september 2009</ref> Turing forsøkte å kvalifisere seg til det britiske laget til [[sommer-OL 1948]], men ble hindret av en skade. Hans maraton-testløp var bare elleve sekunder dårligere enn tiden til sølvmedaljevinneren Thomas Richards' tid på to timer og 35 minutter. Han var den beste løperen i Athletic Club.<ref>{{Kilde www| etternavn1 = Hodges | fornavn1 = Andrew | forfatterlenke = Andrew Hodges | tittel = Alan Turing: a short biography | url = http://www.turing.org.uk/bio/part6.html | utgiver = www.turing.org.uk | besøksdato =12. juni 2014}}</ref>
<ref>{{Kilde www| etternavn1 = Graham-Cumming | fornavn1 = John | forfatterlenke = John Graham-Cumming | tittel = Alan Turing: a short biography | url = http://www.theguardian.com/commentisfree/2010/mar/10/alan-turing-2012-olympics | utgiver = www.theguardian.com |dato=10. mars 2010 | besøksdato =12. juni 2014}}</ref><ref>{{Kilde www| etternavn1 = Butcher | fornavn1 = P | forfatterlenke = P Butcher | tittel = Turing as a runner | url = http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Extras/Turing_running.html | utgiver = The MacTutor History of Mathematics archive |dato=desember 1999| besøksdato =12. juni 2014}}</ref>

I 1945 ble Turing utnevnt til offiser av [[Order of the British Empire]] av [[Georg VI av Storbritannia|kong Georg VI]] for sin krigsinnsats. Informasjonen om hans arbeid forble imidlertid hemmelig i mange år.<ref>{{Kilde avis| tittel = Alan Turing: Colleagues share their memories | url = http://www.bbc.co.uk/news/technology-18541715 | dato = 23. juni 2012 |verk=BBC News }}</ref>