Redigerer
Alabama
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Før europeisk kolonisering === [[Fil:Russell Cave Entrance RUCA9323.jpg|thumb|En av inngangene til [[Russell Cave nasjonalmomument|Russell Cave]] i [[Jackson County (Alabama)|Jackson County]]. Trekull fra leirbål i hulen har blitt datert til mellom 6550 og 6145 f. Kr.]] Indianerstammer av ulike kulturer levde i området i tusenvis av år før europeisk kolonisering. Blant de historiske stammene i området før europeisk kontakt var de [[irokesiske språk|irokesisktalende]] [[cherokee]]ne og de [[Muskogeanske språk|muskogeansktalende]] stammene [[alabama (folk)|alabama]], [[chickasaw]], [[choctaw]], [[creek (folkeslag)|creek]] og [[coushatta]]. Handel nordøstover via elven [[Ohio (elv)|Ohio]] begynte i løpet av [[jernalderen]], og varte frem til kontakten med europeere. Samtidig med europeisk [[middelalderen|middelalder]] slo jordbrukere fra Mississippi-kulturen seg ned i mesteparten av Alabama. Et av deres sentre lå i dagens [[Moundville (Alabama)|Moundville]] i Alabama.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Welch, Paul D.|utgivelsesår=1991|tittel=Moundville's Economy|forlag=University of Alabama Press|isbn=0-8173-0512-2}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Walthall, John A.|utgivelsesår=1990|tittel=Prehistoric Indians of the Southeast-Archaeology of Alabama and the Middle South|forlag=University of Alabama Press|isbn=0-8173-0552-1}}</ref> Mye av kunnskapen om den sørøstlige indianerkulturen kommer fra [[arkeologi]]ske undersøkelser av [[kulturminne]]r herfra.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Townsend, Richard F.|utgivelsesår=2004|tittel=Hero, Hawk, and Open Hand|forlag=Yale University Press|isbn=0-300-10601-7}}</ref> Denne kulturen hadde ingen påviste bånd til [[mesoamerika]]sk kultur. Opphavet til navnet på elven og delstaten er alabamastammen, et muskogeansktalende folk som levde der elven Alabamas kilder, elvene Coosa og [[Tallapoosa]], møtes.<ref name="Indian Place Names">{{Kilde bok|forfatter=Read, William A.|utgivelsesår=1984|tittel=Indian Place Names in Alabama|forlag=University of Alabama Press|isbn=0-8173-0231-X|språk=engelsk}}</ref> På språket [[alabama (språk)|alabama]] er ''Albaamo'' (og i noen dialekter ''Albaama'') navnet på en person fra delstaten.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sylestine, Cora, Hardy, Heather K. og Montler, Timothy|år=1993|tittel=Dictionary of the Alabama Language|forlag=University of Texas Press|isbn=0-292-73077-2|språk=engelsk}}</ref> Navnet ''Alabama'' er antatt å komme fra det beslektede språket [[choctaw]],<ref name="Deep South State">{{Kilde bok|forfatter=Rogers, William W. m.fl.|år=1994|tittel=Alabama: the History of a Deep South State|forlag=University of Alabama Press|isbn=0-8173-0712-5|språk=engelsk}}</ref> for siden å ha blitt opptatt i alabamaspråket.<ref name="State Name">{{Kilde www|url=http://www.archives.alabama.gov/statenam.html |tittel=Alabama: The State Name |utgiver=Alabama Department of Archives and History |besøksdato=10. november 2012 |språk=en |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070628215841/http://www.archives.alabama.gov/statenam.html |arkivdato=2007-06-28 }}</ref> Stavingen av ordet varierer betydelig mellom forskjellige kilder.<ref name="State Name" /> Den første dokumenterte bruken er i tre kilder fra [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando de Soto]]s ekspedisjon i 1540, der [[Garcilaso de la Vega]], Rodrigo Ranjel og ridderen av Elvas skriver henholdsvis ''Alibamo'', ''Alibamu'' og ''Limamu''.<ref name="State Name" /> Så tidlig som i 1702 var stammen kjent for franskmennene som ''Alibamon'', mens franske kart navngav elven som ''Rivière des Alibamons''.<ref name="Indian Place Names" /> Blant andre skrivemåter kan nevnes ''Alibamu'', ''Alabamo'', ''Albama'', ''Alebamon'', ''Alibama'', ''Alibamou'', ''Alabamu'' og ''Allibamou''.<ref name="State Name" /><ref name="Historical Album">{{Kilde bok|forfatter=Wills, Charles A.|år=1995|tittel=A Historical Album of Alabama|forlag=The Millbrook Press|isbn=1-56294-591-2|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Griffith, Lucille|år=1972|tittel=Alabama: A Documentary History to 1900|forlag=University of Alabama Press|isbn=0-8173-0371-5|språk=engelsk}}</ref> Skjønt opphavet til navnet ''Alabama'' kan anspores, er kildene uenige om betydningen. En artikkel i ''Jacksonville Republican'' i 1842 fremsatte ideen om at navnet kunne bety «her hviler vi».<ref name="State Name" /> Denne påstanden ble popularisert i 1850-årene gjennom forfatterskapet til [[Alexander Beaufort Meek]].<ref name="State Name" /> Eksperter på muskogeanske språk har ikke klart å finne noe bevis for en slik oversettelse.<ref name="Indian Place Names" /><ref name="State Name" /> Eksperter mener ordet kommer fra choctaw ''alba'', «planter» eller «vekster», og ''amo'', «å kutte», «samle».<ref name="Deep South State" /><ref name="State Name" /><ref name="Indian Tribes">{{Kilde artikkel|forfatter=Swanton, John R.|utgivelsesår=1953|tittel=The Indian Tribes of North America|publikasjon=Bureau of American Ethnology Bulletin|nummer=145|side=153–174|språk=engelsk}}</ref> Betydningen kan ha vært «krattskogryddere»<ref name="Deep South State" /> eller «urtesamlere»,<ref name="Indian Tribes" /> hvilket kan vise til rydding av land til nydyrking<ref name="Historical Album" /> eller innsamling av helbredende urter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Swanton, John R.|utgivelsesår=1937|tittel=Review of Read, Indian Place Names of Alabama|publikasjon=American Speech|nummer=12|side=212–215|språk=engelsk}}</ref> Mange stedsnavn i delstaten har indiansk opphav.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bright, William|år=2004|tittel=Native American placenames of the United States|forlag=University of Oklahoma Press|side=29–559|isbn=0-8061-3576-X|språk=engelsk}}</ref> === Europeisk kolonisering === [[Fil:Mississippiterritory.PNG|thumb|left|Kart som illustrerer dannelsen av delstatene Mississippi og Alabama.]] De første [[Europa|europeerne]] som kom til området var spanske oppdagelsesreisende under ledelse av [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando de Soto]] i 1540. Spanjolene var på leting etter [[edelmetaller]], og ble angrepet av indianere under ledelse av høvdingen Tuskaloosa, «svart kriger», i det nordlige Alabama. I de kommende århundrene gjorde både Frankrike og Spania krav på området. Den første faste bosetningen ble grunnlagt i 1702 av en fransk ekspedisjon i området ved utløpet til elven Alabama på [[Daupin Island]]. Old Mobile ble forlatt til fordel for dagens Mobile i 1711. Den første lasten med [[Slaveri|slaver]] fra [[Afrika]] kom til Fort Daupin i 1719. [[Fil:Mobile1725.jpg|thumb|Kart over den franske bosetningen i Mobile fra 1725.]] Fra 1702 til 1763 gjorde Frankrike krav på området som en del av Fransk Louisiana. Etter det franske nederlaget i [[syvårskrigen]] måtte Frankrike i 1763 gi fra seg de østlige delene av området til de seirende britene, og den vestlige delen til Spania, som en kompensasjon for det spanske tapet av [[Spansk Florida]]. Mesteparten av Alabama ble således en del av det britiske Vest-Florida. Indianerne som bodde der ble i stor grad underkuet og transportert vestover til [[Oklahoma]]. Etter [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] ble territoriet delt mellom USA og Spania. Den 13. april 1813 overgav den spanske garnisonen i Mobile seg til amerikanske styrker.<ref name="Thomason">{{Kilde bok|forfatter=Thomason, Michael|år=2001|tittel=Mobile: The New History of Alabama's First City|utgivelsessted=Tuscaloosa|forlag=University of Alabama Press|side=61|isbn=0-8173-1065-7}}</ref> Den britiske [[lojalister (amerikanske revolusjon)|lojalisten]] Thomas Bassett var en av delstatens første hvite nybyggerne utenfor Mobile. Han koloniserte Tombigbee-distriktet tidlig i 1770-årene. Distriktet omfattet deler av det sørlige [[Clarke County (Alabama)|Clarke County]], det nordlige Mobile County og mesteparten av [[Washington County (Alabama)|Washington County]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Clark, Thomas D. og Guice, John D.W.|år=1989|tittel=The Old Southwest 1795–1830: Frontiers in Conflict|utgivelsessted=Albuquerque|forlag=University of New Mexico Press|side=44–65 og 210–257|isbn=0-8061-2836-4}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hamilton, Peter Joseph|år=1910|tittel=Colonial Mobile: An Historical Study of the Alabama-Tombigbee Basin and the Old South West from the Discovery of the Spiritu Sancto in 1519 until the Demolition of Fort Charlotte in 1821|utgivelsessted=Boston|forlag=Hougthon Mifflin|side=241–244}}</ref> Størsteparten av det nordlige Alabama var regnet til Yazoo-landet under den britiske koloniseringen. Landet ble gjort krav på av Georgia-provinsen fra 1767. Etter uavhengighetskrigen forble området en del av Georgia, til tross for stor uenighet. Etter en rettsskandale i Georgia i 1804 ble Yazoo-landet tillagt Mississippi-territoriet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pickett, Albert James|år=1851|tittel=History of Alabama and incidentally of Georgia and Mississippi, from the earliest period|utgivelsessted=Charleston|forlag=Walker & James|side=408–428}}</ref> === Innlemmelse i unionen === [[Fil:Thornhill 01.jpg|thumb|Hovedbygningen på en tidligere bomullsplantasje i svartjordbeltet ved Thornhill i Greene County. {{Byline|Carol M. Highsmith}}]] Den 3. mars 1817 ble Alabama-territoriet utskilt som en egen enhet fra Mississippi-territoriet. St. Stephens, som senere har blitt forlatt, fungerte som hovedstad i de to neste årene. Spania opprettholdt sitt krav på det tidligere Vest-Florida frem til signeringen av Adams–Onís-avtalen i 1819, da Alabama ble opptatt som USAs 22. delstat.<ref name="Thomason" /> Kongressen inviterte til en grunnlovsgivende forsamling i Huntsville, hvor delegater møttes om sensommeren i 1819. Huntsville tjente som midlertidig hovedstad i et års tid. Cahaba i [[Dallas County (Alabama)|Dallas County]], som senere har blitt forlatt, var den første permanente delstatshovedstaden fra 1820 til 1825. Delstaten ble snart åsted for den såkalte Alabama-feberen, en stor innvandring av nybyggere og eiendomsspekulanter som ønsket å sikre seg en del av den fruktbare jorden, som var velegnet til bomullsproduksjon. Innførselen av afrikanske slaver økte tilsvarende. Økonomien i svartjordbeltet var konsentrert rundt store bomullsplantasjer. Eierne bygde i all hovedsak sin rikdom ved hjelp av slavearbeidere. Delstaten tiltrakk seg også mange fattige, hvite bønder som praktiserte et [[selvbergingsjordbruk]]. Folketallet i Alabama ble estimert til færre enn 10 000 i 1810, men hadde økt til mer enn 300 000 i 1830. De fleste indianerne ble fordrevet helt fra delstaten innen få år etter [[Indian Removal Act]] av 1830. Fra 1826 til 1846 tjente Tuscaloosa som hovedstad i Alabama. Den 30. januar 1846 annonserte Alabamas lovgivende forsamling at hovedstaden ble flyttet til Montgomery. Arkitekten Stephen Decatur Button fra [[Philadelphia]] ledet byggingen av et nytt administrasjonsbygg i byen. Den første bygningen brant ned i 1849, men ble gjenoppbygd på samme sted i 1851. Nybygget er fremdeles i bruk, og ble tegnet av Barachias Holt fra [[Maine]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bowsher, Alice Meriwether|år=2001|tittel=Alabama Architecture|utgivelsessted=Tuscaloosa|forlag=University of Alabama Press|side=90–91|isbn=0-8173-1081-9}}</ref> === Borgerkrigen og gjenoppbyggingen === [[Fil:1861 Davis Inaugural.jpg|thumb|Innsettelsen av den konføderale presidenten [[Jefferson Davis]] i Montgomery i 1861. {{Byline|Archibald Crossland McIntyre}}]] I 1860 hadde folketallet steget til 964 201, hvorav 435 080 var svarte slaver og 2 690 var frie svarte. I januar 1861 gikk Alabama sammen med Florida, Georgia, Louisiana og Mississippi ut av unionen. Etter å ha vært en selvstendig republikk i noen få dager, stiftet man Amerikas konfødererte stater sammen med [[Sør-Carolina]]. Montgomerty i Alabama var i en kort periode den første hovedstaden i konføderasjonen. Under den amerikanske borgerkrigen mellom 1861 og 1865 led Alabama store tap. Selv om relativt få slag ble utkjempet på delstatens grunn, bidro Alabama med 120 000 soldater. Soldatene ble kalt ''yellowhammer'', «gulspett», etter delstatsfuglen og [[kavaleri]]stenes gule uniformspryd. [[Fil:Huntsville Courthouse Square 1864.jpg|thumb|left|Unionssoldater foran rettsbygningen i Huntsville i 1864. {{Byline|Huntsville-Madison County Public Library}}]] Slaveriet ble endelig avskaffet med det 13. grunnlovstillegg i 1865. I årene 1867–1868 ble delstaten satt under militærstyre. I de påfølgende årene med gjenoppbygging ble kløften mellom hvite og svarte enda dypere, og rasistiske organisasjoner som Ku Klux Klan, White League og Red Shirts vokste seg sterkere. Flere svarte fikk politisk makt, fordi flesteparten av delstatens hvite mistet stemmeretten midlertidig mellom 1867 og 1874. Alabama valgte tre svarte, republikanske kongressmenn. Delstaten fikk en ny grunnlov i 1868 som skapte et offentlig skolesystem og sikret kvinner flere sosiale rettigheter. Økonomien forble jordbruksbasert og avhengig av bomullsproduksjon, men myndighetene investerte tungt i veier og jernbaner. I 1874 var gjenoppbyggingen over, idet hvite demokrater gjenvant den politiske kontrollen i Alabama. De vedtok en ny grunnlov i 1875 og en serie [[Jim Crow-lovene|Jim Crow-lover]] som sørget for institusjonalisert [[segregering]], for eksempel i skolene og på offentlig transport. De fleste svarte og mange fattige hvite ble fratatt stemmeretten gjennom en rekke nye krav til inntekt, leseferdigheter, botid og vandel. Mellom 1900 og 1903 sank antallet svarte stemmeberettigede i Alabama fra over 181 000 til 2 980, selv om minst 74 000 svarte velgere var lesekyndige.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Feldman, Glenn|år=2004|tittel=The Disfranchisement Myth: Poor Whites and Suffrage Restriction in Alabama|forlag=University of Georgia Press|side=135–136|språk=engelsk}}</ref> Dette bidro sterkt til å skape det demokratiske hegemoniet i Alabama.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kousser, J. Morgan|år=1974|tittel=The Shaping of Southern Politics: Suffrage Restriction and the Establishment of the One-Party South|forlag=Yale University Press|språk=engelsk}}</ref> <!-- === Industrialisering og levekår === === Borgerrettsbevegelsen === == Politikk og administrasjon == === Delstatsmyndigheter === === Lokale myndigheter === === Føderale valg === == Samferdsel == == Utdannelse == -->
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon