Redigerer Aléria (avsnitt)

=== Førromersk tid ===
I henhold til [[Herodot]]<ref name="hdts1.162">Herodotus, ''Bok I Seksjonene 162-167''.</ref>, tyve år før [[Fokaia]] i [[Jonia]] ble forlatt, det vil si i år 566 f.Kr., koloniserte fokaierne det vestlige Middelhavet og grunnla byen Alaliē på kysten av ''Cyrnus'' (Korsika). [[Diodorus Siculus]]<ref name="diodV.1">''[[Bibliotheca historica]]'' Bok V Kapittel 1.</ref> sier at byen ble navngitt ''Calaris'', noe som muligens er en korrupsjon av Alaliē<ref name="greg13"> Gregorovius, Ferdinand; Edward Joy Morris (overs.) (1855): ''Corsica: Picturesque, Historical and Social''. Parry & M'Millan, sidene 12-13. Downloadable Google Books.</ref>, eller en forveksling med Calaris på [[Sardinia]]. De historiske omstendigheter etterlater ingen tvil at Calaris var Aleria.

Diodorus forteller<ref name="diodV.1"/> at Aleria hadde en «stor, vakker havn kalt Syracusium», at ''Calaris'' og en annen by, ''Nicaea'', var på den, og at Nicaea var blitt bygget av etruskerne.<ref>Syracusium må ikke bli forvekslet med Syracusianos Portus som enten må være [[Porto-Vecchio]] eller lengre sør.</ref> Syracusium kan kun være Étang de Diane, en innsjø som gikk ut Tyrrenhavet. Ettersom Aleria og Nicaea var handelsrivaler synes det usannsynlig at etruskerne ville ha tillatt de greske fokaierne tilgang til Étang de Diane. Nicaea er blitt alminnelig akseptert med distriktet La Marana lengre nord hvor romerne senere bygget en by, Mariana, ved Étang de Biguglia, som var en bedre havn<ref name="greg13"/>. Diodorus sier at byene på Korsika var styrt av fokaierne og at de sistnevnte tok [[slave]]r, [[harpiks]], [[voks]], og [[honning]] fra dem. Alaliē var et ''emporium'' eller markedsplass. Av de innfødte som fokaierne la inn under seg sier Diodorus kun at de var «barbarer hvis språk var svært merkelig og vanskelig å forstå», og de var mer enn 30 000 i antall.

Hjembyen Fokaia var den første byen i Jonia som ble beleiret av hæren til [[Kyros den store]], kommandert av [[Harpagus]], i 546 f.Kr. Etter å ha forhandlet fram våpenhvile tok fokaierne sine skip og oppga byen til Harpagus som lot dem seile<ref name="hdts1.162"/>. Da de ble nektet å bosette seg på småøyene [[Oenussae]] i området [[Khíos]] besluttet de å seile til Alaliē, men gjorde først et overraskende angrep på Fokaia, henrettet hele den [[Persia|persiske]] garnisonen som var der. Etter denne suksessen flyttet halvparten tilbake til Fokaia, mens den andre halvparten bosatte seg i nærhet av Alaliē.

På Korsika var disse så brysomme for etruskerne og for karthagerne på Sardinia at de to sjømaktene gikk sammen om å kombinere sin flåte på 120 skip for å jage dem vekk. Men denne flåten ble presset tilbake av de 60 greske skipene i [[slaget ved Alalia]] som Herodot beskriver som en «cadmeiansk» seier, hans ekvivalent til en [[Pyrrhosseier]], ettersom grekerne tapte 40 skip som sank og de gjenværende 20 var så hardt skadd at de ikke lenger var krigsdyktige. Ute av stand til å forsvare seg dro de gjenværende fokaierne avsted til [[Rhegium]] og således oppga Alaliē. Etruskerne tok tallrike fanger og henrettet dem. Likene lot de ligge hvor de lå inntil [[orakel]]et forlangte en skikkelig gravleggelse. Ettersom karthagerne ikke da var interessert i Korsika okkuperte etruskerne Alaliē og tok over styringen av øya som de holdt inntil romerne tok den fra dem.