Redigerer Akropolis (Athen) (avsnitt)

=== Bysantinsk, latinsk, og osmansk tid ===
[[Fil:Akropolis by Leo von Klenze.jpg|thumb|Idealisert rekonstruksjon av Akropolis og [[Areios Pagos]], maleri av Leo von Klenze, 1846.]]
I den bysantinske tiden ble Parthenon benyttet som en kirke, dedisert til [[jomfru Maria]].<ref> [http://www.ancientgreece.com/s/Parthenon/ «The Partenon»], ''Ancient Greece''</ref> I det latinske hertugdømmet Athen fungerte Akropolis som byens administrative senter med Parthenon som dens katedral, og Propylaia ble en del av hertugens palass.<ref> Melton, J. Gordon; Baumann, Martin (21. september 2010): [https://books.google.com/books?id=v2yiyLLOj88C&pg=PA233 ''Religions of the World, Second Edition: A Comprehensive Encyclopedia of Beliefs and Practices''], ABC-CLIO, ISBN 978-1-59884-204-3, s. 233–.</ref> Et stort tårn ble lagt til,  «Frankopyrgos», det frankiske tårn, men ble revet på 1800-tallet.<ref>Neils, Jenifer (5. september 2005): [https://books.google.com/books?id=gA81kINAI9cC&pg=PA346 ''The Parthenon: From Antiquity to the Present''], Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-82093-6, s. 346–.</ref>

Da det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]] (dagens [[Tyrkia]]) [[Det osmanske Hellas|erobret Hellas]] ble Parthenon omgjort til militært hovedkvarter,<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2384 «History of the Acropolis of Athens»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2384 |date=20191024154934 }}, ''Hellenistic ministry of culture''</ref> og Erekhtheum ble omgjort til muslimske guvernørens private [[harem]]. Bygningene på Akropolis fikk betydelig skade under [[republikken Venezia]]s beleiring i 1687 under [[Moreakrigen]] (den sjette osmansk-venetianske krigen). Parthenon ble benyttet til å lagre krutt, og ble truffet av et artilleriskudd og eksploderte, noe som førte til store skader på bygningene.<ref> [http://whc.unesco.org/en/list/404 «Acropolis, Athens: Long description»], ''UNESCO''</ref>

I de påfølgende årene var det omfattende menneskelig aktivitet på Akropolis, og det ble reist mange ulike bygninger midt blant de klassiske monumentene. Det dominerende trekket i den osmanske perioden var å bygge en [[moské]] på innsiden av Parthenon, komplett med en [[minaret]] (høyt tårn) som sto i kontrast til omgivelsene.

Akropolis ble beleiret tre ganger under [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829); to av beleiringene ble utført av grekerne i tiden 1821–1822, og en av osmanerne i 1826-1827. Et ny brystvern oppkalt etter den greske frihetshelten [[Odysseas Androutsos]] ble bygget av grekerne mellom 1822 og 1825 for å beskytte at de nylig hadde gjenoppdaget vannkilden Klepsydra som ble festningen eneste kilde til ferskvann.

Etter at Hellas ble fritt og uavhengig ble de fleste strukturene fra de bysantinske, frankiske og osmanske periodene fjernet fra stedet for å gjenopprette stedet og monumentene i deres opprinnelige form, fri for senere tilfeldige «tillegg».<ref> Reeves, Nicholas; Williams, Dyfri (2007): [https://web.archive.org/web/20090806054926/http://www.nicholasreeves.com/item.aspx?category=Writing&id=281 «The Parthenon in Ruins»], ''British Museum Magazine'', '''57''', s. 36–38. Arkivert fra [http://www.nicholasreeves.com/item.aspx?category=Writing&id=281 originalen] den 6. august 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref>