Redigerer Adel (avsnitt)

=== Dansketiden ===
Adelen hevdet i Danmark-Norge overfor kongen sine [[privilegium|privilegier]] og sin politisk-økonomiske makt gjennom [[danehof]], [[riksråd]] og [[håndfestning]]er frem til [[eneveldet]] ble innført i [[1660]], hvoretter adelen bare tjente som en hoffadel underlagt kongen. I [[1671]] ble det opprettet en ny høyadel av [[lensgreve]]r og lensbaroner.

Det skjelnes mellom [[uradel]] og [[brevadel]]. Uradelen kalles ofte den adelen som kan føres tilbake til [[middelalder]]en. Videre har man brevadelen, den adel som (i Danmark-Norge etter [[reformasjonen]]) har mottatt sitt adelskap som adelspatent. I Danmark-Norge regnes tradisjonelt den uradel som har hatt sete i [[Riksrådet]] som en del av høyadelen, uansett om den er betitlet.

Den dansk-norske unionskongen opererte med  sin egen såkalte «partikulærkasse» dit rikfolk kunne betale inn penger for å bli adlet, bl.a. [[Anker (slekt)|Anker]], [[Geelmuyden]] ([[Gyldenkrantz]]) og Leopoldus ([[Løvenskiold]]) <ref>Albert Fabritius: ''Danmarks Riges Adel'', København, 1946, side 52.</ref> Dette var noe annet enn adelskap som belønning for en innsats , f. eks. [[Peter Wessel Tordenskiold]] og [[Ludvig Holberg]]. Kongen ga også adelskap til noen framstående militære da de gikk i hans dansk-norske tjeneste, f.eks. [[Cort Adeler]] og [[Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg]].

Reglene for adelens kvinner var strenge. Lot en adelsdame seg forføre, var vergen hennes forpliktet til å holde henne innesperret for livstid og overta godset hennes. Unnlot han å gjøre dette, skulle slekten eller [[lensmann]]en gripe inn. ([[Kalundborg]]ske [[recess]] av [[1576]] art. 12.) En adelsdame som giftet seg borgerlig, mistet retten til sitt adelige navn og [[våpenskjold|våpen]]. Brukte hun dem like fullt, kunne enhver i slekten få henne tiltalt og avkreve henne 50 [[riksdaler]] hver gang. ([[Forordning]] av [[29. september]] [[1641]] art. 1, Store recess 2-2-1.)<ref>[https://tidsskrift.dk/historissskrift/article/view/55652/75756 ''Historisk tidsskrift]</ref>

Det finnes i dag ca. 200 [[danske adelsslekter|danske]] og ca. 900 [[svenske adelsslekter]]. I [[Finland]] finnes ca. 148 nålevende adelsslekter. Utover dette finnes det ca. 26 finske adelsslekter boende utenfor Finland.