Redigerer 243 Ida (avsnitt)

== Overflateformasjoner ==
[[Fil:243 Ida large.jpg|thumb|left|Mosaikkbilder tatt av ''Galileo'' 3.5&nbsp;minutter før den nærmeste passeringen.{{Byline|''Galileo''}}]]
Overflaten er svært [[nedslagskrater|kraterbelagt]] og stort sett grå, selv om mindre fargevariasjoner markerer nylig dannede eller avdekkede områder.{{Sfn|NASA|2005}} Foruten kratre, er også andre formasjoner synlige, slik som riller, rygger og fremspring. Et tykt lag av [[regolitt]] og løse rester skjuler grunnfjellet under. De største fragmentene, på størrelse med kampestein, kalles ''utkastningsblokker'', og flere av disse har blitt observert på overflaten.

=== Regolitt ===
Overflaten er dekket av et teppe av pulverisert stein, kalt ''[[regolitt]]'', omtrent 50–100&nbsp;m tykt.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Materialet produseres ved [[kosmisk nedslag|kosmiske nedslag]] og fordeles over overflaten gjennom geologiske prosesser.{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=96}} ''Galileo'' observerte bevis for nylig [[Massebevegelse|bevegende regloitt]].{{Sfn|Greeley|Sullivan|Pappalardo|Veverka|1994|s=470}}

Regolitten er sammensatt av de [[silikat]]e mineralene [[olivin]] og [[pyroksen]].{{Sfn|Holm|Jones|1994}}{{Sfn|Chapman|1996|s=701}} Overflaten endrer utseende gjennom [[romvær]],{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} og derfor fremstår eldre regolitt rødere i fargen enn nyere avdekkede materialer.{{Sfn|Chapman|1996|s=710}}

[[Fil:Ejecta block on 243 Ida.svg|thumb|En 150&nbsp;m blokk, beliggende på 24,8°S.2,8°E{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=90}}{{Byline|''Galileo''}}]]

Ca. 20 store blokker, 40–150&nbsp;m i diameter,{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=141}} utgjør de største delene av regolitten.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=132}} Slike blokker forventes å raskt brytes ned på grunn av nye nedslag, og må enten ha blitt dannet nylig eller ha blitt avdekket etter et nedslag.{{Sfn|Cowen|1995|s=207}}{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=97}} De fleste ligger innenfor kratrene Lascaux og Mammoth, men kan ikke ha blitt dannet der.{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=97}} Dette området tiltrekker seg rester på grunn av Idas irregulære gravitasjonsfelt.{{Sfn|Cowen|1995|s=207}} Noen blokker kan ha blitt slynget ut fra det yngre kratrene Azzurra på andre siden av asteroiden.{{Sfn|Stooke|1997|s=1385}}

=== Strukturer ===
To halvdeler – ''region&nbsp;1'' og ''region&nbsp;2'' – som er to faste komponenter, er forbundet med en «midje».{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Det ble antatt at denne «midjen» er fylt av løse rester, men slike rester er ikke oppdaget. Det er også blitt foreslått at restene kan ha blitt blåst bort fra asteroiden av nedslag.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Stooke|1997|s=1385}}

''Region 1'' inneholder to store strukturer. Den ene er en 40&nbsp;km lang rygg, kalt ''Townsend Dorsum'', som strekker seg 150&nbsp;grader rundt overflaten.{{Sfn|Sárneczky|Kereszturi|2002}} Den andre er en stor fordypning kalt ''Vienna Regio''.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}

''Region 2'' inneholder flere sett med spor, de fleste av dem 100&nbsp;m brede eller mindre, og opp mot 4&nbsp;km lange.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=131}} De ligger nær, men er ikke forbundet med kratrene Mammoth, Lascaux og Kartchner.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=132}} Noen av sporene forbindes med større nedslag, for eksempel et sett på andre siden av ''Vienna Regio''.{{Sfn|Thomas|Prockter|2004}}

=== Kratre ===
Ida er et av de mest kraterbelagte legemene i solsystemet, i forhold til størrelsen,{{Sfn|Chapman|Belton|Veverka|Neukum|1994|s=237}}{{Sfn|Chapman|1994|s=363}} og nedslag har vært hovedprosessen bak formingen av overflaten.{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=57–58}} Dannelsen av krater har kommet til et metningspunkt; eventuelle nye nedslag vil slette noen av de gamle og bevare det totale antallet kratre.{{Sfn|Chapman|1996|s=707–708}} Overflaten er dekket av kratre i alle størrelser og faser av nedbrytning,{{Sfn|Chapman|1994|s=363}} og alderen varierer fra helt nye til gamle omtrent på samme alder som Ida selv.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} De eldste kan ha blitt dannet under oppdelingen av [[Koronis-familien]]s moderlegeme.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Det største krateret, Lascaux, er nesten 12&nbsp;km i diameter.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=10}}{{Sfn|USGS}} ''Region 2'' inneholder nesten alle kratrene som er større enn 6&nbsp;km i diameter, mens ''region 1'' ikke inneholder noen store kratre i det hele.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Noen kratre ligger også som en kjede.{{Sfn|Greeley|Sullivan|Pappalardo|Veverka|1994|s=469}}

[[Fil:Fingal on 243 Ida.jpg|thumb|left|Fingal-krateret på 1,5&nbsp;km i diameter beliggende på 13,2°S, 39,9°E{{Sfn|USGS}}]]

Idas store kratre er oppkalt etter grotter og [[lavatunnel]]er på jorden. Krateret Azzurra, for eksempel, er oppkalt etter en neddykket hule på øya [[Capri]], også kjent som ''[[Den blå grotte]]''.{{Sfn|Greeley|Batson|2001|s=393}} Azzurra er tilsynelatende det nyeste større nedslaget på Ida.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=141}} Det oppvirvlede materialet etter kollisjonen er ujevnt fordelt utover Ida{{Sfn|Chapman|1996|s=710}} og er ansvarlig for de store farge- og [[albedo]]variasjonene over overflaten.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=9}} Et unntak i kratermorfologien er det nye, asymmetriske Fingal som har en skarp grense mellom gulvet og veggen på den ene siden.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=124}} Et annet tydelig krater er Afon, som markerer Idas [[Nullmeridianen|nullmeridian]].{{Sfn|Seidelmann|Archinal|A'hearn|Conrad|2007|s=171}}

Kratrene er enkle i struktur, bolleformet uten flat bunn og noen sentrale topper.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=124}} De er jevnt fordelt, med unntak av en utvekst nord for krateret Choukoutien som er glattere og mindre kraterbelagt.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=128}} Materialet fra et nedslag avsettes forskjellig på Ida enn på planeter på grunn av den raske rotasjonen, den lave gravitasjonen og den irregulære formen.{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=58}} Tepper av oppvirvlet materiale avleires asymmetrisk rundt kratrene, men det materialet som beveger seg så raskt at det slipper unna asteroiden, forsvinner ut i rommet.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=155}}