Redigerer Østerrike-Ungarn (avsnitt)

==Utenrikspolitikk==
På slutten av 1860-årene hadde ambisjonene Østerrike-Ungarn hadde i Italia og Tyskland blitt kvalt av ved fremveksten av nye nasjonale krefter. Samtidig førte nedgangen og mislykkede reformer av [[Det ottomanske riket]] til voksende slavisk motstand i det okkuperte [[Balkan]], og Russland og Østerrike-Ungarn så dermed en mulighet til å utvide i denne regionen. I 1876 tilbød Russland ovenfor Østerrike-Ungarn at man delte Balkan mellom seg, men Andrássy mente for Østerrike-Ungarn allerede var en «mettet» stat og at de ikke kunne takle flere områder. Hele monarkiet ble dermed trukket inn i en vanskelig posisjon med tanke på diplomatisk balansegang. Dette startet først under Andrássy, med tanke på provinsen Bosnia og Hercegovina, en overveiende slavisk område av Det ottomanske riket, som ble overført til østerriksk-ungarsk kontroll i 1878, av [[Berlin-kongressen]]. Ustabiliteten dette medførte endte til slutt opp med krig etter [[Skuddene i Sarajevo|drapet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike ved Sarajevo]] i 1914.

===Første verdenskrig===
[[Fil:Austria1914physical.jpg|thumb|left|300px|Østerrike-Ungarn i 1914]]
{{Main|Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig}}
Østerrike-Ungarn deltok på samtlige fire fronter i Europa under [[første verdenskrig]]: På [[Balkanfronten (første verdenskrig)|Balkanfronten]], [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] og [[Italiafronten (første verdenskrig)|Italiafronten]] var de direkte involvert fra første øyeblikk siden kampene foregikk i deres grensetrakter, mens man fra 1918 hjalp [[Keiserriket Tyskland]] på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] etter man (som del av [[Sentralmaktene]]) hadde vunnet på østfronten. Resultatet av seieren i øst var en skuffelse: [[freden i Brest-Litovsk]] gav Tyskland kontroll over enorme områder, mens Østerrike-Ungarn ble innsnevret. Før krigens avslutning i november 1918 ble det også klart at man hadde tapt både Italia- og Balkan-fronten.