Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Berlinmuren ===
{{Utdypende artikkel|Berlinmuren}}

Den økende økonomiske veksten i Vest-Tyskland førte til at et stort antall østtyskere flyktet vestover. Siden 1940-årene hadde østtyskere forlatt den sovjetiske okkupasjonssonen for å emigrere til Vesten. Denne stadige emigrasjonen hadde negative virkninger for østtysk økonomi. Grensen mellom de to tyske statene var stort sett stengt ved midten av 1950-årene. I Berlin var det  mulig å krysse over til Vest-Berlin, som ikke var en del av DDR, og kunne man komme seg over til Vest-Berlin fra Øst-Berlin var man i praksis i Vesten. [[Berlins undergrunnsbane]] gikk mellom øst og vest til 1961 da Berlinmuren ble reist.<ref name="Halvorsen"/>

DDR utviklet seg fra midten av 1950-årene svakere enn Vest-Tyskland og den økte politiske spenningen medvirket til at flyktningstrømmen økte. Jordbruket ble kollektivisert med hard hånd og i 1960 økte andelen kollektivjord fra 45 % til 85 % og mange bønder reiste til vest. I løpet av de første syv månendene av 1961 reiste {{formatnum:207000}} personer fra øst til vest.<ref name="Halvorsen"/>

På grunn av den politiske undertrykkelsen i øst og den høyere levestandarden i vest, emigrerte mange høyt utdannede østtyskere (som for eksempel leger) til Vesten, noe som førte til mangel på eksperter i øst. Til 1961 hadde rundt 3 millioner innbyggere reist til Vest-Tyskland og Vest-Berlin.<ref name="Damms28" /> Den [[13. august]] [[1961]] begynte østtyske styrker å bygge Berlinmuren og stengte dermed Vest-Berlin fullstendig inne. Dette til tross for at statssjef [[Walter Ulbricht]] i juni 1961 hadde forsikret omverden om at «ingen har til hensikt å bygge en mur gjennom Berlin». Muligheten til utreise fra DDR ble med dette meget begrenset. I 1963 ble Vest-Tyskland og Øst-Tyskland enige om en ordning der østberlinere fikk en viss adgang til å besøke Vest-Berlin.<ref name="Damms28" /> [[Stasi]], kommunistregimets effektive etterretningstjeneste og politiske politi, overvåket østtyske borgere for å stanse opposisjon gjennom et svært komplisert og omfattende nettverk av informanter og agenter.

Muren var en politisk seier for [[Walter Ulbricht]] som med dette anså det som sikkert av sovjetiske myndigheter ikke ville oppgi DDR. Med muren fremsto på den tiden utsiktene til normalisering som lite realistiske og det var klart at sovjetiske ledere aksepterte status quo for Vest-Berlin. Ulbricht satset etter dette på utvikling av industri og økonomi i øst og sørget blant annet for å få en ny generasjon inn i partiapparatet. I 1963 hadde den nyvalgte sentralkomiteen en gjennomsnittsalder på 46 år, noe som var lavt etter østeuropeiske forhold. I 1963 ble økonomien reformert ved at det ble skapt store sammenslutninger av bedrifter (VEB) som fikk stor selvstendighet til beslutninger og økonomiske disposisjoner. I 1965 ble DDR rangert på femteplass som industriland i Europa.<ref name="Halvorsen"/>