Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Biomer i vann ===
{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|mini|lang=no
|image1=Common lionfish at Shaab El Erg reef.JPG
|caption1= [[Drakefisker|Drakefisker]] (''Pterois miles'') ved revet Shaab El Erg i [[Rødehavet]] {{byline|Alexander Vasenin}}
|image2=Expl2140 (9664132717).jpg
|caption2= Dyphavskoraller på vestsiden av Little Bahamas Bank. De to bildene viser den påfallende reduksjonen av lys på forskjellige havdyp. {{byline|Bioluminescence 2009 Expedition, NOAA/OER}}
}}

Havet er sammenhengende over jordkloden.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}} Det er kartlagt rundt {{nowrap|250 000}} arter i havet, og flere forventes å bli oppdaget. Biomer i vann deles først opp i enten fersk- eller saltvannssystemer. En rekke fysiske egenskaper med vann påvirker tilpasningen og fordelingen av levende organismer, som [[viskositet]] (motstanden det skaper mot bevegelse), [[tetthet]], gjennomsiktighet, [[trykk]], strømningshastighet, [[varmeledningsevne]] og [[varmekapasitet]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=44–47}}

På landjorden finnes [[oksygen]] tilgjengelig alle steder, men i vann er det begrensninger på hvor mye oksygen som kan løses opp. Oksygen er grunnleggende for nesten alle levende organismer, dermed er oksygen i vann en begrenset ressurs. Konsentrasjonen av oksygen i vann avhenger av omgivelsene, som igjen bestemmes av mengde sollys, temperatur, vannsirkulasjon, saltinnhold og oksygenbehovet til organismer med åndedrett.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=44–47}}

Omtrent {{nowrap|80 %}} av all solenergi som stråler ned i vannet, blir absorbert de første ti meterne. Som på landjorden er det organismer som omdanner sollys til energi ved [[fotosyntese]]. Disse er vannets primærprodusenter, og utgjøres av blant annet vannplanter, alger og [[blågrønnbakterier]]. En annen viktig effekt av sollyset er at det oppstår oppvarming av vannet, som i neste omgang setter i gang strømninger. Dermed blir blant annet energi, næringstoffer og oksygen transportert rundt i vannmassene både i innsjøer og i havet.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=44–47}}

Det finnes en rekke måter å inndele biomer i havet på, for eksempel hav, grunt vann med tareskog og koraller, strand, overgangsmiljøer (elvemunning, brakkvannsområder, mangroveskoger og våtmarker i ferskvann), elver og innsjøer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=54–73}}

Omtrent halvparten av all fotosyntese på planeten skjer i havet. Diversitet, sammensetning og mengden av organiske organismer i havet er sterkt avhengig av fysiske og kjemiske forhold. Det grunne, øverste laget av havet hvor sollyset gjør seg gjeldende, kalles ''eufotisk sone''. I denne regionen vokser planteplankton ved hjelp av sollys. Sammen med disse drifter dyreplankton som spiser planteplankton. Under den eufotiske sonen skjer det praktisk talt ingen fotosyntese.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=49–54}}

På grunt vann i kystområder med steingrunn vokser [[tareskog]]. Denne finnes ved kysten helt fra tempererte til [[Subarktisk klima|subpolare områder]], men ikke i tropene. Desto nærmere ekvator en kommer, desto mer tar [[korallrev]] over for tareskog. Korallrev og tareskog er blant de mest produktive og mangfoldige økosystemer som finnes. Korallrev kan ha større primærproduksjon enn selv tropisk regnskog.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=54–57}}