Redigerer «Lossen» (1684) (avsnitt)

== Funnet ==
Den [[3. oktober]] [[1962]] kom [[orlogskaptein]] Rolf Scheen ved arkivgjennomgang i Rigsarkivet i København over den glemte beretningen om fregatten «Lossen» og dens skjebne.

Året etter dro en ekspedisjon til Papperhavn på Hvaler for å prøve å lete opp vraket. De intervjuet folk på stedet om hva de kjente til av gamle overleveringer om forliset. Samtidig ble det rekognosert rundt om for å finne kjenntegn fra beretningene om det aktuelle stedets utseende og beliggenhet. Etterhvert pekte den smale bukten ''Stolen'' som skjærer seg inn i Vesterøy, seg ut som det mulige forlisstedet for «Lossen».

I 1967 ble en ny ekspedisjon utrustet med dykkere fra Oslo Undervannsklubb, underledelse av [[arkeolog]] [[Arne Emil Christensen jr.]]. De fant flere kanoner på bunnen av bukten og senere bunnseksjonen av akterskipet fra fregatten, forskipet var knust og begravet under en [[Steinur|ur]].

Den marinarkeologiske utgravningen var noe av det første i sitt sort som vekket internasjonal oppmerksomhet. Dykking med froskemannsutstyr var en nyhet i tiden etter [[1956]] som gjorde det mulig å foreta ''undervannsutgravninger'' som vist av franskmannen Cousteau. Interessen for skipsvrak ble så stor at de første organiserte utgravninger i marinearkeologisk regi startet i [[Norge]] for å finne frem til brukbare metoder for undervannsarbeid omkring et skipsvrak.

Utgravningen av «Lossen» innledet norsk marinarkeologi, og for første gang var en vitenskapelig undervannsutgravning organisert av folk med høy kompetanse og gjennomført med suksess. Erfaringene fra utgravningen av «Lossen» skulle bli av enorm betydning for marinarkeologi som egen vitenskapelig disiplin i Norge. Arkeologen [[Dag Nævestad]] bidro på utgravingen, bare 18 år gammel. Han ble en markant ansatt for [[Norsk Maritimt Museum]].