Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

===Europeiske land===
Statsministrene fra Polen ([[Mateusz Morawiecki]] sammen med partileder [[Jarosław Kaczyński]]), Slovenia ([[Janez Jansa]]) og Tsjekkia ([[Petr Fiala]]) reiste 15. mars med tog fra [[Warszawa]] til Kyiv og hadde der møte med [[Volodymyr Zelenskyj]]. Det pågikk kamper i den vestlige utkanten av Kyiv mens møtet ble holdt om kvelden 15. mars. De reiste med tog fordi russiske myndigheter kunne oppfatte et polsk fly over Ukraina som fiendtlig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: European leaders risk train ride to meet Zelensky|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60757157|avis=BBC News|dato=2022-03-16|besøksdato=2022-03-16|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/x8E0pp/eu-statsministre-i-kyiv-deres-kamp-er-vaar-kamp|tittel=EU-statsministre i Kyiv: − Deres kamp er vår kamp|besøksdato=30. mars 2022|forfattere=YASMIN SFRINTZERIS,   OLINE BIRGITTE NAVE   og   ESPEN MOE BREIVIK|dato=16. mars 2022|forlag=VG|sitat=Statsministrene fra Polen, Slovenia og Tsjekkia er tirsdag på plass i Kyiv for å vise sin støtte til det ukrainske folket.}}</ref> [[Ursula von der Leyen]] og [[Josep Borrell]] fra EU var i Kyiv 8. april. [[Boris Johnson]], Storbritannias statsminister, reiste 9. april 2022 til Kyiv for å ha møte med president Zelenskyj. Østerrikes statsminister [[Karl Nehammer]] var 9. april i Kyiv for å møte Zelenskyj og borgermester [[Vitalij Klitsjko]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/osterrikes-statsminister-besoker-kyiv-1.15927930|tittel=Østerrikes statsminister besøker Kyiv|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-09|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/boris-johnson-pa-besok-i-kyiv-1.15927760|tittel=Boris Johnson på besøk i Kyiv|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-09|fornavn=Laila Ø|etternavn=Bakken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Bulgarias statsminister [[Kiril Petkov]] besøkte krigsskadde områder ved Kyiv 28. april og uttalte at europeiske land ikke kan være likegyldige til det som skjer.<ref name=":23" />

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, var som den første vestlige leder etter invasjonen i Moskva 11. april. Etter samtalene med Putin der uttalte Nehammer at Putin opplever sanksjonene som harde, at Putin ønsker krigen snart er over og at Putin mener krigen er nødvendig av hensyn til Russlands sikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-tror-han-vinner/75878461|tittel=- Putin tror han vinner|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-04-17|fornavn=Brage Lie|etternavn=Jor|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

I Tyskland førte invasjonen til at landets forsvarspolitikk (som i stor grad har vært uendret siden landet gikk inn i NATO) på kort tid ble lagt om. Det har siden andre verdenskrig vært en utbredt pasifistisk holdning i Tyskland. Den tyske regjeringen under sosialdemokratisk ledelse bestemte seg for å ruste opp og sende tunge våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringspartneren [[Bündnis 90/Die Grünen]] («De grønne») presset mest på for ommleggingen. De grønne begynte opprinnelig som et blant annet pasifistisk parti som ville nedlegge det tyske militæret.<ref>''Dag og Tid'', 29. april 2022, s.11</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/putins-war-in-ukraine-puts-germanys-greens-in-a-tight-spot/a-61330562|tittel=Putin's war in Ukraine puts Germany's Greens in a tight spot {{!}} DW {{!}} 01.04.2022|besøksdato=2022-06-24|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany's Greens Have Transformed in the Face of Russia's War|url=https://www.spiegel.de/international/germany/from-peaceniks-to-hawks-germany-s-greens-have-transformed-in-the-face-of-russia-s-war-a-19bd95f6-fcbc-497d-8ad9-1a767be205f1|avis=Der Spiegel|dato=2022-05-06|besøksdato=2022-06-24|issn=2195-1349|språk=en|fornavn=Markus|etternavn=Feldenkirchen|fornavn2=Matthias|etternavn2=Gebauer|fornavn3=Kevin|etternavn3=Hagen|fornavn4=Christoph|etternavn4=Hickmann|fornavn5=Dirk|etternavn5=Kurbjuweit|fornavn6=Veit|etternavn6=Medick|fornavn7=Laura|etternavn7=Meyer|fornavn8=Serafin|etternavn8=Reiber|fornavn9=Jonas|etternavn9=Schaible}}</ref>

Ledelsen i Frankrike og Tyskland har lite tro på russisk militær nederlag og har lagt mest vekt på diplomatiske løsninger. De baltiske landene har satset på russisk tap og har ønsket stadig mer våpenstøtte til Ukraina; en linje tidsskriftet ''[[The Economist]]'' har vært eksponent for.<ref>Krig uten sigerherrar. ''Dag og Tid'', 10. juni 2022, s. 4.</ref>