Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Finnmark og Nord-Troms ===
{{Utdypende artikkel|Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms}}
[[Fil:Ødeleggelsene i Gamvik (17388910925).jpg|thumb|En hvelvet nordlandsbåt og kassebord tjente som hus til åtte mennesker, to kuer og en geit etter raseringen av Gamvik. {{byline|[[Ole Friele Backer]] (1907—1947)}}]]
[[Fil:Det første glimtet av Nord-Norge (17201322120).jpg|thumb|Oberst [[Arne Dagfin Dahl]] og den norske militærmisjonen om bord på et sovjetisk skip på vei til [[Petsamo]] i november 1944.]]
Den brente jords ble brukt da tyske styrker forlot Finland. Tyske styrker trakk seg ut av Finnmark og Nord-Troms til Lyngen samtidig som alt ble brent og evakuert. Omkring 11.000 bolighus, omkring 1000 næringsbygg og flere hundre offentlige ble brent, samt 27 kirker. Dette ble gjort fordi man ventet at Den røde armé ville invadere området, og for å sikre seg at de ikke fikk tilgang på fasiliteter som husly og lignende. 

Okkupasjonsmakten iverksatte tvungen evakuering av alle nordmenn til sydligere deler av Norge under trussel om dødsstraff. Tyske patruljer jaktet på de inntil 25&nbsp;000 finnmarkingene som unndro seg evakuering og overlevde under vanskelige forhold i de raserte områdene. I de nedbrente og utbombede områdene bodde folk vinteren gjennom i huler, gammer eller i ruiner.<ref>[http://www.lofotposten.no/Da_tyskerne_svidde_av_Kam_yv_r__Skarsv_g_og_Gjesv_r-5-29-10831.html Lofotposten], lest 2. november 2014.</ref> På [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] hadde om lag 1000 sivile unndratt seg den tvangsevakueringen og befant seg vinteren 1944-45 i en utsatt stilling, der de blant annet ble jaget av tyske patruljer. De fleste ble evakuert av den britiske marinen i en risikabel og dristig operasjon 15. februar 1945.<ref>Skancke, Kristian Husvik: ''Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst.'' Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010.</ref> Omkring {{formatnum:50000}} personer ble tvangsforflyttet. Om lag 300 døde som følge evakueringen og overvintring i de nedbrente områdene.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/ 70 år siden russerne frigjorde Finnmark], Dagbladet, 19. oktober 2014, lest 19.10.14.</ref>

Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 20. oktober 1944 og Kirkenes ble frigjort 25. oktober. Over 600 sovjetiske soldater falt på norsk side av grensen, andre kilder oppgir {{formatnum:2100}} falne.<ref name="Bergkompaniet">''Det glemte kompani. 2. Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Utgitt av Krigsinvalideforbundet, Oslo, 1983.</ref> Til sammen var den norske styrken under sovjetisk kommando i Finnmark på 3000 mann våren 1945.<ref name="Mykland">Mykland, Knut (red.) (1979): ''Norges historie''. Bind 13. Oslo: Cappelen.</ref> 

De sovjetisk styrkene krysset ikke [[Tana]]. I den sovjetiske generalstaben var det mange som mente at Sovjet av strategisk hensyn burde ta kontroll over deler av Nord-Norge, men det er lite som tyder på at synet ble støttet av Stalin og [[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]] ifølge historikerne [[Stian Bones]] og [[Jens-Petter Nielsen]]. Stalin aksepterte at Norge tilhørte den britiske sfæren.<ref name="KK241014">Klassekampen, 24. oktober 2014.</ref> I både generalstaben og utenriksdepartementet var det konkrete forslag om å skyve grensen til Tana samt å kreve sovjetisk militær tilstedeværelse i Tromsø, Hammerfest og Vadsø.<ref>Aftenposten, 24. oktober 2014.</ref> I desember 1941, mens [[Slaget om Moskva]] pågikk, gjorde Stalin det klart for [[Anthony Eden]], den britiske utenriksministeren, at etter krigen ønsket han at Sovjetunionen skulle ha siste ord i de baltiske landene og i Øst-Europa. Til gjengjeld ville Stalin godta britiske baser i Belgia, Nederland, Danmark og Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/e1wJR/stalins-sfaerereddet-norge|tittel=Stalins «sfære»reddet Norge|besøksdato=2021-02-28|forfattere=Nils Morten Udgaard|dato=23. oktober 2014|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> [[Petsamo]] ble etter krigen overført fra Finland til Sovjetunionen, og Norge fikk grense mot Sovjetunionen. Forhandlinger med Sovjetunionen om grenseforholdene begynte i 1947.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Med viten og vilje|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2006/03/med_viten_og_vilje|dato=2006|fornavn=Stian|etternavn=Bones|serie=03|språk=no-NO|bind=23|sider=276–284|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-28|sitat=Forhandlingene kom i gang i 1947.10 Det hadde vært mye uro på norsk side angående Sovjetunionens målsettinger i Nord-Norge og på Svalbard i åra 1944–47, men sjølve grenseforhandlingene ble likevel ført i en «vennskapelig atmosfære».}}</ref>

Generaloberst Alfred Jodl sendte ordren om evakuering og nedbrenning fra Tyskland til tyske styrker i Norge.<ref name="NJ" /> Under [[Nürnbergprosessen]] benektet Jodl at nedbrenningen hadde skjedd. Nedbrenningen utgjorde en del av de krigsforbrytelsene Jodl ble dømt til døden for, ifølge historikeren Bente Persen.<ref>Bente Persen [http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ Krigsforbrytelser i nord] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ |date=20141101223204 }}, ''[[Dagsavisen]]'', 18. oktober 2014.</ref><ref>[http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ Brenningen av Finnmark] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ |date=20141113120502 }}, ''[[Dagsavisen]]'', 18. oktober 2014.</ref>