Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Nederlandsk reformert misjon 1624-1661====
[[Fil:Zeelandia from Dutch.jpg|thumb|[[Fort Zeelandia (Taiwan)|Fort Zeelandia]], ca. 1635]]
Den aller tidligste protestantiske misjon i det som i dag er Kina fant sted på Formosa da øya i drøyt førti år ([[1624]]-[[1662]]) var helt eller delvis kontrollert av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] ''(Verenigde Oostindische Compagnie - VOC)''. Siden det ble organisert i [[1601]] hadde det engasjert geistlige til å være med på ferden mot Orienten - for å vareta sjelesorgen blant sine landsmenn. Med unntak av maktstrategisk motivert misjonsarbeid blant [[ambon]]esere og [[tamiler]], engasjerte de seg ikke i misjon i kompaniets to hundre år lange historie. Formosa ble et bemerkelsesverdig særtilfelle.<ref>J. Leonard Blussé van Oud-Alblas: ''«Retrition and Remorse between the Administration and the Protestant Mission in Early Colonial Formosa»'', i Gyan Prakash: ''After Colonialism: Imperial Histories and Postcolonial Displacements'', Princeton: Princeton University Press 1994, s. 155-157</ref>  
[[Fil:VOC.svg|thumb|left|VOC-logoen: ''Vereenigde Oostindische Compagnie'']] 
Etter at VOC hadde etablert hovedkvarter i [[Batavia]] vendte det blikket mot det kinesiske marked. Generalguvernør [[Jan Pieterszoon Coen|Jan Pietersz Coen]] mislyktes i å kaste portugiserne ut av Macao i 1622. Men to år etter etablerte hollenderne seg isteden på sandtangen Tayuan/Tayoan (opprinnelsen til det moderne navn Taiwan) sørvest på Formosa. Der bygde de fortet [[Fort Zeelandia (Taiwan)|Fort Zeelandia]]. De hadde fra først av kinahandelen for øynene og hadde liten interesse for den lokale befolkning. Men fra [[1634]] kom en brå og stor territoriell utvidelse ledsaget av en skarp økning av dåp av øyboere. Det var prestene som hadde bevirket denne nye kolonipolitikken.<ref>J. Leonard Blussé van Oud-Alblas: ''«Retrition and Remorse between the Administration and the Protestant Mission in Early Colonial Formosa»'', i Gyan Prakash: ''After Colonialism: Imperial Histories and Postcolonial Displacements'', Princeton: Princeton University Press 1994, s. 158</ref>

Ca tretti geistlige ble sendt til Formosa så lenge nederlenderne var på øya, og hvor mange lekkateketer og landsbylærere som var i sving vites ikke. De første geistlige var [[Georgius Candidius]] og [[Robertus Junius]], som bodde blant lokalbefolkningen og kunne konvertere noen landsbyer, fremme bedre landbruksmetoder, gi undervisning særlig til barna, og oversette evangeliene til lokale taiwanske språk. Junius begynte i [[1637]] å forberede unge menn innen teologi ettersom handelskompaniet nektet å ta dem med til Holland for at de skulle ble teologisk utdannet der. Fra [[1647]] ble de to erstattet av et nytt og større misjonsteam, som fortsatte i de samme spor. Mange tusener ble protestanter, men det er usikkert om noen av dem var kinesere. At de ikke forsøkte seg på noen bibeloversettelse til kinesisk forsterker formodningen at alle de kristne var urtaiwanere.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 209</ref>

Hele eksperimentet ble bragt til opphør da Ming-lojalisten [[Koxinga]] satte over fra Kina med en stor hær på 25&nbsp;000 mann i [[1661]]. Under nederlendernes motstand ble noen av misjonærene drept, og andre sluppet fri etter nederlenderne overgav seg i [[1662]].

Da jesuittmisjonæren [[Joseph Marie Anne de Moyriac de Mailla|Joseph-Marie de Mailla]] besøkte øya i [[1715]] fant han tydelige rester av protestantismen, og den devosjon som fremdeles var levende var tegn på at det slett ikke bare hadde dreid seg om «ris-kristne». Noen spor av misjonen levde videre til godt inn i annen halvdel av [[1800-tallet]].<ref>Charles R. Boxer: ''The Dutch Seaborne Empire 1600-1800'', London: Hutchinson 1965 -- nyopptrykk Pelican Books i 1973 og Penguin Books i 1990, s. 162</ref>