Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Tysklands nasjonale enhet ved krigsutbruddet ====

Ved krigens begynnelse viste også Tyskland mye av den samme enhet som Frankrike og Storbritannia. Myndighetene hevdet overfor befolkningen at Tyskland hadde gått til krig i selvforsvar. Omstendighetene ved krigsutbruddet var såpass uklare at de fleste trodde det, særlig med bakgrunn i opprustningen og ententens omringing. Den øverste ledelsen med keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] i spissen hadde også et klart flertall i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]], og det største opposisjonspartiet, [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (SPD), støttet regjeringen. Ved krigsutbruddet eksisterte dermed en tilstand av [[Burgfrieden|borgfred]] (tysk: Burgfriedenspolitik) i landets politiske liv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/erster-weltkrieg/innenpolitik/burgfrieden.html|tittel=Der "Burgfrieden" 1914|besøksdato=2017-12-27|forfattere=Andreas Mix|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref><ref>Watson 2014, s. 71-73</ref>

{{lytte
 | filnavn     = Ein' Feste Burg.ogg
 | tittel        = «Ein feste Burg ist unser Gott»
 | beskrivelse  = <small>Ved ordre om mobilisering var det mange tyskere på gatene i Berlin som spontant sang den kjente salmen «Ein feste Burg ist unser Gott» (norsk, «[[Vår Gud han er så fast en borg]]»)</small><ref>Watson 2014, s. 72</ref>
 | pos      = right
 | type = musikk
}}

Den russiske invasjonen av [[Øst-Preussen]] i august og september, deretter i november 1914, vekket også sterke følelser, selv om de russiske styrkene relativt raskt ble drevet bort. I en kort periode var rundt to tredjedeler av provinsen besatt av russiske styrker. Nyheter om de russiske styrkenes harde fremferd og herjinger spredte seg over hele riket, gjorde et stort inntrykk på befolkningen, og levnet ingen tvil om hva som ville skje om Tyskland tapte krigen.<ref name="Watson-161-162-179-181">Watson 2014, s 161-162, 179-181</ref>

I motsetning til i Storbritannia ble pressesensuren detaljstyrt av myndighetene, og var mer omfattende. Tapstall ble dekket over og inntil høsten 1918 ble det ikke meldt om nederlag i noe slag. Tapet i [[slaget ved Marne]] i 1914 ble eksempelvis dekket over som reposisjonering. Etter hvert som påkjenningene fra krigen ble stadig større, ble Tyskland polarisert på et nivå dets vestlige fiender ikke ble. Økonomien krympet, arbeiderklassen ble rammet av inflasjon og matmangel, det siste var svært negativt for moralen. Det var ikke hungersnød i Tyskland, men sykdommer og dødsfall knyttet til underernæring forekom. At byrdene med matmangel ikke synes å ha blitt likt fordelt ble også oppfattet særdeles negativt.

Tyskland skilte seg også ut fra Frankrike og Storbritannia over diskusjon om krigsmål. Grunnlaget for de politiske konfliktene om dette lå ved krigsutbruddet. SPD støttet i 1914 opp om borgfreden<ref name="Burgfrieden-Union_sacre"/> med basis i at landet kjempet en forsvarskrig, uten territoriale krav. Partiet håpet at ytterligere demokratisering skulle bli resultatet av deres samarbeid med regjeringen. Andre partier var derimot fast bestemt på at store landområder dels skulle innlemmes i Tyskland, og dels kontrolleres av landet, og at landets autoritære styreform skulle fortsette.<ref>Stevenson 2012, s. 276-281</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R00012, Anstehen nach Brot in Deutschland.jpg|miniatyr|Kø for å få brødrasjon i en tysk by, etter hvert som krigen varte gikk mange tyskere sultne {{Byline|[[Bundesarchiv]], Bild 183-R00012 / CC-BY-SA 3.0}}]]

Vinteren 1916/1917 var hard for den tyske befolkningen, med mangel på både mat og kull for fyring. I april 1917 demonstrerte rundt 200 tusen arbeidere, minst halvparten av dem kvinner, mot den dårlige gjennomføringen av matvareforsyninger. Det sosialdemokratiske partiet SPD kom i en vanskelig posisjon med sin støtte til regjeringen, da en del av partiet brøt ut og dannet USPD til venstre for det. Kansler [[Theobald von Bethmann Hollweg]] anså at det var nødvendig for styresmaktene å gi innrømmelser, og fikk keiseren til å love utvidet stemmerett i et påskebudskap. Dette utspillet provoserte Ludendorff, som deretter fikk gjennom en skjerpelse av de tyske krigskrav.<ref name="Stevenson-341"/> I juli 1917 vedtok riksdagen en fredsresolusjon med 212 stemmer for og 126 mot. Som en reaksjon på det ble [[Deutsche Vaterlandspartei]] (et nasjonalistisk, konservativt, antisemittisk parti, en forløper for [[NSDAP]]), med støtte av generalstaben og forretningsfolk, opprettet i september.<ref>Stevenson 2012, s. 354, 358</ref>

Tyske arbeidere i Berlin gikk ut i streik vinteren 1918. I løpet av noen dager spredte streiken seg rundt i landet, og om lag 500 tusen arbeidere la ned arbeidet bare i Berlin. Det var en mer politisk streik enn den i Wien, og ble støttet først av USPD, så SPD. Arbeiderne hadde ikke lønnskrav, men krevde fred uten anneksjon av landområder eller krigserstatninger, utvidelse av stemmeretten, bedre mat, frigivelse av politiske fanger og en slutt på hærens utvidede fullmakter. I motsetning til i Wien gikk ikke de tyske myndighetene i forhandlinger med de streikende, men brøt opp streikemøter med makt, arresterte ledere, satte fabrikker under militær kontroll og tvang 50 tusen streikende soldater inn i arméen.<ref>Stevenson 2012, s. 388-389</ref>

Mot slutten av oktober 1918 planla den tyske marinen et siste utfall med overflatefartøyer, selv om krigen i praksis var tapt. Da titusenvis av gaster og fyrbøtere fikk nyss om at de skulle dø i et siste selvmordsangrep tok de saken i egne hender, gjorde [[mytteri]], og bidro til å avslutte krigen ved å utløse [[novemberrevolusjonen]].<ref name="Stevenson-492"/>