Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

== Reaksjoner ==
[[File:Meeting of the President of Ukraine with the President of the European Commission and the High Representative of the EU for Foreign Affairs and Security Policy 38 (cropped).jpg|thumb|[[Ursula von der Leyen]] og [[Josep Borrell]] fra EU i Kyiv med Zelenskyi.]]
[[File:Berlin protests against Ukraine War (51907750013).jpg|thumb|Demonstrasjon i sentrum av [[Berlin]], 27. februar 2022.]]
Invasjonen ble møtt av fordømmelse og kritikk fra en rekke land, og flere land har innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/2022/02/24/russia-ukraine-invasion/6920609001/|tittel=Biden details new Russian sanctions, says 'aggression cannot go unanswered': live updates|besøksdato=2022-02-24|fornavn=Courtney Subramanian, Michael Collins, Rebecca Morin, Joey Garrison and Maureen|etternavn=Groppe|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Or2VbE/naa-kommer-sanksjonene-mot-russland-putin-vil-vaere-en-pariah-paa-den|tittel=Slik straffes Russland for krigen i Ukraina|besøksdato=2022-02-24|forfattere=Harald Stolt-Nielsen og Henning Carr Ekroll|dato=2022-02-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Tyrkia annonserte 1. mars 2022 at [[Dardanellene]] og [[Bosporus]]-stredet kan bli stengt for militære fartøy. Tyrkias rett til å stenge adgangen til Svartehavet følger av [[Montreuxkonvensjonen]] av 1936.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/EagQg3|tittel=Bruker avtale fra 1936 for å hindre krigsskip|besøksdato=2022-03-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Montreux-avtalen – 1936|url=http://snl.no/Montreux-avtalen_-_1936|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-22|besøksdato=2022-03-01|språk=nb|fornavn=Ådne|etternavn=Goplen}}</ref>

Den amerikanske filmskaperen [[Sean Penn]] var i Ukraina for å lage en dokumentar om forholdene da Russland invaderte. Penn mente at USA burde støtte Ukraina mot den russiske invasjonen Penn uttalte at Putin hadde gjort en grusom feil ved å invadere (''a most horrible mistake for all of humankind'').<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment-arts/business/story/2022-02-26/actor-sean-penn-in-ukraine-zelensky-russia-conflict|tittel=Actor Sean Penn wants U.S. to help rescue Ukraine from Russian invasion|besøksdato=2022-03-06|dato=2022-02-26|etternavn=|etternavn2=|etternavn3=|etternavn4=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|sitat=Penn had earlier tweeted, "Already a brutal mistake of lives taken and hearts broken, and if he doesn't relent, I believe Mr. Putin will have made a most horrible mistake for all of humankind."}}</ref> Den amerikanske politikeren [[Nancy Pelosi]] besøkte Kyiv og møtte Zelenskyi 30. april.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/nancy-pelosi-pa-besok-i-kyiv-1.15950307|tittel=Nancy Pelosi på besøk i Kyiv|besøksdato=2022-05-01|dato=2022-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 
[[File:Joe Biden visit to Kyiv 12 (AS18526-1).jpg|thumb|Biden i Kyiv sammen med Zelensky, 20. februar 2023.{{byline|White House}}]]
[[Andrej Kozyrev]], tidligere utenriksminister, mener at Putin gjorde tre alvorlig feil: Putin undervurderte Ukrainas styrke, han overvurderte Russlands militære styrke (blant annet basert på sminkede rapporter fra forsvaret) og han undervurderte reaksjonene som ville komme fra vesten (blant annet basert på forestilling om president Biden og EU som svake). Professor Jardar Østbø er enig i Kozyrevs analyse og mener Putin undervurderte patriotismen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/KzRdV6|tittel=Tidligere russisk utenriksminister: Putins tre feil|besøksdato=2022-03-12|dato=11. mars 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Russisk-ortodokse prester i Nederland brøt med [[patriarken i Moskva]], [[Kirill]], fordi de opplever press til å støtte krigen. Prestene har bedt om å bli knyttet til patriarken i Konstantinopel i stedet. Kirill har beskrevet motstandere av Russlands invasjon som «onde krefter» og motstandere av russisk enhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyhetsstudio|tittel=Nettavisen|besøksdato=2022-03-13|dato=13. mars 2022|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> 

Den brasilianske politikeren [[Luiz Inacio Lula da Silva]] uttalte i mai 2022 at Zelenskyj er medskyldig i krigen. Lula mener at Ukraina skulle ha vært imøtekommende overfor Russlands krav om at landet ikke skulle inn i NATO. Lula mener at NATO og USA burde ha sagt klart fra at Ukraina ikke ville bli medlem, og problemet ville ha vært løst uten krig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/presidentkandidat-i-brasil-ut-mot-zelenskyj-1.15955338|tittel=Presidentkandidat i Brasil ut mot Zelenskyj|besøksdato=2022-05-05|dato=2022-05-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6173232/lula-da-silva-transcript/|tittel=TIME's Interview With Lula on Ukraine, Bolsonaro and Democracy|besøksdato=2022-05-05|dato=4. mai 2022|språk=en|verk=Time|sitat=Putin shouldn’t have invaded Ukraine. But it’s not just Putin who is guilty. The U.S. and the E.U. are also guilty. What was the reason for the Ukraine invasion? NATO? Then the U.S. and Europe should have said: “Ukraine won’t join NATO.” That would have solved the problem.}}</ref>

USAs president [[Joe Biden]] besøkte Kyiv 20. februar 2023. Biden kom med tog (fra Polen) og ikke fly av frykt for nedskyting ved et uhell.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/joe-biden-kom-til-kyiv-med-en-tydelig-beskjed-til-vladimir-putin-og-xi-jinping-1.16305350|tittel=Joe Biden kom til Kyiv med en tydelig beskjed til Vladimir Putin og Xi Jinping|besøksdato=2023-02-21|dato=2023-02-20|fornavn=Sigurd Falkenberg|etternavn=Mikkelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usas-president-joe-biden-i-kyiv_-_-ukraina-bestar-1.16304797|tittel=USAs president Joe Biden i Kyiv: – Ukraina består|besøksdato=2023-02-21|dato=2023-02-20|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Amerikanske myndigheter informerte russiske myndigheter om besøket rett før Biden reiste.<ref>{{Kilde avis|tittel=US informed Russia of Joe Biden’s Kyiv visit hours before departure|url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/feb/20/how-biden-pulled-off-a-visit-to-an-active-ukrainian-war-zone|avis=The Guardian|dato=2023-02-20|besøksdato=2023-02-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Peter|etternavn=Beaumont|fornavn2=Julian|etternavn2=Borger}}</ref>

Norges forsvarsminister og forsvarssjef besøkte Kyiv 10. mars 2023 og lovte da å gi luftvern til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsvarsministeren-motte-zelenskyj-i-kyiv_-norge-gir-luftvern-1.16327257|tittel=Forsvarsministeren møtte Zelenskyj i Kyiv: Norge gir luftvern|besøksdato=2023-03-11|dato=2023-03-10|fornavn=Øyvind|etternavn=Nyborg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[NATOs generalsekretær]] [[Jens Stoltenberg]] kom på overraskende besøk til Kyiv 20. april 2023. Dette er første gang generalsekretæren besøkte landet etter Russlands angrep. Stoltenberg uttalte at Ukrainas sin fremtid er i NATO.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/nato-sjef-jens-stoltenberg-pa-besok-i-kyiv-1.16380992|tittel=Stoltenberg i den ukrainske hovudstaden|besøksdato=2023-04-22|dato=2023-04-20|fornavn=Berit Helle|etternavn=Jonsbråten|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=– Ukraina si framtid er i Nato, alle allierte er einige om det, sa Nato-sjefen på pressekonferansen.}}</ref>

En meningsmåling utført av Globesec Trends i 2023 viste at 40 % av innbyggerne i Slovakia mente at Russland var skyld i krigen mot 85 % i Polen og 71 % i Tsjekkia. I Latvia var andelen 74 %, i Litauen 79 %, Ungarn 54 %, Romania 65 % og Bulgaria 44 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil vende Ukraina ryggen|avis=Klassekampen|dato=9. september 2023|side=28-29}}</ref>

===Europeiske land===
Statsministrene fra Polen ([[Mateusz Morawiecki]] sammen med partileder [[Jarosław Kaczyński]]), Slovenia ([[Janez Jansa]]) og Tsjekkia ([[Petr Fiala]]) reiste 15. mars med tog fra [[Warszawa]] til Kyiv og hadde der møte med [[Volodymyr Zelenskyj]]. Det pågikk kamper i den vestlige utkanten av Kyiv mens møtet ble holdt om kvelden 15. mars. De reiste med tog fordi russiske myndigheter kunne oppfatte et polsk fly over Ukraina som fiendtlig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine war: European leaders risk train ride to meet Zelensky|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-60757157|avis=BBC News|dato=2022-03-16|besøksdato=2022-03-16|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/x8E0pp/eu-statsministre-i-kyiv-deres-kamp-er-vaar-kamp|tittel=EU-statsministre i Kyiv: − Deres kamp er vår kamp|besøksdato=30. mars 2022|forfattere=YASMIN SFRINTZERIS,   OLINE BIRGITTE NAVE   og   ESPEN MOE BREIVIK|dato=16. mars 2022|forlag=VG|sitat=Statsministrene fra Polen, Slovenia og Tsjekkia er tirsdag på plass i Kyiv for å vise sin støtte til det ukrainske folket.}}</ref> [[Ursula von der Leyen]] og [[Josep Borrell]] fra EU var i Kyiv 8. april. [[Boris Johnson]], Storbritannias statsminister, reiste 9. april 2022 til Kyiv for å ha møte med president Zelenskyj. Østerrikes statsminister [[Karl Nehammer]] var 9. april i Kyiv for å møte Zelenskyj og borgermester [[Vitalij Klitsjko]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/osterrikes-statsminister-besoker-kyiv-1.15927930|tittel=Østerrikes statsminister besøker Kyiv|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-09|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/boris-johnson-pa-besok-i-kyiv-1.15927760|tittel=Boris Johnson på besøk i Kyiv|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-09|fornavn=Laila Ø|etternavn=Bakken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Bulgarias statsminister [[Kiril Petkov]] besøkte krigsskadde områder ved Kyiv 28. april og uttalte at europeiske land ikke kan være likegyldige til det som skjer.<ref name=":23" />

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, var som den første vestlige leder etter invasjonen i Moskva 11. april. Etter samtalene med Putin der uttalte Nehammer at Putin opplever sanksjonene som harde, at Putin ønsker krigen snart er over og at Putin mener krigen er nødvendig av hensyn til Russlands sikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-tror-han-vinner/75878461|tittel=- Putin tror han vinner|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-04-17|fornavn=Brage Lie|etternavn=Jor|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

I Tyskland førte invasjonen til at landets forsvarspolitikk (som i stor grad har vært uendret siden landet gikk inn i NATO) på kort tid ble lagt om. Det har siden andre verdenskrig vært en utbredt pasifistisk holdning i Tyskland. Den tyske regjeringen under sosialdemokratisk ledelse bestemte seg for å ruste opp og sende tunge våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringspartneren [[Bündnis 90/Die Grünen]] («De grønne») presset mest på for ommleggingen. De grønne begynte opprinnelig som et blant annet pasifistisk parti som ville nedlegge det tyske militæret.<ref>''Dag og Tid'', 29. april 2022, s.11</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/putins-war-in-ukraine-puts-germanys-greens-in-a-tight-spot/a-61330562|tittel=Putin's war in Ukraine puts Germany's Greens in a tight spot {{!}} DW {{!}} 01.04.2022|besøksdato=2022-06-24|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Germany's Greens Have Transformed in the Face of Russia's War|url=https://www.spiegel.de/international/germany/from-peaceniks-to-hawks-germany-s-greens-have-transformed-in-the-face-of-russia-s-war-a-19bd95f6-fcbc-497d-8ad9-1a767be205f1|avis=Der Spiegel|dato=2022-05-06|besøksdato=2022-06-24|issn=2195-1349|språk=en|fornavn=Markus|etternavn=Feldenkirchen|fornavn2=Matthias|etternavn2=Gebauer|fornavn3=Kevin|etternavn3=Hagen|fornavn4=Christoph|etternavn4=Hickmann|fornavn5=Dirk|etternavn5=Kurbjuweit|fornavn6=Veit|etternavn6=Medick|fornavn7=Laura|etternavn7=Meyer|fornavn8=Serafin|etternavn8=Reiber|fornavn9=Jonas|etternavn9=Schaible}}</ref>

Ledelsen i Frankrike og Tyskland har lite tro på russisk militær nederlag og har lagt mest vekt på diplomatiske løsninger. De baltiske landene har satset på russisk tap og har ønsket stadig mer våpenstøtte til Ukraina; en linje tidsskriftet ''[[The Economist]]'' har vært eksponent for.<ref>Krig uten sigerherrar. ''Dag og Tid'', 10. juni 2022, s. 4.</ref>

===NATO===
24. februar ba de de baltiske landene [[Polen]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]] om konsultasjoner i NATO i tråd med [[Den nordatlantiske traktat|Atlanterhavspaktens]] artikkel 4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/multiple-countries-triggered-nato-article-4-what-does-that-mean-2022-2|tittel=Multiple Eastern European countries triggered NATO's Article 4. Here's what that means.|besøksdato=2022-02-26|fornavn=Erin|etternavn=Snodgrass|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> 25. februar erklærte NATO at de aktiverte reaksjonsstyrken [[NATO Response Force]] og ville sende flere styrker til Øst-Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/25/politics/nato-ukraine-russia/index.html|tittel=NATO Response Force activated for first time|besøksdato=2022-02-26|fornavn=Barbara Starr and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/2947452/with-activation-of-nato-response-force-us-military-ready-to-provide-forces/|tittel=With Activation of NATO Response Force, U.S. Military Ready to Provide Forces|besøksdato=2022-02-26|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref>

Etter et besøk i Kyiv uttalte USAs forsvarsminister [[Lloyd Austin]] at USA ønsket å se Russland svekket. En artikkel i [[CNN]] knyttet uttalelsen til en endring i president Bidens linje overfor den russiske invasjonen av Ukraina. Mens USA etter invasjonen forsøkte å bistå Ukraina så landet hadde et godt utgangspunkt for forhandlinger, har USAs standpunkt blitt endret til å støtte en full seier for Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2022/04/25/politics/biden-administration-russia-strategy/index.html|tittel=Austin's assertion that US wants to 'weaken' Russia underlines Biden strategy shift|besøksdato=26. april 2022|forfattere=Natasha Bertrand, Kylie Atwood, Kevin Liptak og Alex Marquardt|dato=25. april 2022|forlag=CNN|sitat=Now, there is a growing realization among US and Western officials -- especially after the Russians' massacre of civilians in the Ukrainian town of Bucha -- that Russia needs to be hurt so much economically and on the battlefield that its aggression is stopped for good, US and Western officials told CNN.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/eb22d9fb-e242-4812-a2be-50d6309e15a7|tittel=US to return diplomats to Ukraine and seeks a ‘weakened’ Russia|besøksdato=26. april 2022|forfattere=James Politi i Washington og Felicia Schwartz i New York|dato=25. april 2022|forlag=Financial Times|sitat=As the war enters a new phase, Austin said Washington ultimately wants to see Russia unable to repeat its Ukrainian offensive in the future. “We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things that it has done in invading Ukraine,” he said.}}</ref>

På bakgrunn av NATO-landenes våpenleveranser hevdet utenriksminister Sergej Lavrov (26. april) at NATO i praksis er i krig med Russland.<ref>https://www.nrk.no/nyheter/lavrov_-nato-er-i-krig-med-russland-1.15943734</ref> NATO og USA sier at landene ikke er i krig med Russland. President Biden utelukker direkte militær konfrontasjon med Russland. [[Tormod Heier]] uttalte at Lavrov har et poeng ved at det har blitt en [[stedfortrederkrig]]. Karsten Friis ved NUPI uttalte at man ikke er krig før man skyter direkte på hverandre. Ukraina mottar i tillegg etterretning fra Storbritannia og USA, noe som gir dem god oversikt over russiske styrkers bevegelser. I april utvidet de vestlige landene leveransene til å omfatte mer offensive våpen som stridsvogner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/G3RMkq/vi-er-ikke-i-krig-sier-nato-jo-svarer-russland|tittel=Er Nato i krig med Russland? To norske forskere gir helt ulike svar.|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> President Emmanuel Macron var i mars bekymret for at leveranse av tunge, offensive ville føre til at Russland definerte NATO som medvirkende (co-belligerent) i krigen og dermed gjøre NATO-land til legitime angrepsmål.<ref>{{Kilde avis|tittel=Giving Ukraine heavy weapons does not mean NATO is at war with Russia|url=https://www.economist.com/europe/giving-ukraine-heavy-weapons-does-not-mean-nato-is-at-war-with-russia/21808835|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> Folkerettsekspert [[Cecilie Hellestveit]] uttalte i mars at det ikke er i strid med [[FN-pakten]] å levere våpen til den ene parten og at det ikke gjør NATO-landene til part i krigen. Ifølge Hellestveit gjør våpenleveransene NATO-landene til medkrigere og Russland kan gjøre enkelte militære tiltak mot leveransene uten å bryte NATO-landenes suverenitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/9KVPQq/norge-blir-ikke-part-men-russland-kan-hevde-at-norge-er-medkriger|tittel=Norge blir ikke «part», men Russland kan hevde at Norge er «medkriger»|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Jussprofessor Knut Einar Skodvin uttalte i mars at det er lang praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som part i konflikten for eksempel USAs våpenleveranser før USA gikk inn i andre verdenskrig på Storbritannias side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forskere-uenige-om-norsk-vapenleveranse-gjor-oss-til-_medkrigere_-1.15874088|tittel=Forskere uenige om norsk våpenleveranse gjør oss til «medkrigere»|besøksdato=2022-05-04|dato=2022-03-01|fornavn=Bjørn Christian|etternavn=Jacobsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== FN ===
[[Fil:UN Security Council Resolution on Russia’s Aggression Toward Ukraine.svg|miniatyr|En resolusjon fra FNs sikkerhetsråd om å kreve at Russland trekker seg ut av Ukraina ble nedlagt veto av Russland 25. februar.
----
{{legend|#23B14D|Stemte for}}
{{legend|#ED1B24|Stemte mot}}
{{legend|#FFC613|Avsto}}
{{legend|#C9C1CD|Deltok ikke{{efn|name=UN Security Council vote|Landene som ikke deltok (vist i grått) var enten ikke medlemmer av [[FNs sikkerhetsråd]], eller var ikke medforslagsstillere til forslaget.}}}}]]
[[De forente nasjoner|FNs]] generalsekretær [[António Guterres]] oppfordret Russland til å umiddelbart avslutte aggresjonen i Ukraina, mens de franske og amerikanske ambassadørene kunngjorde at de ville presentere en [[resolusjon]] for [[FNs sikkerhetsråd]] den 25. februar 2022. [[Storbritannia]], [[USA]], [[Canada]], og [[Den europeiske union|EU]] stemplet angrepet som uprovosert og uberettiget og lovet harde sanksjoner mot russiske enkeltpersoner, bedrifter og eiendeler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fears Moscow plans to encircle and threaten Kyiv – as it happened|etternavn3=Oladipo|fornavn8=Daniel|etternavn7=Harding|fornavn7=Luke|etternavn6=Holmes|fornavn6=Oliver|etternavn5=Rankin|fornavn5=Jennifer|etternavn4=Chao-Fong|fornavn4=Léonie|fornavn3=Gloria|url=https://www.theguardian.com/world/live/2022/feb/24/russia-invades-ukraine-declares-war-latest-news-live-updates-russian-invasion-vladimir-putin-explosions-bombing-kyiv-kharkiv|etternavn2=Singh|fornavn2=Maanvi|etternavn=Lock|fornavn=Samantha|språk=en-GB|issn=0261-3077|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-25|avis=The Guardian|etternavn8=Boffey}}</ref> Den 25. februar la Russland ned [[veto]] mot et utkast til resolusjon fra Sikkerhetsrådet som «på det sterkeste beklager den russiske føderasjonens aggresjon». Elleve land stemte for, og tre avsto: [[Kina]], [[India]] og [[De forente arabiske emirater]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/russland-la-ned-veto-i-sikkerhetsradet-1.15870666|tittel=Russland la ned veto i Sikkerhetsrådet|besøksdato=2022-03-02|dato=2022-02-26|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[FNs generalforsamling|FNs ekstraordinære generalforsamling]] vedtok 2. mars 2022 en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for og 35 avsto (inkludert Kina, India, Pakistan og Sør-Afrika). Fem land stemte i mot:  Russland, Belarus, Nord-Korea, Eritrea og Syria.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/pW5G7o/historisk-fn-avstemning-fordoemmer-russlands-invasjon-av-ukraina|tittel=Historisk FN-avstemning: Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina|besøksdato=2022-3-3|forlag=''VG''}}</ref><ref name=":24">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/putin/russland/krigen-i-ukraina/putin-er-ikke-sa-isolert-som-vesten-hevder/2-1-1208386|tittel=Putin er ikke så isolert som Vesten hevder|besøksdato=2022-04-28|dato=2022-04-28|etternavn=NTB|verk=www.dn.no}}</ref>

Guterres besøkte Ukraina 28. april blant Borodjanka og andre ødelagte områder utenfor Kyiv. Guterres uttalte at krig er absurd, ondskapsfult og uakseptabelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/guterres-besoker-ukraina-1.15947011|tittel=Guterres besøker Ukraina|besøksdato=2022-04-28|dato=2022-04-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":23">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/un-chief-guterres-decries-absurdity-of-war-in-visit-to-ukraine-live-updates/a-61615670|tittel=UN chief Guterres decries 'absurdity' of war in visit to Ukraine — live updates {{!}} DW {{!}} 28.04.2022|besøksdato=2022-04-28|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM|sitat="I imagine my family in one of those houses that is now destroyed and black. I see my granddaughters running away in panic. The war is an absurdity in the 21st century. The war is evil. There is no way a war can be acceptable in the 21st century," Guterres said.}}</ref> Sentrale deler av Kyiv ble truffet av russiske missiler mens Guterres var i byen.<ref name=":25" />