Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

===Dynastiovergripende ekskurs 2: Tidlig misjon på Formosa===
====Den første katolske misjon 1619-1642====
Den første kristne på øya [[Taiwan|Formosa]] (Taiwan) var katolsk, og begynte i [[1619]]. Dette var før Formosa kom under fremmed styre (først nederlandsk, så kinesisk), og før den massive innvandring av kinesere, og på en tid da det heller ikke var skjedd noen form for statsdannelse på øya. De første misjonærer var spanjoler, men blant dem var det også en [[japan]]sk prest som senere skulle lide martyrdøden i sitt hjemland (han ble levende begravd i [[Nagasaki]] den [[15. august]] [[1633]]).<ref>Thaddäus Hang: ''Die katholische Kirche im chinesischen Raum: Geschichte und Gegenwart'', München: Verlag Anton Pustet 1963, s. 161</ref> I 1629 hadde dominikanerne to misjonsstasjoner på øya, i [[Jilong]] og i [[Danshi]], begge helt nord på øya.<ref name="Nicolas Standaert 1800">Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800,'' Brill, Leiden 2001, s. 551</ref><ref>Joseph Dehergne: ''Les chrétientés de Chine de la période Ming (1581-1650)'', Mon.Ser., 16 (1957), s. 142-43.</ref> Fransiskanere og augustinere kom også til øya.  I [[1641]] var det allerede flere enn 4&nbsp;000 katolikker. Dette var i den nederlandske periode, men de anti-katolske nederlendere hadde til å begynne med i virkeligheten bare kontroll med en liten del av øya. I [[1642]] var det imidlertid slutt; nederlenderne fordrev de katolske misjonærer.<ref name="Kenneth Scott Latourette 1929"/>

Mot slutten av [[1600-tallet]], først da øya var underlagt ming-lojale flyktninger, og senere da øya var blitt annektert av Kina og lagt inn under provisen Fujian, kom det en antikristen bølge, og katolisismen kunne ikke lenger utfolde seg. Den sank hen. Ser man bort fra noen kortere besøk var det ikke før i [[1859]] at det igjen kom katolske misjonærer til øya<ref name="Thaddäus Hang 1963">Thaddäus Hang: ''Die katholische Kirche im chinesischen Raum: Geschichte und Gegenwart'', München: Verlag Anton Pustet 1963, s. 162</ref>.

====Nederlandsk reformert misjon 1624-1661====
[[Fil:Zeelandia from Dutch.jpg|thumb|[[Fort Zeelandia (Taiwan)|Fort Zeelandia]], ca. 1635]]
Den aller tidligste protestantiske misjon i det som i dag er Kina fant sted på Formosa da øya i drøyt førti år ([[1624]]-[[1662]]) var helt eller delvis kontrollert av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] ''(Verenigde Oostindische Compagnie - VOC)''. Siden det ble organisert i [[1601]] hadde det engasjert geistlige til å være med på ferden mot Orienten - for å vareta sjelesorgen blant sine landsmenn. Med unntak av maktstrategisk motivert misjonsarbeid blant [[ambon]]esere og [[tamiler]], engasjerte de seg ikke i misjon i kompaniets to hundre år lange historie. Formosa ble et bemerkelsesverdig særtilfelle.<ref>J. Leonard Blussé van Oud-Alblas: ''«Retrition and Remorse between the Administration and the Protestant Mission in Early Colonial Formosa»'', i Gyan Prakash: ''After Colonialism: Imperial Histories and Postcolonial Displacements'', Princeton: Princeton University Press 1994, s. 155-157</ref>  
[[Fil:VOC.svg|thumb|left|VOC-logoen: ''Vereenigde Oostindische Compagnie'']] 
Etter at VOC hadde etablert hovedkvarter i [[Batavia]] vendte det blikket mot det kinesiske marked. Generalguvernør [[Jan Pieterszoon Coen|Jan Pietersz Coen]] mislyktes i å kaste portugiserne ut av Macao i 1622. Men to år etter etablerte hollenderne seg isteden på sandtangen Tayuan/Tayoan (opprinnelsen til det moderne navn Taiwan) sørvest på Formosa. Der bygde de fortet [[Fort Zeelandia (Taiwan)|Fort Zeelandia]]. De hadde fra først av kinahandelen for øynene og hadde liten interesse for den lokale befolkning. Men fra [[1634]] kom en brå og stor territoriell utvidelse ledsaget av en skarp økning av dåp av øyboere. Det var prestene som hadde bevirket denne nye kolonipolitikken.<ref>J. Leonard Blussé van Oud-Alblas: ''«Retrition and Remorse between the Administration and the Protestant Mission in Early Colonial Formosa»'', i Gyan Prakash: ''After Colonialism: Imperial Histories and Postcolonial Displacements'', Princeton: Princeton University Press 1994, s. 158</ref>

Ca tretti geistlige ble sendt til Formosa så lenge nederlenderne var på øya, og hvor mange lekkateketer og landsbylærere som var i sving vites ikke. De første geistlige var [[Georgius Candidius]] og [[Robertus Junius]], som bodde blant lokalbefolkningen og kunne konvertere noen landsbyer, fremme bedre landbruksmetoder, gi undervisning særlig til barna, og oversette evangeliene til lokale taiwanske språk. Junius begynte i [[1637]] å forberede unge menn innen teologi ettersom handelskompaniet nektet å ta dem med til Holland for at de skulle ble teologisk utdannet der. Fra [[1647]] ble de to erstattet av et nytt og større misjonsteam, som fortsatte i de samme spor. Mange tusener ble protestanter, men det er usikkert om noen av dem var kinesere. At de ikke forsøkte seg på noen bibeloversettelse til kinesisk forsterker formodningen at alle de kristne var urtaiwanere.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 209</ref>

Hele eksperimentet ble bragt til opphør da Ming-lojalisten [[Koxinga]] satte over fra Kina med en stor hær på 25&nbsp;000 mann i [[1661]]. Under nederlendernes motstand ble noen av misjonærene drept, og andre sluppet fri etter nederlenderne overgav seg i [[1662]].

Da jesuittmisjonæren [[Joseph Marie Anne de Moyriac de Mailla|Joseph-Marie de Mailla]] besøkte øya i [[1715]] fant han tydelige rester av protestantismen, og den devosjon som fremdeles var levende var tegn på at det slett ikke bare hadde dreid seg om «ris-kristne». Noen spor av misjonen levde videre til godt inn i annen halvdel av [[1800-tallet]].<ref>Charles R. Boxer: ''The Dutch Seaborne Empire 1600-1800'', London: Hutchinson 1965 -- nyopptrykk Pelican Books i 1973 og Penguin Books i 1990, s. 162</ref>