Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Religion ===
I DDR fantes det flere ulike trossamfunn. De største var de kristne kirker. Ved siden av de åtte [[evangelisk kristendom|evangeliske]] kirker (fra [[1969]] sammenslått i Bund der Evangelischen Kirchen) og den romersk-katolske kirke fantes det følgende frikirker: Bund Evangelisch-Freikirchlicher Gemeinden in der DDR, Bund Freier evangelischer Gemeinden, Evangelisch-methodistische Kirche, Herrnhuter Brüdergemeine, Mennonit-menigheten og [[kvekere]]. I tillegg kom den evangelisk-lutherske frikirke, den evangelisk-lutherske (gammel-lutherske) kirke og Kirchenbund Evangelisch-Reformierter Gemeinden in der DDR.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kas.de/wf/de/71.6606/ |tittel=Konrad-Adenauer-Stiftung: ''Freikirchen in der ehemaligen DDR'' |besøksdato=2009-08-29 |arkiv-dato=2017-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201035957/http://www.kas.de/wf/de/71.6606/ |url-status=yes }}</ref>

I [[1950]] hørte 85 % av DDR-borgerne til en evangelisk kirke og om lag 10 % til den katolske kirke. Til [[1989]] gikk andelen av kirkemedlemmer i befolkningen tydelig tilbake; kun 25 % av befolkningen var da protestanter og 5 % var katolikker. Andelen av konfesjonsløse steg i perioden [[1950]] til 1989 fra 6 % til 70 %.

Fra 1980-årene dukket det også opp buddistiske, hinduistiske og muslimske grupper. De religiøse grupperingene var de eneste legale organisasjonene som var uavhengig av staten.

==== Jødiske menigheter ====
Det fantes jødiske menigheter i landet og på det meste var det rundt {{formatnum:4500}} jøder i DDR. Ved murens fall levde det rundt 380 jøder i DDR, fordelt på fem menigheter. Den største gruppen jøder fantes i Øst-Berlin.<ref name="Peggy März 2010">Peggy März, Antisemitismus und Antizionismus in der DDR, Magistergrad i historie ved Freie Universität Berlin Friedrich-Meinecke-Institut 2010.</ref>

Se eget avsnitt om jøder i DDR.

==== Forholdet mellom kirkesamfunn og staten ====
DDR var en stat som med basis i [[marxismen-leninismen]] forfektet et [[Ateisme|ateistisk]] livssyn. Kirkesamfunn var uglesett av regimet og ble utsatt for ensretting og overvåkning. Staten søkte også å overta eller fortrenge ritualer vanligvis forbundet med kirkelige riter og tradisjoner. Et eksempel er [[Jugendweihe]], en form for ikke-religiøs konfirmasjon der ungdom lovet troskap til DDR.

[[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SEDs]] sentralkomite hadde en Arbeitsgruppe für Kirchenfragen som forberedte kirkepolitiske vedtak for sekretariatet og politbyrået. Man kan si at alle viktige kirkepolitiske spørsmål ble avgjort av politbyrået og byråets generalsekretær.

Kirken var grundig overvåket av Stasi gjennom hele DDRs eksistens. Seksjonen HA XX/4 i [[Stasi|Ministeriet for Statssikkerhet]] (Stasi) holdt nøye oppsikt med de ulike trossamfunnene. Likevel ble ulike kirkesamfunn viktige baser for alle de folkelige demonstrasjoner og protester som i [[1989]] veltet [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]-staten.<ref>Turid Astrid Sandsleth Reksten, Prest mellom Ampelmänner og Trabanter : tre prestelagnader i DDR, Oslo 2007</ref>