Redigerer Norge (avsnitt)

== Samfunn og levekår ==
=== Husholdninger og arbeid ===
38 prosent av husholdningene i Norge besto i 2016 av aleneboende, mot 34 prosent 25 år tidligere.<ref>[https://www.ssb.no/familie SSB.no – ''Familier og husholdninger, 1. januar 2016''], besøkt 9. august 2017.</ref> Av samboende par var 28 prosent ugifte i 2015, en økning fra 11 prosent i 1990.<ref name="Norge2016">[https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/274437?_ts=1567e828450 SSB.no – ''Dette er Norge i 2016''], besøkt 9. august 2017.</ref> og blant par under 30 er det mer vanlig å være samboer enn å være gift. Av nye giftemål i 2016 var rundt en tredel borgerlige vielser. Det var registrert ca. {{formatnum:4600}} homofile ekteskap eller partnerskap.

I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15–74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig årslønn var {{formatnum:520000}} i 2015, og kvinners månedslønn er ca. 86 prosent av menns månedslønn, omregnet til heltidsstilling. Her har det vært en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns lønn.<ref name="Norge2016"/>

Antallet elever og studenter var ca. 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16–18 år går videregående utdanning, en økning fra 65 prosent i 1980.

=== Sivilsamfunn ===
I 2016 var i underkant av {{formatnum:1814000}} personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De største organisasjonene er [[LO]], [[YS]], [[Unio]] og [[Akademikerne]], som til sammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999. LO er størst, med nesten halvparten av alle organiserte. Organisasjonsgraden totalt i Norge var 49&nbsp;% i 2016, en liten nedgang fra 2006 da den var 49,5&nbsp;%. Andelen organiserte i offentlig sektor er ca. 80&nbsp;%, mens den i privat sektor er ca. 38&nbsp;%.<ref>[https://archive.today/20170808123231/http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Antall-fagorganiserte-og-organisasjonsgrad-i-Norge/ Arbeidslivet.no – ''Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge''], besøkt 8. august 2017.</ref> Generelt er kvinner i større grad organisert enn menn, eldre i større grad enn unge, og personer med lang utdanning i større grad enn personer med kort utdanning.<ref>[http://www.arbeidslivet.no/Lonn/Fagorganisering/Hvem-er-organisert---og-hvor/ Arbeidslivet.no – ''Hvem er organisert – og hvor?''], besøkt 8. august 2017.</ref>

Levekårsundersøkelsen i 2014 viste at nesten 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart største gruppen. Men kun 45 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den største gruppen. Syv prosent av befolkningen var medlem av et politisk parti.<ref>[https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar/2014-12-04 SSB.no – ''Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen, 2014''], besøkt 8. august 2017.</ref>

=== Helse ===
[[Norges helsevesen]] kan deles inn i primærhelsetjenesten, som hver enkelt kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjenesten, som er underlagt fire [[regionalt helseforetak]]. Norge innførte [[fastlegeordningen]] i 2001, og helse- og sosialsektoren sysselsatte ca. {{formatnum:325000}} mennesker i 2016, hvorav ca. 85 % var kvinner.<ref>[https://archive.today/20170808121522/https://www.ssb.no/hesospers SSB.no – ''Helse- og sosialpersonell''], besøkt 8. august 2017.</ref> Cirka 70&nbsp;% av innbyggerne konsulterer sin fastlege årlig.<ref>[https://www.ssb.no/helse/statistikker/fastlegetj SSB.no – ''Allmennlegetjenesten''], besøkt 8. august 2017.</ref>

En gutt født i Norge i 2015 kunne forvente å bli 80,4 år, ei jente 84,2.<ref>[https://archive.today/20170808104004/https://www.fhi.no/nettpub/hin/befolkning-og-levealder/levealderen-i-norge---folkehelserap/%23hovedpunkter Folkehelseinstituttet – ''Levealderen i Norge''], besøkt 8. august 2017.</ref> Dette er en markant økning siden perioden 1946–1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år. Spedbarnsdødeligheten er ca. 3 av {{formatnum:1000}}, dvs ca. 200 dødsfall i året pr 2015.<ref>[https://www.fhi.no/hn/dod/spedbarnsdodelighet---faktaark-med-/ Folkehelseinstituttet – ''Spedbarnsdødelighet – faktaark med helsestatistikk''] {{Wayback|url=https://www.fhi.no/hn/dod/spedbarnsdodelighet---faktaark-med-/ |date=20170808153448 }}, besøkt 8. august 2017.</ref>

Hjerte- og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av dødsfallene i den norske befolkningen i begynnelsen av 2000-årene, etter en nedgang fra 1970-årene. Dette har sunket videre, og i 2014 skyldte 29,6&nbsp;% av dødsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. Dødsfall på grunn av kreft har i stedet økt og sto for nærmere 30 prosent de første årene i 2000-årene. I 2014 lå denne andelen på 27,4&nbsp;%. Grunnet nedgang i antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, samt stigende levealder, har andelen dødsfall som skyldes demenssykdommer økt fra 2,2&nbsp;% i 2000 til 7,6&nbsp;% i 2014.<ref>[https://archive.today/20170808114857/https://www.fhi.no/nyheter/2015/dodsarsaker-for-2014-kreft-stabilt-/ Folkehelseinstituttet – ''Dødsårsaker for 2014: Kreft stabilt, demens øker''], besøkt 8. august 2017.</ref>

Av voldsomme dødsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene.

Antall dagligrøykere i Norge, både for menn og kvinner, var 9&nbsp;% i 2020.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/helse/statistikker/royk/aar/2020-01-17|tittel=2020-01-17|besøksdato=2020-04-25|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Antallet som bruker snus daglig lå på 14&nbsp;% i 2020.<ref name=":4"/> Omsetningen av alkohol har ligget på 25–26 millioner liter de siste årene, der tendensen er noe nedgang i sprit, økning i vin og rusbrus, og stabilt volum av øl.<ref>[https://www.ssb.no/alkohol SSB.no – ''Omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus. {{formatnum:1000}} liter''], besøkt 8. august 2017.</ref>

Helt siden begynnelsen av statistikken over forventet levealder for nyfødte i Norge har pilen gått oppover, helt fram til 2021 da forventet levealder for kvinner falt fra 84,9 år i 2020 til 84,7 år i 2021. Året etter falt også den forventet levealder for menn fra 81,6 år i 2021 til 80,9 år i 2022, samme år falt den også for kvinner til 84,4 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/helse/faktaside/helse|tittel=Fakta om helse fra Statistisk sentralbyrå|besøksdato=2023-12-18|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

=== Kriminalitet ===
I 2018 ble det anmeldt {{formatnum:318000}} lovbrudd. Fra 2003 var dette en nedgang på 24&nbsp;% (35&nbsp;% korrigert for folkeveksten). Av anmeldte lovbrudd gjaldt 29&nbsp;% tyveri, 10&nbsp;% vold og mishandling, 14&nbsp;% var relatert til rusmidler og 14&nbsp;% var trafikkovertredelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/aar/2019-03-27|tittel=Anmeldte lovbrudd|besøksdato=2020-04-25|dato=2019-03-27|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> I Norge er det rundt 0,4 drap per {{formatnum:100000}} innbyggere årlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/drapssaker-de-siste-ti-arene-1.14147181|tittel=Drapssaker de siste ti årene|besøksdato=2020-04-25|dato=2018-08-01|fornavn=Sofie Dege|etternavn=Dimmen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Schei Syversen peker også på at det begås få drap i Norge sammenlignet med andre land. I dag er drapsraten på 0,4 per 100.000 innbygger.}}</ref> Antall drap relativt til befolkningsstørrelsen har vært stort sett stabil fra 1850 til år 2000.<ref>Anne Gro Pedersen: Ulykker, drap og selvmord i 150 år. ''Historisk helsestatistikk'', SSB, 2004. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa94/del-ii-2.pdf</ref> Antallet drap var lavt i 1950- og 1960-årene. Etter år 2000 har antallet drap gått nedover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-75XV.html|tittel=44 år siden det var like få drap i Norge som i 2015|besøksdato=2020-04-25|fornavn1=Arild|etternavn1=Færaas|fornavn2=Lene Li|etternavn2=Dragl|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Norge har en av de laveste drapsratene, antall drap per {{formatnum:100000}} innbyggere, i verden. Drapsraten i USA er over 5, i Storbritannia 1,6 og i El Salvador og Honduras over 50 (tall for 2010).<ref>Pollock, J. M. (2011). ''Crime and justice in America: An introduction to criminal justice.'' Routledge.</ref>

Fra 2007 til 2017 falt antall personer som fikk en straffereaksjon fra 80 til 57 per {{formatnum:100000}} innbygger.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kriminalitet-politi/kriminaliteten-fortsetter-a-falle/1355089|tittel=Kriminaliteten fortsetter å falle|besøksdato=2020-04-25|dato=2019-07-03|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. I 2018 var andelen av befolkningen som rapporterte seg utsatt for tyveri eller skadeverk 5&nbsp;%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/vold/hvert-3-aar/2019-03-25|tittel=Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen|besøksdato=2020-04-25|dato=2019-03-25|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> I 1989 rapporterte rundt 1 &nbsp;% at det hadde opplevd innbrudd, noe som var på nivå med Finland, mens tallet for USA var 8&nbsp;% og under 5&nbsp;% i Storbritannia. I 1989 rapporterte 16&nbsp;% av de spurte at de hadde vært utsatt for noe kriminelt, mot 29&nbsp;% i USA og 19&nbsp;% i England.<ref>Van Dijk, J. J., Mayhew, P., & Killias, M. (1990). ''Experiences of crime across the world: Key findings from the 1989 International Crime Survey.'' Kluwer/Brill Archive.</ref>

Politiet i Norge tok i 2000-årene rundt {{formatnum:80000}} enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et forelegg (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene.{{Trenger referanse}}

Knapt {{formatnum:4000}} personer satt i fengsel gjennomsnittlig i Norge i 2017<ref>https://www.ssb.no/fengsling</ref> og det var nær {{formatnum:9000}} påbegynte soninger i løpet av året. Av disse var {{formatnum:3600}} relatert til rusmidler, {{formatnum:2000}} gjaldt vold og mishandling, knapt {{formatnum:2000}} var vinningsforbrytelser og 450 gjaldt trafikkreglene. Under 10&nbsp;% av soningene er straffer på over 1 år. Halvparten av soningene var dommer på mindre enn 6 måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mindre-fengsling-i-2017|tittel=Mindre fengsling i 2017|besøksdato=2020-04-26|språk=no|verk=ssb.no|sitat=2019-09-26}}</ref> Av de i gjennomsnitt rundt {{formatnum:3400}} personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et [[narkotikalovbrudd]] som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent.

=== Bostedsløshet ===
I 2016 var [[bostedsløs]]heten i Norge 1,6 per {{formatnum:1000}} innbyggere, en nedgang på 36&nbsp;% fra 2012.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bostedsløse i Norge 2016– en kartlegging|publikasjon=NIBR-rapport|dato=2017|forfattere=Evelyn Dyb, Stian Lid|via=Høgskolen i Oslo og Akershus|hefte=13|sider=15–16}}</ref> I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per {{formatnum:1000}} innbyggere, som var en nedgang på 15&nbsp;% fra 2016. Antallet bostedsløse i 2020 var {{formatnum:3325}}, og bostedsløsheten var størst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsløse per {{formatnum:1000}} innbyggere.<ref>[https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/faerre-bostedsloese-i-norge Oslomet.no – ''Færre bostedsløse i Norge''], besøkt 16. desember 2021.</ref>

=== Annet ===
I levekårsundersøkelsen Social Progress Index utført av [[Deloitte]] og Social Progress Imperative ble Norge rangert først blant 149 land i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.socialprogress.org/|tittel=2019 Social Progress Index|besøksdato=2019-11-12|verk=2019 Social Progress Index}}</ref>