Redigerer Karl den store (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[Fil:Karl Martell.JPG|thumb|Karl den stores sarkofag.]]

Karl den store hadde en vedvarende innvirkning på europeisk kultur. Forfatteren av ''Visio Karoli Magni'' («Karl den stores visjon»), skrevet en gang rundt 865, benytter seg av fakta åpenbart avlet fra Einhard og dessuten sine egne observasjoner av nedgangen til Karl den stores familie i stridsårene (840–843) som grunnlag for en [[Drømmevisjon|visjonsfortelling]] hvor Karl den store har et møte med en profetisk gjenferd i en drøm.<ref>Dunne, Michael; McEvoy, J.J. (2002): [https://books.google.no/books?id=z4Fpr2MDD6YC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Visio+Karoli+Magni&source=bl&ots=8KE-3fFK6R&sig=rJgiE0Pth00VK2WYbTM77xULMNU&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwipoaDK5JTaAhWSJSwKHVecBHQQ6AEIZDAJ#v=onepage&q=Visio%20Karoli%20Magni&f=false ''History and Eschatology in John Scottus Eriugena and His Time''], Leuven University Press, s. 12</ref>

Karl den store ble framstilt som en av ni høviske og mønsterverdig [[ridder]]e i ''Les Neuf Preux'' («De heltene), hvor de andre åtte var [[Hektor]], [[Aleksander den store]], [[Julius Cæsar]], [[Josva]], [[kong David]], [[Judas Makkabeus]], [[kong Arthur]] og [[Godfred av Bouillon]]. Disse ni som utgjorde et ridderideal ble samlet første gang i 1319 i [[Jacques de Longuyon]]s verk ''Voeux du Paon'', da inndelt i tre grupper på tre i henhold til den tidsepoke de levde i: den hedenske, den jødiske og den kristne. De ni heltene ble jevnlig framstilt i middelalderens kunst og litteratur, og fikk rask stor spredning. En av de store litterære syklusene i middelalderen, Karolingiske syklus eller kanskje helst [[Franske emner]], som sentrerte seg rundt mer eller mindre fiktive forteller om Karl den stores heltedåder, sammen med helten Roland i ''[[Rolandskvadet]]'', og hans historiske rolle som hærfører sammen med de tolv [[paladin]]er. Disse er analog til de litterære sykluser som er innenfor [[britiske emner]] og samtidig inspirerte myten om ridderne av det runde bord ved kong Arthurs hoff.<ref>Nievergelt, Marco : [https://www.historyextra.com/period/medieval/charlemagne-creating-the-myth/ «Charlemagne: creating the myth»], ''HistoryExtra''</ref><ref name="mementomedievalia">[http://www.mementomedievalia.com/charlemagne-king-arthur-and-contested-national-identity-in-english-romances/ «Charlemagne, King Arthur and Contested National Identity in English Romances»], ''Memento Medievalia''</ref> Disse fortellingene utgjør de første [[chansons de geste]].

På 1100-tallet baserte [[Geoffrey av Monmouth]] sine fortellinger om kong Arthur i stor grad på historier om Karl den store.<ref>Fraley, Michael (1993): [https://books.google.no/books?id=pnxdCwAAQBAJ&pg=PT44&lpg=PT44&dq=arthur+is+based+on+charlemagne&source=bl&ots=W0M44fVhKD&sig=e5jLR_OyY701Pz5pQKbaQen-pcY&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=arthur%20is%20based%20on%20charlemagne&f=false ''Arthur the Conqeror'']. Sitat: «To anyone familiar with the early Medieval Period of European history, Geoffrey's story begins to sound familiar here. It should. It seems to be based, in large part, on the historical adventures of Charlemagne, the Frankish King of the Ninth Century, who eventually became Emperor. Looking at Charlemagne's life and personality, it becomes clear that he and Geoffrey's Arthur are practically twins.»</ref>

I løpet av [[hundreårskrigen]] på 1300-tallet var det betydelig kulturell konflikt i England hvor normanniske herskere var oppmerksomme på deres franske røtter og identifiserte seg med Karl den store, mens de angelsaksiske undersåttene følte større tilknytning til kong Arthur, men hvis egne legender var relativt primitive, noe som ble endret ved engelske fortellere tilpasset legender om Karl den store og hans tolv paladiner til legendene om kong Arthur.<ref name="mementomedievalia"/>

I ''[[Den guddommelige komedie]]'' framtrer ånden til Karl den store for [[Dante Alighieri|Dante]] i Marshimmelen sammen med andre av «troens krigere».<ref>Sayers, Dorothy L. (1962): ''The Divine Comedy III: Paradise'', notes on Canto XVII.</ref>