Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

====Dreyfuss-saken og sionisme====
{{Utdypende|Dreyfus-saken}}
Mot slutten av 1894 ble en antisemittisk [[Pandora|Pandoras eske]] åpnet i Frankrike. [[Deuxième Bureau|Det hemmelige politiet]] fikk tak i et brev som indikerte at en fransk offiser hadde solgt hemmeligheter til  en tysk militærattaché i Paris. Den øyeblikkelige mistenkte ble en artillerikaptein knyttet til generalstaben, [[Alfred Dreyfus]]. På svak bevisførsel, inkludert en ikke bindende sammenlikning av håndskrifter, ble Dreyfus anklaget. Hans største forbrytelse (i motstandernes øyne) var sannsynligvis hans jødiske bakgrunn. Bevisførselen inkluderte en mappe som verken Dreyfus eller hans advokat ble vist. Dreyfus ble offentlig degradert og forvist til [[Djevleøya|Djeveløya]] i januar 1895.<ref name="drey">Side 596–97, Evans</ref>

Familien og forsvarsadvokaten ga ikke opp, og kampen ble også dratt ut i mediene. To år senere kom det frem at brevet tilhørte en gjeldstynget oberst, [[Ferdinand Walsin Esterhazy]], men han hadde venner i høye stillinger. Den franske forfatteren [[Émile Zola]] var en av flere som engasjerte seg for Dreyfus' sak, da særlig gjennom å anklage presidenten av Frankrike på forsiden av avisen ''L'Aurore''. Samtidig var Dreyfus-motstanderne, gjerne på høyresiden i politikken, like ivrige. Frankrike ble delt på et svært smertefullt tema, blant annet viste det seg at protester mot Dreyfus gjerne endte med at jødiske butikker ble ramponert. Imidlertid ble det i 1898 oppdaget at [[Hubert-Joseph Henry]] hadde forfalsket beviset. Han ble arrestert, og begikk selvmord i fengselscellen. Dreyfus ble først gitt en ny rettssak tilbake i Frankrike. Den kom til den samme konklusjonen, men presidenten ga Dreyfus benådning. I 1906 ble Dreyfus renvasket helt.<ref name="drey" />

Dreyfus-saken avslørte alvorlige mangler i hæren. Den fremsto som sterkt reaksjonær i en liberal tid, sterkt monarkistisk i en republikk og sterkt antisemittisk i en tid som virket for å bli egalitær. Den viste også kirkens antisemittiske trekk, hærens og høyresidens sterke [[Revansjismen|revansjisme]]. Antisemittismen ble også noe som skilte høyre- og venstresiden i lang tid fremover; høyresiden trodde ikke på at Dreyfus var uskyldig, og forble antisemitter, mens venstresiden var sterkt jødevennlig.<ref>Side 597–98, Evans</ref>

Dreyfus-saken påvirket også den ungarske jøden [[Theodor Herzl]]. Han kom til konklusjonen at det jødiske spørsmålet måtte løses. I boken ''Der Judenstaat'' kom han frem til at de måtte lage sitt eget hjemland i Palestina fordi jødene ikke følte seg trygge under andres styre.<ref>Side 867, Osterhammel</ref>