Redigerer
Reinhard Heydrich
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Attentat og død == [[Fil:Heydrich funeral.jpg|miniatyr|[[Adolf Hitler]] gjør nazihilsen til Heydrichs kiste.]] {{utdypende|Attentatet på Reinhard Heydrich}} === Motiv og planlegging === [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-44, Heydrich-Attentat.jpg|mini|Heydrich ble utsatt for et [[attentat]] 27. mai 1942 i [[Praha]]-forstaden Libeň. Bomben traff høyre bakhjul på Heydrichs bil, en Mercedes-Benz 320 Convertible B. Heydrich døde av skadene noen dager senere (4. juni). {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]] President [[Edvard Beneš]] med sin eksilregjering i London og ''[[Special Operations Executive]]'' (SOE) sto bak aksjonen mot Heydrich. Britisk og tsjekkoslovakiske myndigheter anså attentat og drap på en fremstående nazist av stor symbolsk verdi. De mente at attentatet ville vise at den tsjekkoslovakiske motstandsviljen var uforminsket, og at tyske ledere kunne bli angrepet bak frontlinjene når som helst.<ref name="heydrich"/>{{sfn|Fest|1972|s=142}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=4}} Den hemmelige planleggingen om å drepe Heydrich begynte i september 1941. Opprinnelig var datoen for attentatet satt til 29. oktober 1941, årsdagen for opprettelse av den tsjekkoslovakiske [[republikk]]. Beneš, britiske myndigheter og SOE benektet, også etter 1945, at de hadde noe med attentatet å gjøre, blant annet fordi de ikke ville vedkjenne seg politiske attentat som ledd i krigføring og fordi de visste at drap på en fremstående nazist trolig ville føre til gjengjeldelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=2}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=4}}<ref name=":7"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=6}} Britiske myndigheter anså tsjekkerne som særlig samarbeidsvillige overfor okkupanten og ble regnet som det okkuperte landet med minst motstandsaktivitet. Beneš’ posisjon ble svekket av den labre tsjekkiske motstanden mot okkupasjonen og skapte tvil om hans endelige mål om gjenetablere Tsjekkoslovakia innenfor grensene av 1937. En forhandlet fredsavtale mellom Storbritannia og Tyskland kunne føre til at Böhmen ble tapt for godt. På dette tidspunktet hadde ikke Storbritannia trukket seg fra [[Münchenavtalen]] som innebar at [[Sudetenland]] ble overtatt av Tyskland.{{sfn|Gerwarth|2011|s=3}} I London så man for seg at brutal tysk gjengjeldelse ville tilskynde et tsjekkisk opprør mot nazistyret. Den britiske regjeringen ville ikke bli tatt i å bryte normer for krigføring ved å støtte terror og det var ønske om å fremstille attentatet som en spontan aksjon utført av den lokale undergrunnsbevegelsen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=5}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=6}} Da ÚVOD, ledelsen for motstandsbevegelsen, ble kjent med aksjonen under forberedelse ba de innstendig Benes om å avbryte aksjonen av frykt for omfattende tysk gjengjeldelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=8}} === Attentatet === [[Special Operations Executive]] (SOE) lærte opp tsjekkiske attentatmenn og slapp dem i fallskjerm over landet.<ref name="Hauner" />{{sfn|Douglas|2012}} Heydrich slakket av på sikkerheten{{sfn|Fest|1972|s=142}} og kjørte rundt i åpen bil uten livvakter eller annet sikkerhetsoppbud til stede<ref name="heydrich" /> Attentatmenne lå 27. mai 1942 i bakhold i Praha ved en skarp sving hvor Heydrichs bil sakket ned farten.{{sfn|Gerwarth|2011|s=1}} En attentatmenn sprang frem for å skyte, men våpenet hadde låst seg.{{sfn|Gerwarth|2011|s=2; 10}}<ref name="Hauner" /> Heydrich ga ordre om å stoppe bilen og da kastet en annen attentatmann en bombe som eksploderte ved høyre bakhjul.{{sfn|Gerwarth|2011|s=10}} Eksplosjonen var så kraftig at noen splinter trengte gjennom setet og såret Heydrich dødelig i ryggen. === Død og begravelse === Heydrich døde av [[sepsis]] på sykehuset 4. juni 1942<ref>Guido Knopp. ''SS''</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=10}}<ref name="heydrich"/> Med [[penicillin]] ville han trolig overlevd. [[Joseph Goebbels|Goebbels]] skrev 2. juni i dagboken sin at tapet av Heydrich vil være en katastrofe.{{sfn|Gerwarth|2011|s=13}} Heydrich lå på ''[[lit de parade]]'' først på slottet i Praha, deretter i [[Rikskanselliet]] i Berlin. Begravelsen på ''[[Invalidenfriedhof]]'' i Berlin ble direktesendt over ''Grossdeutscher Rundfunk''.<ref>Roger Moorhouse: ''Berlin i krig'' (s. 238), forlaget Dinamo, Oslo 2011, ISBN 978-82-8071-244-8</ref> I den storslagne statsbegravelsen, den største avholdt under det tredje rike, var Hitler til stede og roste Heydrich som «mannen med et hjerte av jern».<ref name="heydrich" /><ref>Lucy Dawidowicz: ''The war against the Jews'', Penguin books, 1975</ref><ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 236), forlaget Dinamo, ISBN 978-82-8071-141-0</ref> Lina Heydrich var ikke til stede ved begravelsen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}} Gravmarkøren forsvant i 1945, og graven på ''Invalidenfriedhof'' er stadig umerket.<ref>[http://stevenlehrer.com/heydrich_grave.htm Steven Lehrer: Heydrichs gravsted]</ref> [[Fil:Reinhard_Heydrich's_attentatsmænds_skjulested.JPG|miniatyr|Skuddmerker ved attentatmennenes skjulested i katedral-krypten.]] === Jakt på gjerningsmennene === [[Fil:Bundesarchiv Bild 121-1354, Kurt Daluege in Prag.jpg|miniatyr|Kurt Daluege (fungerende riksprotektor) stående til venstre og [[Karl Hermann Frank]] til høyre, [[Emil Hácha]] sittende, september 1942. {{byline|Bundesarchiv, Bild 121–1354}}]] I forvirringen som oppsto kom de to attentatmennene seg unna åstedet.<ref name="Hauner"/> [[Kurt Daluege]], sjef for det tyske kriminalpolitiet, ble beordret som fungerende riksprotektor. Daluege satte i gang en av de største politiaksjonene i Europa: {{formatnum:12000}} mann fra politiet, hæren og SS ble satt inn i Praha som ble helt avstengt mens {{formatnum:36000}} bygninger ble gjennomsøkt i jakt på attentatmennene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=12}} Okkupasjonsmaktens omfattende jakt på gjerningsmennen førte til at den tsjekkiske motstandsbevegelsen for en stor del ble nedkjempet.<ref name="Epstein"/> === Hevn === {{utdypende|Massakren i Lidice}} [[Fil:Lidice 2001 denkmal der kinder von lidice.jpg|miniatyr|300px|Minnesmerke over de drepte barna i [[Lidice]], den tsjekkiske landsbyen som ble utslettet som hevn for mordet på Heydrich.]] Hitler forlangte straks at {{formatnum:10000}} tsjekkere skulle henrettes som hevn. Den tsjekkiske nazi-lederen [[Karl Hermann Frank]] ba Hitler å trekke tilbake ordren om massehenrettelser fordi dette ifølge Frank bare ville tjene eksilregjeringen i London og undergrave Heydrichs okkupasjonspolitikk. Hitler gikk etter hvert med på en mer begrenset hevnaksjon.<ref name="Hauner"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=11–12}} Alle mannlige innbyggere over 15 år i [[Lidice]] ble 10. juni 1942 stilt opp og skutt i puljer på 10. Landsbyen ble brent ned; kvinner og barn ble sendt til konsentrasjonsleir der de fleste døde.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' ( s. 284–285)</ref><ref>Macklem, Patrick (2005). «Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.» ''European Journal of International Law'' (16 (1)): 1–23.</ref><ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 300)</ref> Ialt ble 3188 tsjekkere arrestert sommeren 1942 og 1327 ble dømt til døden.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=285}} Terrorbølgen etter attentatet, kalt ''Heydrichiáda'' blant tsjekkere, avskrekket tsjekkerne fra å gjenoppta motstansarbeidet og den tsjekkiske våpenindustrien produserte for fullt resten av krigen. Attentatet virket motsatt av det Beneš håpet.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=285}} === Minnemarkinger === I hele protektoratet fikk gater og torg nye navn til Heydrichs ære. Det ble satt opp en [[byste]] av ham på attentatstedet med permanente æresvakter. Alle som passerte, måtte ta av seg hodeplagget som tegn på respekt. Bysten ble revet etter krigen. I riksprotektoratet ble det gitt ut et frimerke med Heydrichs dødsmaske.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 302)</ref> ===Reaksjoner internasjonalt=== Tyske propagandamyndigheter kringkastet nyheten om massakren i Lidice. Hendelsen kom på førstesidene i aviser over hele verden, ble til et symbol på tyskernes terrorvelde og fikk stor propagandaverdi for de allierte.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282-283}} Utenriksminister [[Anthony Eden]] erklærte 5. august 1942 at München-avtalen ikke gjaldt og i fortrolighet forsikret han president Beneš om at etter krigen skulle problemene med etnisk mangfold i Tsjekkoslovakia løses en gang for alle.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282-283}} Den tyske forfatteren [[Thomas Mann]] kommenterte Heydrichs død over tyskspråklig sending på BBC: Han ble kalt bøddelen og nå er bøddelen selv myrdet.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282-283}} Attentatet gjorde Heydrich kjent internasjonalt blant annet på grunn av omfattende nyhetsdekning av begravelsen. ''Germanische Leithefte'', tidsskrift for ikke-tyske frivillige i SS, priset Heydrich som reinkarnasjonen av kong [[Sverre Sigurdsson]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=279}} === Aksjon Reinhardt === {{utdypende|Aksjon Reinhardt}} Aksjon Reinhardt (''Aktion'' eller ''Einsatz''), som var den dødeligste fasen under holocaust, fikk nytt kodenavn i juni 1942 etter Heydrichs død. Himmler fortalte 19. juni [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] at innen utgangen av 1942 skulle de fleste jødene i Generalguvernementet være drept; 22. juni begynte massedeportasjoner fra Warszawa-gettoen til utryddelsesleiren [[Treblinka]]. Heydrichs fornavn ble til dels (også av ham selv) stavet som «Reinhardt».<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/operation-reinhard-einsatz-reinhard|tittel=Operation Reinhard (Einsatz Reinhard)|besøksdato=2022-02-13|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 15(3), 468–486.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A New Document on the Deportation and Murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/15.3.468|url=https://doi.org/10.1093/hgs/15.3.468|dato=2001-12-01|fornavn=Peter|etternavn=Writte|etternavn2=Tyas|fornavn2=Stephen|serie=3|bind=15|sider=468–486|issn=8756-6583|besøksdato=2022-02-13|sitat=First of all, it has to be stated that Einsatz or Aktion Reinhardt was indeed named after the chief of the RSHA and Göring's "Commissioner for the Total Solution of die Jewish Question in die German Sphere of Influence in Europe," Reinhard Heydrich.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon