Redigerer Norge (avsnitt)

=== Historisk bakgrunn ===
I middelalderen var [[tørrfisk]] Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen [[Bergen]] der [[hanseatene]] styrte handelen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tørrfisk|url=http://snl.no/t%C3%B8rrfisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-28|besøksdato=2021-08-24|språk=nb|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. På 1500- og 1600-tallet ble [[trelast]]eksport, [[sagbruk]] og [[bergverk]]svirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen.{{Sfn|Holt|1974|100}}

Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en [[handelsflåte]] bare forbigått av USA og Storbritannia.

Den moderne [[Industrialiseringen i Norge|industrialiseringen]] av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Ved år 1900 var omkring 9&nbsp;% sysselsatt i industrien og ved inngangen til [[første verdenskrig]] i [[1914]] var Norge et industrisamfunn.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html «Norge blir et industriland»]. Hentet 21. des. 2016.</ref><ref name="Simensen">{{Kilde bok|utgivelsesår=1999|tittel=Tyskland – Norge: den lange historien|isbn=8251838576|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tano Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174|forfatter=Simensen, Jarle}}</ref> I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits. Norge var rundt 1900 på linje med de andre land i de nordvestlige Europa de rikeste og mest utviklede i verden. Landet hadde på den tiden et godt utviklet demokrati, 98 % av innbyggerne kunne lese og skrive, og helsestellet var godt sammenlignet med andre land.<ref name="Simensen" /><ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Jan Eivind Myhre (red.): Myten om det fattige Norge. En misforståelse og dens historie|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ht.101.1.9|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.101.1.9|dato=2022-03-11|fornavn=Jan Thomas|etternavn=Kobberrød|serie=1|bind=101|sider=79–82|issn=0018-263X|besøksdato=2025-08-16}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.michaeljournal.no/article/2022/09/Myten-om-det-fattige-Norge-er-avlivet|tittel=Myten om det fattige Norge er avlivet {{!}} Tidsskriftet Michael|besøksdato=2025-08-16|forfattere=Steinar Westin|dato=2022|språk=no|verk=www.michaeljournal.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LM1L1/hvorfor-ble-norge-rik|tittel=Hvorfor ble Norge rikt?|avis=Aftenposten|fornavn=Sverre|forfatterlenke=Sverre Knutsen|etternavn=Knutsen|dato=2004-06-28}}</ref>

Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling på 1800, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8&nbsp;% årlig, i mellomkrigstiden 3,2&nbsp;% og i etterkrigstiden 4,4&nbsp;%.<ref name=":8">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 31.</ref>