Redigerer Karl den store (avsnitt)

== Navn ==
[[Fil:Aachen Domschatz Bueste1.jpg|thumb|Byste av Karl den store fra rundt 1350, lokalisert ved domsskattekammeret til [[Aachenkatedralen]].]]
Han ble gitt navnet Karl, Carolus på latin, etter sin bestefar, Karl Martell. Senere middelalderske historikere omtalte ham som med tilnavnet le Magne («den store»), Magnus på latin, noe som ble til  Charlemagne på engelsk etter [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]] i 1066, noe som har blitt beholdt av tradisjonelle årsaker, framfor Charles the Great som det ellers ville ha vært. Epitetet Carolus Magnus ble omfattende benyttet, noe som førte til tallrike oversettelser i mange europeiske språk. Han var kjent på tysk som Karl der Große; nederlandsk, Karel de Grote; norsk (som på dansk og svensk), Karl den store; italiensk, Carlo Magno; katalansk, Carlemany; bosnisk, kroatisk og serbisk, Karlo Veliki; tsjekkisk, Karel Veliký; slovakisk, Karol Veľký; spansk, Carlomagno; portugisisk, Carlos Magno, og videre.

Magnus ble kongsnavn i Norge på en rekke konger grunnet Karl den store. I henhold til Snorre Sturlason i Olav den helliges saga holdt en kvinne ved navn Alvhild på å dø i barsel og det var usikkert om barnet ville overleve. Framfor å vekke kongen, tok skalden [[Sigvat Tordsson|Sigvat]] ansvaret på å få barnet døpt. Da kongen siden fikk vite om dette ble Sigvat forhørt:

{{sitat|Kongen sa: «Hvorfor lot du gutten hete Magnus? Det er ikke et ættenavn hos hos.» Sigvat svarte: «Jeg kalte ham opp etter kong Karlamagnus, for han var den beste mannen jeg visste i verden.» Da sa kongen: «Du har lykken med deg, Sigvat.»<ref>Snorre Sturlasons kongesagaer, «Stormutgaven», J.M Stenersens forlag, 2009, s. 309</ref>}}

Karls berømmelse ga opphav til en ny mening for hans navn. I mange europeiske språk ble selve ordet for «konge» avledet fra hans navn Karl, eksempelvis [[polsk]]: król, [[ukrainsk]]: король (korol'), [[tsjekkisk]]: král, [[slovakisk]]: kráľ, [[ungarsk]]: király, [[litauisk]]: karalius, [[latvisk]]: karalis, [[russisk]]: король, [[makedonsk]]: крал, [[bulgarsk]]: крал, [[rumensk]]: crai, [[bosnisk]]: kralj, [[serbisk]]: краљ/kralj, [[kroatisk]]: kralj, [[tyrkisk]]: kral. Denne utviklingen er en parallell til navnet Cæsar i Romerriket ble videreført som keiser på norsk, kaiser på tysk, og tsar på russisk, blant annet.<ref name="Anderson">Anderson, Perry (2013): ''Passages from Antiquity to Feudalism'', Verso Books. ISBN 978-1-78168-008-7.</ref> Merk at den norske begrepet «konge» som det engelske «king» har en annen [[etymologi]]sk opprinnelse.<ref>{{Ordbok-søk|konge}},  [https://www.etymonline.com/word/king «king (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>