Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Etter 1900 ===
[[Fil:Rachel-Carson.jpg|mini|Den amerikanske marinbiologen og økologen [[Rachel Carson]] utga ''[[Den tause våren]]'' i 1962 som bidro til å få folk flest interessert i økologi og naturvern. {{byline|U.S. Fish and Wildlife Service}}]]

På begynnelsen av 1900-tallet utviklet økologi seg fra å være et [[Metafysikk|beskrivende]] fag innen [[naturhistorie]], til å bli et mer [[Vitenskapelig metode|analytisk fag]] i vitenskapelig naturhistorie.<ref name="McIntosh85">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/backgroundofecol0000mcin|tittel=The Background of Ecology: Concept and Theory|etternavn=McIntosh|fornavn=R. P.|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-27087-1|side=400}}</ref> 

Den amerikanske planteøkologen [[Frederic Clements]] gjorde i 1916 rede for sin ide om plantesamfunn som en [[superorganisme]]. Teorien har sammenheng med [[suksesjon]] for planter. Han tenkte seg et samfunn som en superorganisme, der komponentene er gjensidig avhengige, både i nåtid og i deres felles evolusjonære historie. Fellesskap fungerer som en integrert enhet, med interaksjoner mellom planter, dyr, mikroorganismer og så videre.{{sfn|Levin|2009|p=776}} Dette ble utviklet videre i 1926 av den russiske forskeren [[Vladimir Vernadskij]] (1863–1945) som samme år utviklet begrepet biosfære. Han påpekte tendensen til at menneskelig aktivitet påvirker denne. Han sier at at alle organismer på jorden «er uatskillelig og kontinuerlige sammenkoblet først og fremst via næringsinntak og pust med sitt materielle energiske miljø». Vernadskij beskriver hvordan oksygen, nitrogen og karbondioksid i jordens atmosfære er et resultat av livsprosessene.{{sfn|Levin|2009|p=768}}

Den amerikanske økologen og [[Taksonomi|taksonomen]] [[Henry A. Gleason]] presenterte i 1926 et alternativ til konseptet om en superorganisme. Han hevdet at et samfunn ikke er en organisk enhet, men heller «bare er resultatet av to faktorer, den varierende og tilfeldig innvandring av planter og et like svingende og variabelt miljø [...] ikke en organisme, knapt en enhet med vegetasjon, men snarere bare en tilfeldighet».{{sfn|Levin|2009|p=778}} Gleason mente at økologiske samfunn utvikler seg fra den unike og tilfeldige foreningen av individuelle organismer. Fokuset ble dermed rettet mot individuelle organismers livshistorie og hvordan de forholder seg til utviklingen i samfunnet.<ref>{{Cite journal|last=Gleason |first=H. A. |title= The individualistic concept of the plant association |journal=Bulletin of the Torrey Botanical Club |year=1926 |volume=53 |issue=1 |pages=7–26 |url=https://www.jstor.org/stable/2479933 | doi=10.2307/2479933 }}</ref>

Den engelske økologen [[Charles Sutherland Elton]] publiserte boken ''Animal Ecology'' i 1927, der han beskrev viktigheten av næringsrelasjoner (energi) mellom organismer som grunnlag for å forstå naturen. Elton beskrev at en nisje for en art er «dens plass i det biotiske miljøet, dens forhold til føde og fiender».{{sfn|Levin|2009|p=768}}

Clements og [[Victor Ernest Shelford]] (også en amerikanske økolog) samarbeidet om noe de kalte «bioøkologi» i 1939, der plante- og dyreøkologi presenteres som et sammenhengende hele. De argumenterte for viktigheten av interaksjoner mellom planter og dyr innenfor det Clements refererte til som [[biom]]et, som er definert som «en organisk enhet bestående av alle arter av planter og dyr i deres hjem i et bestemt habitat».{{sfn|Levin|2009|p=769}} Elton definerte økologiske relasjoner ved hjelp av begreper som næringskjeder og næringsvever, og beskrev kvantitativt (med tall) forholdet mellom ulike grupper og deres relative mangfold.<ref>{{cite book|last=Elton|first=C. S.|title=Animal Ecology | publisher=Sidgwick and Jackson |place=London, UK.|year=1927|isbn=0-226-20639-4 | url = https://archive.org/stream/animalecology00elto?ref=ol#page/n13/mode/2up }}</ref> 

I 1942 utga den amerikanske økologen [[Raymond Lindeman]] (1915–1942) artikkelen ''The Trophic Dynamic Aspect of Ecology''. Lindeman klassifiserte organismer i trofiske nivåer og beskrev energien som flyter mellom disse nivåene.{{sfn|Levin|2009|p=769}} Trofisk dynamikk ble grunnlaget for senere arbeid for å følge energistrømmer og næringssykluser gjennom økosystemer. Den amerikanske økologen Robert MacArthur anvendte avansert matematisk teori, prediksjoner og tester i 1950-årene, som inspirerte senere økologer til å anvende avansert matematikk innenfor økologi.<ref>{{cite journal | last1=Cook | first1=R. E. | title=Raymond Lindeman and the trophic-dynamic concept in ecology | journal=Science | volume=198 | issue=4312 | pages=22–26 | year=1977 | doi=10.1126/science.198.4312.22 | url=http://www.esf.edu/efb/schulz/Seminars/Cook.pdf | bibcode=1977Sci...198...22C | pmid=17741875 | url-status=live | archivedate=2012-10-05 | accessdate=2020-07-26 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20121005002320/http://www.esf.edu/efb/schulz/Seminars/Cook.pdf }}</ref><ref>{{cite journal | last1=Odum | first1=E. P. | year=1968 | title=Energy flow in ecosystems: A historical review | journal=American Zoologist | volume=8 | issue=1 | pages=11–18 | jstor=3881528 | doi=10.1093/icb/8.1.11| doi-access=free }}</ref>

Økologi fikk økt popularitet og vitenskapelige interesse i løpet av 1960- og 1970-årene som en viktig del av [[miljøbevegelsen]]. Det er sterke historiske og vitenskapelige bånd mellom økologi, naturforvaltning og -beskyttelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/backgroundofecol0000mcin|tittel=The Background of Ecology: Concept and Theory|etternavn=McIntosh|fornavn=R. P.|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-27087-1|side=400}}</ref>

I 1962 ble boken til den amerikanske marinbiologen og økologen [[Rachel Carson]], ''[[Den tause våren]]'' et viktig bidrag til å mobilisere miljøbevegelsen ved å advare mot giftige [[Pesticid|plantevernmidler]], for eksempel [[DDT]], som akkumuleres i miljøet. Carson brukte den økologiske vitenskapen til å knytte utslipp av miljøgifter til mennesket og tilstanden til økosystemer. Siden da har økologer arbeidet for å bygge bro mellom deres forståelse av ødeleggelsen av jordens økosystemer med miljø-, politikk-, lov -, rehabiliterings- og naturressursforvaltning.<ref name="Hammond09">{{Cite book |last=Hammond |first=H. |title=Maintaining Whole Systems on the Earth's Crown: Ecosystem-based Conservation Planning for the Boreal Forest |location=Slocan Park, BC |publisher=Silva Forest Foundation |year=2009 |page=380 |url= |isbn=978-0-9734779-0-0 }}</ref><ref name="McIntosh85"/><ref name="Palamar08">{{cite journal | last1=Palamar | first1=C. R. | year=2008 | title=The justice of ecological restoration: Environmental history, health, ecology, and justice in the United States | journal=Human Ecology Review | volume=15 | issue=1 | pages=82–94 | url=http://www.humanecologyreview.org/pastissues/her151/palamar.pdf | archivedate=26. juli 2011}}</ref>