Redigerer Zhejiang (avsnitt)

=== Siden Ming-tiden ===
[[Ming-dynastiet]], som utdrev mongolene i [[1368]], var det første som kalte området for ''Zhejiang'' og gjorde det til provins under dette navn. Grensene som de fastslo har siden bare gjennomgått mindre endringer.

Da den vestlige kapitalisme begynte å gjøre seg gjeldende, ble Zhejiang den viktigste handelsbro mellom [[Shanghai]], som var landets økonomiske senter, og det velstående Sør-Kina.

Etter [[Doolittle-raidet]] under [[annen verdenskrig]], havnet de fleste amerikanske [[North American B-25 Mitchell|B-25]]-mannskapene i denne delen av Kina, og ble hjulpet i sikkerhet av kinesiske sivilister og soldater. Japanerne lot dem betalte dyrt for det; den japanske hær gjennomførte [[Zhejiang-Jiangxi-kampanjen]] for å skremme kineserne fra å hjelpe flere strandede amerikanere. De drepte rundt 250.000 sivile kinesere mens de lette etter Doolittles menn.<ref>[http://www.pbs.org/perilousfight/ PBS Perilous Flight]</ref>

Etter at [[Folkerepublikken Kina]] tok kontroll over [[Fastlands-Kina]] i 1949, klarte den nå [[Taiwan]]-baserte [[Republikken Kina]] å beholde kontrollen med [[Dachenøya]] utenfor Zhejiangs kyster helt til 1955. På den øya opprettet de til og med en alternativ provinsregjering for Zhejiang.

Under [[kulturrevolusjonen]] (1966–76) rådet det kaotiske tilstander i Zhejiang; provinsens økonomi stagnerte. Særlig utpreget var dette var i årene 1966–69. Disse problemene ble intensivert av en jordbrukspolitikk som satset på kornproduksjon fremfor mer innbringende alternativer. Maos selvbergingspolitikk og den kraftige reduksjon av utenrikshandelen rammet havnebyene [[Ningbo]] og [[Wenzhou]]. Selv om Mao investerte stort i utviklingen av jernbanenettet i det indre av landet, ble det ikke bygget noen større jernbanelinjer for å bøte på de vanskelige kommunikasjonene i det sørlige Zhejiang.<ref name="www3.interscience.wiley.com">{{Kilde www |url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-14 |arkiv-dato=2021-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211120153456/http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/118764017/PDFSTART |url-status=død }}</ref>

Zhejiang var aldri sentralmyndighetenes yndling. Provinsen har dårlig med naturressurser og ligger tildels utsatt til for oversvømmelser. Men private kapitalistiske interesser har likevel gjort Zhejiang til økonomisk ledende.<ref name="www3.interscience.wiley.com"/> Det nordøstre Zhejiang, som er del av [[Yangtze]]deltaet, er flatt, mer utviklet, mer industrielt orientert, og det er her de eldste spor etter sivilisasjoner i Zhejiang er blitt funnet der.<ref name="www3.interscience.wiley.com"/> Det sørlige Zhejiang er fjellrikt, og ikke godt jordbruksland, og har tradisjonelt vært fattig og dårlig utviklet. Men [[Deng Xiaoping]]s [[reform og åpning|særegne økonomiske reformer]] frigjorde det lokale initiativ og tilrettela for entreprenører, slik at fremgangene der har vært nesten uten sidestykke i landet. Byene der, fremfor alt [[Wenzhou]] men også [[Yiwu]], er blitt viktige eksportsentra.

Selv om det skurret med [[konfucianismen]]s idealer fremmet høylærde [[mandarin (embedsmann)|mandarin]]er i Zhejiang, blant annet [[Shi Ye]] av [[Yongjia-skolen]], engasjement innen handel. Dette har også bidratt til å legge et grunnlag for Zhejiangs økonomiske vekst og velstand.