Redigerer Zhalan (avsnitt)

== Etter kulturrevolusjonen ==
Etter at en [[Italia|italiensk]] minister kom med en forespørsel om Matteo Riccis grav besluttet sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti i 1979 at den skulle renoveres. Resolusjonen var undertegnet [[Deng Xiaoping]], som da var i ferd med å skaffe seg kontroll over både parti- og statsapparatet, og av noen andre sentrale kommunistledere. Beijings bymyndigheter restaurerte Riccis, Schalls og Verbiests gravstøtter og gjenreiste dem i et avsondret område på gravfeltet (men med tomme graver), på det sted man mente var pater Riccis opprinnelige gravsted. i 1984 ble et nytt lite område innlemmet, og der ble gravsteinene til 64 misjonærer fra forskjellige land oppsatt: 15 fra Kina, 13 [[portugal|portugisere]], elleve [[italia|italienere]], ni [[Tyskland|tyskere]] eller [[østerrike]]re, ni [[frankrike|franskmenn]], fire [[Den tsjekkiske republikk|tsjekkere]], to [[belgia|belgiere]] og én [[sveits]]er.

Gravfeltene er åpent for besøkende, og det er ikke uvanlig at høye utenlandske dignitærer tas med til dette sted som kineserne betrakter som et minnesmerke over kinesisk og vestlig vennskap, samarbeids og kulturutveksling.{{Tr}} Blant de som har besøkt stedet er den italienske president [[Oscar Luigi Scalfaro]], den belgiske statsminister [[Jean-Luc Dehaene]], den portugisiske president [[Jorge Sampaio]] og den tidligere franske president [[Valéry Giscard d'Estaing]].{{Tr}}