Redigerer Zenon fra Kition (avsnitt)

== Etikken ==
[[Fil:Zeno of Citium Nuremberg Chronicle.jpg|right|thumb|Zenon, som en middelalderlærd i ''Nürnberg-krøniken''.]]
Som [[Kynisme|kynikerne]] anerkjente Zenon en enkeltstående og enkel gode,<ref>Cicero, ''Academica'', i. 16. 2.</ref> som er det eneste mål strebe etter.<ref>Cicero, ''de Finibus'', iii. 6. 8; comp. Diogenes Laërtius, vii. 100, etc.</ref>

«Lykke er livets gode strøm,» sa Zenon,<ref>Stobaeos, 2.77.</ref> og dette kan bare bli oppnådd via utnyttelsen av den rette [[fornuft]] som sammenfaller med Universale Fornuft ''(lógos)'', som styrer alt. En dårlig følelse ''(pathos)'' er «en forstyrrelse av sinnet som er motbydelig for Fornuften og imot Naturen.»<ref>Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 6.</ref> Denne sjelens konsistens som hvor moralske gode handlinger kommer fra, er Dyd,<ref>Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 15.</ref> og det sanne gode kan kun bestå i Dyden.<ref>Diogenes Laertios, vii. 102, 127.</ref>

Zenon avvek fra kynikerne ved å si at tingene som er moralsk likegyldige kunne uansett ha verdi. Ting har en relativ verdi i samsvar til hvordan de støtter det naturlige instinktet for selvoppholdelse.<ref>Diogenes Laertios, vii. 85; Cicero, ''de Finibus'', iii. 5, 15, iv. 10, v. 9, ''Academica'', i. 16.</ref> Det som er å foretrekke er en «passende handling» ''(kathêkon)'', en betegnelse som Zenon var først til å introdusere.<ref>Diogenes Laertios, vii. 108.</ref> Selvoppholdelse eller selvoverlevelse, og tingene som bidrar til det, har kun en betinget verdi; det støtter ikke [[lykke]] som er avhengig av kun moralske handlinger.<ref>Cicero, ''de Finibus'', iii. 13.</ref>

Akkurat som Dyd kan kun eksistere innenfor Fornuftens rike, så kan Laster kun eksistere med avvisningen av Fornuft. Dyd er det ubetingete motsatte av Laster,<ref>Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 13, ''Academica'', i. 10, ''de Finibus'', iii. 21, iv. 9, ''Parad''. iii. 1; Diogenes Laertios, vii. 127.</ref> de to kan ikke eksistere i den samme tingen sammen, og kan ikke minske eller økes;<ref>Cicero, ''de Finibus'', iii. 14, etc.</ref> ikke en moralsk handling er mer dydig eller rettskaffen enn en annen.<ref>Cicero, ''de Finibus'', iii. 14; Sextus Empiricus, ''adv. Math''. vii. 422.</ref> Alle handlinger er enten gode eller dårlige ettersom innfall og begjær hviler på fri vilje,<ref>Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 9, ''Academica'', i. 10.</ref> og derav er selv mentale tilstander eller følelser som ikke er ledet av fornuft er i seg selv umoralske,<ref>Diogenes Laertios, vii. 110; Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 6. 14.</ref> og skaper umoralske handlinger.<ref>Cicero, ''de Finibus'', iv. 38; Plutark, ''de Virt. mor''.</ref>

Zenon skilte mellom fire negative følelser: begjær, frykt, behag og smerte ''(epithumia, phobos, hêdonê, lupê)'',<ref>Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 6; Diogenes Laërtius, vii. 110.</ref> og han var antagelig ansvarlig for å skille mellom tre tilsvarende positive følelser: vilje, forsiktighet og glede ''(boulêsis, eulabeia, chara)'', med ingen tilsvarende rasjonell ekvivalent til smerte. Alle feil må fjernes med roten, ikke kun bli satt vekk,<ref>Cicero, ''Tusculanae Quaestiones'', iv. 18, etc.</ref> og må erstattes med den riktig Fornuft.