Redigerer
Zenobia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== De første årene === De første rundt tre årene av Zenobias styre passerte i all fredsommelighet. Hun synes å benytte tiden til å konsolidere sin autoritet i de områdene som hennes ektemann hadde underlagt seg, hvilket omfattet det meste av Syria og den nordvestlige delen av [[Mesopotamia]]. Samtidig forsterket hun Palmyras forsvar imot framtidige angrep fra [[Sasanideriket]], som i øyeblikket var mindre truende. Sjafurs styre gikk mot slutten. Den aldrende kongen var mer opptatt av å sikre stabiliteten i Persia og sikre sin etterfølger. Zenobia forsterket forsvarsverkene i utposter i grenseområdene, og økte uten tvil også egne militære ressurser, enten direkte ved rekruttering fra arabiske stammer eller ed allianser. En mer reell trussel kom fra fiendtlige arabiske grupper som stammealliansen [[Tanukh]]. Den første perioden var også preget av aktiviteter av mer fredelig art, i særdeleshet å øke Palmyras kulturelle status. Byen hadde vært rik og framgangsrik. Dens elite var framstående, men ikke kulturelt sofistikert, fjernt beliggende fra de store gresk-romersk sentrene som eksempelvis [[Alexandria]] i Egypt og [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] ved Syrias kyst. Hun synes ikke å interessere seg for byggvirksomhet. Ingen av de betydelige offentlige bygningene i Palmyra synes å stamme fra hennes tid. Hun synes å ønske, slik Kleopatra hadde gjort før henne, å være fokus for et kulturelt og litterært hoff, preget av filosofer, poeter og retorikere. Hun fikk en av de fremste greske filosofiene på denne tiden, [[Cassius Longinus (filosof)|Cassius Longinus]], å komme til hennes hoff. Han var født i Syria, antagelig i Emesa, men lærte filosofi i [[Athen]]. Han klagde på Palmyra manglet bøker, men selv var han «et vandrende bibliotek og et gående museum.»<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 300-301</ref> Dronningen ønsket ikke bare en velkjent filosof til å smykke hennes litterære hoff, men også å være en intellektuell og filosofisk mentor for henne selv og hennes sønn. Hans råd skulle «katalysere hennes ambisjoner og streben, ved å gi en ideologisk rettferdiggjøring for dem, og ved å gi råd om hvordan de best kunne virkeliggjøres.»<ref name=" Bryce302">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 302</ref> Platon hadde før ham forsøkt seg som rådgiver for en opplyst fyrste, og feilet. I hvilken grad Longinus klarte å prege dronningen, kom han uansett til å betale prisen for sin tilstedeværelse.<ref name=" Bryce302" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon