Redigerer Zenobia (avsnitt)

=== De første årene ===
De første rundt tre årene av Zenobias styre passerte i all fredsommelighet. Hun synes å benytte tiden til å konsolidere sin autoritet i de områdene som hennes ektemann hadde underlagt seg, hvilket omfattet det meste av Syria og den nordvestlige delen av [[Mesopotamia]]. Samtidig forsterket hun Palmyras forsvar imot framtidige angrep fra [[Sasanideriket]], som i øyeblikket var mindre truende. Sjafurs styre gikk mot slutten. Den aldrende kongen var mer opptatt av å sikre stabiliteten i Persia og sikre sin etterfølger. Zenobia forsterket forsvarsverkene i utposter i grenseområdene, og økte uten tvil også egne militære ressurser, enten direkte ved rekruttering fra arabiske stammer eller ed allianser. En mer reell trussel kom fra fiendtlige arabiske grupper som stammealliansen [[Tanukh]].

Den første perioden var også preget av aktiviteter av mer fredelig art, i særdeleshet å øke Palmyras kulturelle status. Byen hadde vært rik og framgangsrik. Dens elite var framstående, men ikke kulturelt sofistikert, fjernt beliggende fra de store gresk-romersk sentrene som eksempelvis [[Alexandria]] i Egypt og [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] ved Syrias kyst. Hun synes ikke å interessere seg for byggvirksomhet. Ingen av de betydelige offentlige bygningene i Palmyra synes å stamme fra hennes tid. Hun synes å ønske, slik Kleopatra hadde gjort før henne, å være fokus for et kulturelt og litterært hoff, preget av filosofer, poeter og retorikere. Hun fikk en av de fremste greske filosofiene på denne tiden, [[Cassius Longinus (filosof)|Cassius Longinus]], å komme til hennes hoff. Han var født i Syria, antagelig i Emesa, men lærte filosofi i [[Athen]]. Han klagde på Palmyra manglet bøker, men selv var han «et vandrende bibliotek og et gående museum.»<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 300-301</ref>

Dronningen ønsket ikke bare en velkjent filosof til å smykke hennes litterære hoff, men også å være en intellektuell og filosofisk mentor for henne selv og hennes sønn. Hans råd skulle «katalysere hennes ambisjoner og streben, ved å gi en ideologisk rettferdiggjøring for dem, og ved å gi råd om hvordan de best kunne virkeliggjøres.»<ref name=" Bryce302">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 302</ref> Platon hadde før ham forsøkt seg som rådgiver for en opplyst fyrste, og feilet. I hvilken grad Longinus klarte å prege dronningen, kom han uansett til å betale prisen for sin tilstedeværelse.<ref name=" Bryce302" />