Redigerer Wrocław (avsnitt)

=== Moderne historie ===
[[Fil:Breslau um 1900.jpg|thumb|Rådhuset i Breslau på postkort fra 1900]]
I [[1806]] ble [[Preussen]] del av [[Det tyske forbund]], og Breslau ble den sjette største byen i riket og et av de betydeligste kultur-, industri- og vitenskapssentrene i Tyskland. Den tredoblet sin befolkning mellom [[1860]] og [[1910]]. Til tross for den store andel tyskere var Breslau fremdeles et sterkt polskhetssentrum, med flere polske organisasjoner i virksomhet.  

På slutten av 1800-tallet hadde byen over 200.000 innbyggere, den tredje største byen i Tyskland etter Berlin og [[Hamburg]]. Den første jernbanlinjen ble anlagt i 1842. Wrocław og Szczecin forble under Tyskland etter første verdenskrig, mens for eksempel [[Poznań]] or [[Katowice]] inngikk i [[Andre polske republikk|Den andre polske republikk]], og Wrocławs økonomiske utvikling var derfor preget av Tyskland. Tjenestesektoren var dominerende og godt utviklet i Wrocław. Etter andre verdenskrig ble utviklingen preget av Polens [[planøkonomi]] og byen gjennomgikk en betydelig industrialisering. Etter regimeskiftet i 1989 gjennomgikk Wrocław en avindustrialisering med nær halvering av industrisysselsettingen til 2013. Industrien ble i denne perioden nesten helt privatisert etter statlig dominans i kommunisttiden.<ref name="cityprofile" />  

==== Nazismen og andre verdenskrig ====
Etter at [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] hadde kommet til makten, økte forfølgelse av byens polske innbyggere i omfang. Samtidig begynte omfattende deslavisering av [[Schlesien]], hvor blant annet gamle polsk- og slavisklydende navn på tettsteder ble forandret.  
[[File:Neue Synagoge in Breslau.jpg|thumb|Den nye synagogen som ble ødelagt under [[krystallnatten]] i 1938.]]
Under [[krystallnatten]] i 1938 ble Den nye synagogen brent.<ref name="cityprofile" /> Under [[andre verdenskrig]] ble en stor del av byens jødiske befolkning på 10 000 drept av nazistene, og samme skjebne møtte mange tsjekkiske og polske fanger. 

Tyske flyktninger strømmet til Wrocław etterhvert som fronten nærmet seg og i 1944 var det 1 million mennesker i byen. Tidlig i 1945 begynte evakuering av byen som ble utpekt til festning som skulle forsvare ferdselsårene vestover mot Berlin.<ref name="cityprofile" /> Da [[Den røde armé]] nærmet seg byen i februar [[1945]] ble Breslau utropt til festningsby (''Festung Breslau'') av den fanatiske nazisten [[Gauleiter]] Karl Hanke, som ledet forsvaret av byen på en meningsløs måte og nektet befolkningen å forlate byen. Da han så igangsatte en hensynsløst organisert tvangsevakuering av sivilbefolkningen, frøs 18 000 i hjel som følge av en meget hard vinter og mangel på transportmidler. For å bygge fortifikasjoner under beleiringen ble fanger fra konsentrasjonsleirer benyttet til slavearbeid. Som følge av kampene ble to tredjedeler av byen ødelagt, og 40 000 innbyggere og tvangsarbeidere ble drept. Den strategisk uvesentlige Festung Breslau kapitulerte 7. mai 1945,<ref name="aschehoug3" /> som siste av de viktigere byene i det historiske østlige Tyskland. Wrocław kapitulerte etter Berlin.<ref name="cityprofile" />

I samsvar med [[Potsdamkonferansen]]s beslutninger ble Wrocław innlemmet i Polen, den gjenværende tyske befolkning deportert til Tyskland, og byen befolket med polakker. Disse kom hovedsakelig fra Sentral-Polen, men bestod også av mange fordrevne fra Polens østlige områder (først og fremst fra byene [[Lviv]], [[Vilnius]] og [[Hrodna]]), som [[Sovjetunionen]] hadde annektert.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wrocław|url=https://snl.no/Wroc%C5%82aw|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-07-25|besøksdato=2023-08-14|språk=no|fornavn=Sten|etternavn=Lundbo}}</ref><ref name="aschehoug3" /> I de første vanskelige etterkrigsårene lå byen også under sovjetisk administrasjon, hvis politikk ikke alltid var samstemt med Polens interesser.