Redigerer Witold Pilecki (avsnitt)

===Etter krigen===
[[Fil:Pilecki photo 1947.jpg|miniatyr|Fangebilde fra Mokotów-fengselet i Warszawa, 1947.]]
[[Fil:Pilecki4.png|miniatyr|Pilecki i retten i mars 1948 (militærdomstolen for Warszawa-distriktet), to måneder før han ble henrettet.]]
[[Fil:Witold Pilecki - protokol z egzekucji (execution certificate signed by Smietanski) 1948.jpg|miniatyr|Dødsattest fra henrettelsen 25. mai 1948. Signert av [[Piotr Śmietański]], sikkerhetspolitiets bøddel.<ref>Besemeres, J. (2016). ''A Difficult Neighbourhood: Essays on Russia and East-Central Europe since World War II''. Australian National University Press.</ref>]]

Etter andre verdenskrigs slutt reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general [[Tadeusz Pełczyński]]. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn, og den ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats, og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem til Polen sent på høsten 1945. Han ble arrestert av det hemmelige politiet som anså ham som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble dømt som imperialistisk spion og henrettet 25. mai 1948 i Warszawa.<ref name=":1">Pierkarski, Kon. ''Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald''. London: Dundurn, 1996.</ref><ref name=":3" /><ref name="NMT" /> 

Pilecki hadde i oppdrag av [[Den polske eksilregjering i London|eksilregjeringen i London]] å gjenopprette dens etterretningsnettverk i Polen. Regjeringen i London mente den var landets lovlige myndighet. Da eksilregjeringen kom til at det hele var fåfengt, ble Pilecki og andre motstandsfolk bedt om å rømme til vesten eller å gå tilbake til sivilt liv. Pilecki begynte i 1947 å samle informasjon om NKVDs og den røde armés overgrep mot polske motstandsfolk. Han ble arrestert 5 mai 1947 og torturert før rettssaken som begynte 3. mars 1948. Blant vitnene mot Pilecki var [[Józef Cyrankiewicz]], senere statsminister. Pilecki ble anklaget for å ha planlagt attentat, noe han benektet.<ref name="NMT" /><ref name=":0" /> Cyrankiewicz hadde vært i Auschwitz sammen med Pilecki og kjente til hans innsats under okkupasjonen.<ref name="Roszkowski" />

Dommen falt 15. mars. To andre blant de tiltalte fikk dødsstraff, og de øvrige fikk lange fengselsstraffer. Han fikk dødsstraff og ble henrettet (trolig med nakkeskudd) 25. mai 1948 i Mokotow-fengselet. Graven er aldri blitt funnet.<ref name="NMT" /><ref name=":0" />{{rp|26}} Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil og ble henrettet klokken 09:30 25. mai 1948 av det stalinistiske, hemmelige politiet<ref>{{Kilde www |url=http://www.thejewishweek.com/blogs/yad/remembering-unsung-heroes-holocaust |tittel=Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust |besøksdato=2013-10-05 |arkiv-dato=2016-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160420165356/http://www.thejewishweek.com/blogs/yad/remembering-unsung-heroes-holocaust |url-status=død }}</ref> etter at han ble tiltalt for å arbeide for «fremmed imperialisme» og blant annet ble beskyldt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten [[MI6]].<ref name=":5" /> 

Domstolen konkluderte med at Pilecki hadde begått høyforræderi mot hele nasjonen, at han var ondsinnet, at han hadde utvist hat mot Folkerepublikken Polen og de sosiale reformene, og at han hadde gått i tjeneste for utenlandsk etterretning og utvist særlig iver i sin spionvirksomhet. Rettssaken var politisk og hadde til hensikt å skremme virkelige eller tenkte motstandere av kommunistregimet. Pressen omtalte de tiltalte i disse skuesakene som betalte spioner, medhjelpere for vestlig imperialisme eller landsforrædere.<ref name=":5" />

[[Józef Cyrankiewicz]] var medlem av Pileckis motstandsgruppe i Auschwitz. Wiktor Sniegucki og et titalls andre som kjente Pilecki fra Auschwitz, appellerte til statsminister Cyrankiewicz om å benåde Pilecki. Cyrankiewicz avviste forespørselen og avsatte Sniegucki fra lederstillingen i helsedepartementet. Tre initiativ om benådning ble tatt overfor president [[Bolesław Bierut]] som ikke svarte.<ref name=":5">Cosmin Budeanca og Dalia Báthory: ''Histories (Un)Spoken''. Lit Verlag, Münster</ref>