Redigerer Wilhelm Maximilian Carpelan (avsnitt)

=== Reiser i Norge ===
En spesielt viktig reise var fra [[Oslo|Christiania]] til [[Bergen]] sommeren 1819{{Sfn|Messel|2008|s=16}}<ref name=":10"/> der landskapet gjorde inntrykk. Sandels planla en reise over fjellet til Bergen for å gjøre seg kjent og Carpelan reiste på forhånd blant annet for å undersøke reiseruten og veiens tilstand. Dette var Carpelans første reise og på reisen merket han seg mange av motivene som han skisserte og senere laget bilder av. Carpelan kom østfra i mai og da var det fortsatt snø i fjellet. Senere på sommeren reiste han sammen med Sandels og de nådde [[Filefjell]] 31. juli. Plansjeverket i sjangeren pittoresk reise han laget årene etter følger en tenkt reiserute fra Christiania over [[Filefjell]].<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042148580|tittel=Fotograf Knud Knudsen|etternavn=Gjesvik|fornavn=Torild|forlag=Pax|isbn=9788253040189|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2018}}</ref><ref name=":6"/><ref name=":8"/>{{Sfn|Messel|2008|s=16}}

[[Gaustatoppen]] og [[Rjukanfossen]] var store «oppdagelser» tidlig på 1800-tallet, og Carpelan poengterte at han hadde vært på disse stedene i Telemark før [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]]s reise i 1821.{{Sfn|Messel|2008|s=87}} I august 1820 reiste Carpelan fra Christiania til Telemark via [[Kongsberg]] og Meheia. På [[Bolkesjø]] noterte han at klesdraktene var anderledes enn på Kongsberg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060105005|tittel=Hardangervidda|forlag=Telemark historielag|utgivelsessted=[Bø i Telemark]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> I 1823 besøkte han blant [[Tokke]] og laget blant annet en akvarell av {{ikkerød|Hyllandsfossen}}.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100004|tittel=Kulturhistorisk vegbok for Vinje, Rauland, Haukeli|forfatter=Kostveit, Øystein|forlag=Samlaget|isbn=8252152147|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Carpelans akvarell ''Utsikt fra Murklopphøgda på Filefjell mot nord'' er trolig den første kunstneriske avbildningen av fjellområdet [[Hurrungane]], innenfor det som senere fikk navnet [[Jotunheimen]].{{Sfn|Messel|2008}}<ref>Slagstad, Rune (2008). ''(Sporten). En idéhistorisk studie.'' Oslo: Pax forlag.</ref> Fra 1820 var det særlig Keilhau som beskrev Jotunheimen.{{Sfn|Messel|2008|s=95–96}} Navnet Jotunfjeldene ble laget av [[Christian Boeck]] og Keilhau i 1820.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/200-ar-siden-jotunheimen-ble-_oppdaget_-1.15071842|tittel=200 år siden Jotunheimen ble «oppdaget»|besøksdato=2024-12-19|dato=2020-07-15|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020081848029|tittel=Boeck og Keilhau 1820|etternavn=Løvland|fornavn=Birger|forlag=Sol-Birg bobler og bok|utgivelsessted=Eidsbugarden|side=|utgivelsesår=2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082007032|tittel=Jotunheimen|etternavn=Aasgaard|fornavn=Jan|forlag=Dreyer|isbn=9788282651417|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2016}}</ref>

Carpelan reiste langs den første kjøreveien over Filefjell og mellom Nystuen og Maristova gikk denne over Murklopphøgda (Murklopphaugen) – ikke nede langs {{ikkerød|Smedalsvatnet}} hvor veien ([[Europavei 16|E16]]) ble lagt senere. Han laget flere akvareller langs Kongeveien på denne turen blant annet ''Skutshorn ved Vangsmjøsa'', ''Mellom Maristuen og Borlaug'', og ''Gjennom Ureteigi ved Ulvhusbakkjen ovenfor Borlaug''.{{Sfn|Messel|2008|s=16}} Fra Murklopphøgda fikk de reisende vidt utsyn blant annet mot Jotunheimen med sine spisse topper og breer i det fjerne og mot Nystuen ned i dalen.{{Sfn|Messel|2008|s=16}}

{{Sitat|Midsommarsdagen 1819, tidigt om morgonen, besteg jag första gongen denna höjd, och innan högste punkten af vägen upnåddes, gikk solen up i majestätisk glans bakom de höga Hurrungtinderne, och spridde et i många färger skiftadt ljus öfver dessa ödsliga trakter. Luften var kyligt og något fuktig, lik den i början af April månad i medlersta Sverige. Blott några lätta skyar simmade i rymden, hvilka snart skingrades af solstrålarna. Under fötterna, vid sidan af den glänsande Uttra-sjön, låg Nystuen ännu dunkel. Bergen på andra sidan dalen, och högst deribland Stugu-fjellet, stodo likt mörka vålnader med ljusa fläckar af snö. I et blåndande djup syntes Skougstad-dalen, hvarmed fjellsträckens östra massor sammansmälte. Under Hurrungernes tinner låg et täcke af dimmor, förmodligen upstigna ur Bygdin-sjön. Några resande bönder, som från Valdres vandrade til Leirdalsören för at handla, gafvo lit åt min närmaste omgifning.|Carpelan, 1819{{Sfn|Messel|2008|s=16}}}}

Disse indre fjellområdene var inntil da ukjent for andre enn bønder og fangstmenn i distriktet.<ref name="Danbolt"/>