Redigerer Werner Heisenberg (avsnitt)

==== Bidrag til kvantefysikken ====
Da han kom tilbake til Göttingen utviklet han i samarbeid med Max Born og [[Pascual Jordan]] en teoretisk beskrivelse av [[kvantemekanikk]]ken som ''matrisemekanikk''. Alt dette ble utarbeidet på seks måneder våren og sommeren 1925.

Tilblivelsen av denne teori skyldes primært Heisenberg selv, som sommeren 1925 alene gikk rundt på den lille klippeøya [[Helgoland]], mens han led av [[høysnue|høyfeber]], og funderte over noen av fysikkens store spørsmål. Her skrev han så ned hovedtrekkene til nevnte teori, og etter å ha brevvekslet med [[Wolfgang Pauli]] om riktigheten av teorien, sendte han så et utkast tilbake til Göttingen og Max Born. Dette utkast ble så publisert i noen vitenskapelige tidsskrifter. Born og hans assistent Pascual Jordan tilføyde ytterligere noen rettelser samt andre viktige elementer, hvoretter den ferdige artikkel ble publisert. Denne artikkel var den første store artikkel som Heisenberg var med på å utgi, og den gav ham dermed hans helt store gjennombrudd som fysiker.

Problemet med nevnte artikkel var at resultatene bygde på noen teorier som tidligere var blitt fremlagt av blant andre Niels Bohr. Selv om man i nyere tid har godkjent og faktisk også påvist at Bohr hadde rett, var det på det daværende tidspunkt ikke påvist at teoriene var sanne - riktignok passet matematikken, men teorien brøt også med noen andre fundamentale fysiske resultater. Man kunne ikke påvise Bohrs teorier med datidens utstyr og instrumenter, og dette gjorde at ikke alle fysikere var særlig store tilhengere av teorien. Niels Bohr stod på den ene side som den store talsmann for sin teori, mens [[Albert Einstein]] stod i spissen for den andre gruppe av fysikere som var mer skeptisk overfor Bohrs teori. Einstein ble aldri overbevist om teorien, og da han døde trodde han fremdeles ikke på teorien.

Heisenberg tilhørte dermed den gruppen av fysikere som var enige med Bohr, mens Einstein blant andre hadde støtte fra den østerrikske fysiker [[Erwin Schrödinger]]. Schrödinger formulerte i 1925 (utgitt i 1926) sin alternative [[Schrödinger-ligning|bølgemekanikk]]. Schrödingers bølgemekanikk og Heisenbergs [[matrisemekanikk]] gav matematisk det samme resultat, men de gav to forskjellige bilder er virkeligheten/verdenen.<ref>[http://www.sparknotes.com/biography/heisenberg/section6.rhtml Heisenberg og Schrödinger]</ref>

I begynnelsen av 1926 befant Heisenberg seg i København, hvor han fungerte som assistent for Bohr ved Niels Bohr-instituttet, og han hadde dermed rik mulighet til å diskutere de seneste resultater med Bohr. I mai [[1926]] kom også Erwin Schrödinger forbi [[København]] for å argumentere for sin såkalte ''bølgemekanikk'' og argumentere mot Heisenbergs matrisemekanikk. De kunne ikke bli enige om de uoverensstemmelser som var mellom de to teorier, og Schrödinger ville ikke anerkjenne Heisenbergs resultater.

Disse uoverensstemmelser ledet til flere heftige debatter mellom Schrödinger og Heisenberg. De reiste rundt til forskjellige forelesninger som Schrödinger avholdt om sin ''bølgemekanikk'', og så forsvarte <span>Heisenberg</span> sin matrisemekanikk når Schrödinger angrep den. Debatten mellom de to sider fortsatte, og det var åpenlyst at det måtte utvikles en tredje teori for å løse striden.

Som tidligere nevnt tilbrakte Heisenberg en periode i København i årene 1926 til 1927 som assistent hos Niels Bohr, og det var  nettopp i København i 1927 at Heisenberg utviklet sitt kanskje mest kjente prinsipp, nemlig [[Heisenbergs uskarphetsrelasjon|uskarphetsrelasjonen]]. Dette prinsipp viste seg å være den siste brikken i puslespillet som gjorde at Heisenberg og Bohr var i stand til å vise at Schrödingers ''bølgemekanikk'' var ekvivalent med Heisenbergs og Bohrs kvantemekanikk og ''matrisemekanikk''. Heisenbergs uskarphetsrelasjon og Bohrs ''komplementaritet'' ligger nemlig til grunn for hva man kjenner som [[Københavnfortolkningen]] av kvantemekanikken.

Niels Bohr og Heisenberg deltok begge sent i 1927 i [[Solvaykonferansen]] sammen med mange andre av datidens mest anerkjente fysikere, som Albert Einstein og Erwin Schrödinger. Heisenberg og Bohr benyttet anledningen til å diskutere riktigheten av sine teorier med Einstein og Schrödinger. Med oppdagelsen av Heisenbergs uskarphetsrelasjon maktet Bohr å svare på alle de kritiske spørsmål Einstein og de andre hadde til hans teorier. Da konferansen sluttet, var det bred enighet blant de fleste fysikere om at Bohrs og Heisenbergs teorier var sanne, og de kunne dermed reise tilbake til [[København]] som de store vinnere.

I slutten av 1927 ble Heisenberg utpekt til professor, deretter ble han ansatt på universitetet i Leipzig. Han ble utpekt som instituttleder ved instituttet for fysikk, og han holdt sin tiltredelsesforelesning 1. februar 1928. I Heisenbergs fagmiljø i Leipzig var det mange ledende fysikere, blant andre [[Edward Teller]], [[Felix Bloch]], [[Lev Landau]] og [[Rudolf E. Peierls|Rudolf Peierls]]. Amerikaneren [[Robert Mulliken|Robert S. Mullikan]] hadde studieopphold i Leipzig.<ref name="Hargittai2008" />

Selv om Heisenberg allerede i 1928 ble nominert til nobelprisen, så var det først fire år senere at han vant prisen. Heisenberg mottok nobelprisen i fysikk i 1932 for «skapelsen av kvantemekanikk, som blant annet er anvendt til oppdagelsen av de forskjellige former for [[Hydrogen|brint]]».