Redigerer Vitenskap (avsnitt)

==Vitenskap og religion==
[[Fil:Studying_astronomy_and_geometry.jpg|thumb|right|Kirkeskrivere studerer astronomi. Fransk illustrasjon fra 1400-tallet ]]
Både religion og vitenskap er forholdsvis moderne og kulturavhengige begreper. Avgrensningen mellom vitenskap og religion har variert gjennom historien. I [[Norge]] registrerte flere prester menighetens båter, klær og språk eller samlet data om vær og vind, planter og dyr, for å lære om Gud ved å studere skaperverket.<ref>http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/02/vitenskap-endrer-seg</ref><ref>{{snl|Hans_Jacob_Wille|Hans Jacob Wille}}</ref>

En type avgrensning er å si at vitenskap handler om den materielle verden, mens religion angår både den materielle og den åndelige verden. Metodologisk naturalisme skiller seg fra filosofisk naturalisme ved at førstnevnte mener at eventuelt overnaturlige vesener kan eksistere, men er utenfor vitenskapens handlingsrom. Filosofisk naturalisme avviser det overnaturlige.<ref name="stanford" /> I USA ble [[Intelligent Design]] i 1996 avvist av rettsvesenet som en vitenskapelig teori på bakgrunn av at hypotesen forutsetter noe overnaturlig og ikke er falsifiserbar.<ref>[https://web.archive.org/web/20051221144316/http://www.pamd.uscourts.gov/kitzmiller/kitzmiller_342.pdf Kitzmiller v. Dover Area School District]</ref>

En utbredt modell for forholdet mellom vitenskap og religion, lansert av Ian Barbour, er at det er fire tilstander, konflikt, uavhengighet, dialog eller integrasjon.<ref name="stanford" /> Konflikt-modellen, som ble popularisert av [[John William Draper]] (1811–1882), tar utgangspunkt i historiske konflikter, som Galileos konflikt med kirken eller darwinismens mottagelse i enkelte kristne kretser. Modellen antar at vitenskap og religion bruker forskjellige metoder for å forklare det samme, og dermed er i konflikt med hverandre. Vitenskapelig materialisme og ekstrem bibelsk litteralisme legger ofte denne modellen til grunn.<ref name="stanford" />

Uavhengighetsmodellen beskrevet av [[Stephen Jay Gould]] (1941–2002) antar at vitenskap og religion utforsker forskjellige områder og stiller forskjellige typer spørsmål. <ref>{{Kilde www|url=http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|besøksdato=2021-01-18|verk=www.stephenjaygould.org|tittel=Arkivert kopi|arkiv-dato=2017-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170104061453/http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|url-status=død}}</ref> Naturen bryr seg ikke, mener Gould, om moral, og moralske diskusjoner er derfor frigjort fra "villfarelsen om at vi kan lese moralske sannheter ut fra naturens faktualitet." <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nonoverlapping Magisteria|publikasjon=Natural History|url=http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|dato=mars 1997|forfattere=Stephen Jay Gould|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=I regard such a position as liberating, not depressing, because we then become free to conduct moral discourse—and nothing could be more important—in our own terms, spared from the delusion that we might read moral truth passively from nature's factuality.|besøksdato=2021-01-18|arkiv-dato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403152432/http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|url-status=unfit}}</ref>   

Dialogmodellen tar utgangspunkt i at religion og vitenskap overlapper og kan berike hverandre. Kulturell kontekst, som troen på at verden er ordnet og kan forklares, kan ha gitt jødisk/kristne kulturer en historisk fordel i utviklingen av empirisk forskning.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/education/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/science-and-religion-models-and-relations|tittel=Science and Religion, Models and Relations {{!}} Encyclopedia.com|besøksdato=2021-01-18|verk=www.encyclopedia.com}}</ref> Vitenskap og religion er forskjellige felt, men metoder, modeller og verdier skaper et rom for en "grasiøs duett". <ref name="stanford" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Duet Or Duel?: Theology and Science in a Postmodern World|etternavn=Van Huyssteen|fornavn=Wentzel|utgiver=Trinity Press|år=1998|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Integrasjons-modellen tar utgangspunkt i at vitenskap, teologi, politikk samt sosiale og politiske forhold henger sammen i et komplekst system, og at å operere med vitenskap og religion adskilt strider mot den historiske normen. En tilnærming er at vitenskap kan gi utgangspunkt for religiøs tro og kunnskap om Gud gjennom [[naturteologi]]. En annen er at vitenskap ikke kan gi kunnskap om Gud, men kan endre forståelsen av religiøse doktriner. Dersom man tar Gud for gitt kan skapelsens mekanismer og resultater utforskes vitenskapelig. En tredje tilnærming er å bruke [[prosessfilosofi]] og lage en [[metafysikk]] som er samlende og åpner for en [[Holisme|holistisk]] metodikk. Gud blir kilden til en prosess som ikke er deterministisk, og Gud endrer seg sammen med naturen. Den tredje tilnærmingen er vanskeligere å forene med et kristent gudsbilde enn med østlige og nyreligiøse strømninger, noe som i seg selv øker kompleksiteten, og tilnærmingen er vanskelig i praksis. <ref>{{Kilde www|url=https://www.openhorizons.org/four-ways-of-relating-religion-and-science-8203conflict-independence-dialogue-and-integration.html|tittel=Four Ways of Relating Religion and Science: Conflict, Independence, Dialogue and Integration|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=Open Horizons}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://serc.carleton.edu/sp/library/sac/examples/barbour.html|tittel=Barbour's Typologies|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=Examples}}</ref> <ref name=":0" />

Alvin Plantinga (1932–) mener at den egentlige konflikten står mellom vitenskap og filosofisk [[Naturalisme (filosofi)|naturalisme]] (kun naturlige fysiske forklaringer finnes), et syn naturalister mener er feil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/13.7/2012/03/01/147755696/is-there-a-conflict-between-science-and-religion|tittel=Is There A Conflict Between Science And Religion?|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=NPR.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plantinga’s Probability Arguments Against Evolutionary Naturalism|publikasjon=Philosophy Department University of Wisconsin–Madison|url=http://fitelson.org/plant.pdf|dato=20. november 1997|forfattere=Branden Fitelson, Elliott Sober|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat="Plantinga further develops the main argument in his unpublished paper “Naturalism Defeated” (Plantinga 1994).We will try to show that both arguments contain serious errors."}}</ref>