Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

=== Pådriv og tilbakekoblingsmekanismer ===
{{Utdypende|Klimapådriv|Tilbakekoblingsmekanisme (klima)}}
[[File:General Feedback Loop.svg|mini|alt=Et blokkdiagram som viser en tilbakekoblingssløyfe.|En tilbakekoblingssløyfe hvor alle utganger av en prosess er tilgjengelige som årsaksinnganger til den samme prosessen. Signalet fra utgangen (Outputs) '''''A''''' blir ført tilbake til inngangen (Inputs) '''''B''''' til prosessen (P) og vil enten forsterke eller svekke utgangssignalet.]]

Tilbakekobling oppstår når utgangen av et system blir sendt tilbake som inngang, som en del av en kjede av [[Kausalitet|årsak og virkning]], som danner en krets eller sløyfe.<ref name=Ford>{{cite book |title=Modeling the Environment |author=Andrew Ford |chapter=Chapter 9: Information feedback and causal loop diagrams |pages=99 ''ff'' |publisher=Island Press |year=2010 |isbn=9781610914253 |url=https://books.google.com/books?id=38PJahZTzC0C&pg=PA99lpg=PA99 |quote=}}</ref> Systemet kan da sies å være «koblet tilbake» i seg selv, slik som illustrasjonen viser. En snakker om ''positive-'' og ''negative tilbakekoblinger''. Positiv tilbakekobling er en prosess som skjer i en tilbakekoblingssløyfe hvor effekten av en liten forstyrrelse på et system fører til en økning av størrelsen (styrken) av den opprinnelige forstyrrelsen.<ref name=zuckerman>{{cite book | title = Human Population and the Environmental Crisis |author1=Ben Zuckerman |author2=David Jefferson |lastauthoramp=yes | publisher = Jones & Bartlett Learning | year = 1996 | isbn = 9780867209662 | page = 42 | url = }}</ref> Det betyr at '''''A''''' produserer mer av '''''B''''' som igjen produserer mer av '''''A'''''.<ref>Keesing, R.M. (1981). Cultural anthropology: A contemporary perspective (2nd ed.) p.149. Sydney: Holt, Rinehard & Winston, Inc.</ref> Et system med negativ tilbakekobling har den motsatte virkningen, der en endring av '''''A''''' produserer mindre av '''''B''''' som igjen produserer mindre av '''''A'''''.<ref name=zuckerman/> Begge konseptene spiller en viktig rolle innen vitenskap og teknologi, ikke minst innenfor [[klimatologi]]. 

Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye og hvor fort [[klima]]et endres. Den viktigste positive tilbakekoblingsmekanismen i forbindelse med [[global oppvarming]] er at økt varme øker mengden av [[vanndamp]] i [[atmosfære]]n, som igjen fører til ytterligere oppvarming.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8s8-6-3-1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-03-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100409130123/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8s8-6-3-1.html |arkivdato=2010-04-09 |url-status=død }}</ref> Den viktigste negative tilbakemeldingen beskrives av [[Stefan-Boltzmanns lov|Stefan–Boltzmann lov]], som sier at mengden [[energi]] i form av [[varmestråling]] ut fra jorda til [[verdensrommet]] endres med fjerde [[Potens (matematikk)|potens]] av [[temperatur]]en på jordoverflaten. Det vil si at en liten temperaturøkning gir stort utslag i form av [[Stråling|utstråling]] av energi ut i verdensrommet.

De positive tilbakekoblingsmekanismene kan ha akselererende effekter på jordens klima, og dessuten ha irreversible vippepunkter. Ved et tidspunkt kan en liten endring av det globale klimasystemet, selv om det er nokså stabilt, transformeres til en helt annen klimatilstand.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://climatica.org.uk/climate-science-information/feedbacks-tipping-points | tittel= Feedbacks & Tipping Points | besøksdato= 24. februar 2019 | utgiver= Climatica | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20181022041236/http://climatica.org.uk/climate-science-information/feedbacks-tipping-points | dato= 2019 | arkiv-dato= 2018-10-22 | url-status=død }}</ref> Forenklet sagt har temperaturøkninger i seg selv eskalerende effekt. Effekten er større for en global (middel) temperaturøkning fra 1,5 til 2 °C enn for 0,5 til 1,5 °C, og en økning fra 2 til 2,5 °C gir større virkninger enn for 1,5 til 2 °C. Dette øker sannsynligheten for at vippepunkter påtreffes underveis etter som temperaturen stiger. {{sfn|Hessen|2020|p=173}}