Redigerer Vilhelm IX av Aquitaine (avsnitt)

== Som poet ==
[[Fil:Flag of Aquitaine.svg|thumb|right|Flagget til hertugdømmet Aquitaine.]]
Vilhelm IXs største arv til historien er ikke som kriger, men som [[poet]]. For Vilhelm IX var diktningen et tidsfordriv, ikke hans viktigste oppgave. «Den fortrolighet som denne poeten har vist med sin kunst, og av visse antydninger i hans dikt, viser at han var ikke den eneste trubaduren i sin tid, men det kan bli trygt antatt at han ikke hadde noen forgjenger i denne kunsten, da ingen antyder til noen tidligere trubadur er blitt funnet noe sted.».<ref>[http://www.yorku.ca/inpar/trobador_smythe.pdf Trobador Poets: Selections from the Poems of Eight Trobadors], omtale og oversettelse av Barbara Smythe (372K PDF)</ref> En anonym ''[[vida (oksitansk prosabiografi)|vida]]'' fra [[1200-tallet]] husker ham noe overdrevet som:

:«Greven av Poitiers var en av de mest høviske menn i verden og en av de største forførere av kvinner. Han var en fremragende ridder, liberal i hans jag etter kvinner, og en fremragende komponist og sanger av sanger. Han reiste mye rundt i verden og forførte kvinner.»

[[Orderic Vitalis]] viser til Vilhelm IX som en som komponerte sanger (ca. 1102) da han kom tilbake fra korstog i 1101. Disse sangene kan således være de første «korstogssanger».

Han var uansett den første kjente [[trubadur]], eller lyriske poet som benyttet det [[Romanske språk|romanske]] morsmålet kalt provensalsk eller [[oksitansk]]. Elleve av hans sanger har blitt bevart for ettertiden.<ref>Merwin, 2002</ref> De er alle tilskrevet ham under hans tittel som greve av Poitou (''lo coms de Peitieus''). Emnene varierer og omhandler seksualitet, kjærlighet, kvinner, hans egen seksuelle manndom, og føydal politikk. Hans oppriktighet, vidd og livlighet skapte skandale og vant samtidig beundring. Han var blant de første romanske mormålspoeter i [[middelalderen]], en av grunnleggerne av en tradisjon som skulle ende med [[Dante]], [[Francesco Petrarca|Petrarca]] og [[François Villon|Villon]]. [[Ezra Pound]] nevner ham i sitt dikt ''Canto VIII'':

:''And Poictiers, you know, Guillaume Poictiers,<br />had brought the song up out of Spain<br />with the singers and viels...''

Blant de elleve sanger som er bevart kan en del vanskelig bli sett på som eksempler på trubadurdiktning da deres uttalte seksuelle grovhet antyder heller en inspirasjon fra eldre populære sanger enn av de kyske idealene om høviskhet. Han har etterlatt fire kjærlighetssanger som sjarmerende enkle og ærlige. Disse uttrykker en langt mindre konvensjonell og kunstferdig følelse enn som vanligvis finnes i trubadurdiktning. Andre av hans vers er ''enigma'' eller [[nonsens]]vers, en form for poesi som var populære blant trubadurer, benyttet for å uttrykke det drømmeaktige og et forvirret sinn som er frambrakt av heit kjærlighet. Det er uklart hvem han adresserte sine sanger til, men noen synes å være rettet til viss grevinne Amalberge, som var hans elskerinne for en tid.<ref>[http://www.midi-france.info/190401_guilhem.htm William IX, Duke of Aquitaine]</ref>

Vilhelm IX var en mann som synes å ha elsket en god skandale og som uten tvil hadde glede av å sjokkere sine tilhøre. Han skrev også en sang om å grunnlegge et kloster på hans land hvor nonnene ville bli håndplukket blant de vakreste kvinnene i området, eller avhengig av hvordan det oversettes, fra de beste [[hore]]ne. Mens dette bekrefter Vilhelms amorøse karakter er det også en spøk om botsklostre for prostituerte som ble grunnlagt av den karismatiske predikant [[Robert av Arbrissel]].<ref>Bond, xlix</ref> Faktisk ga Vilhelm IX store donasjoner til kirken, kanskje for å få pavens velvilje. Han hadde også palasset til grevene av Poitou, senere også fremmet av hans etterkommer [[Eleanora av Aquitaine]], dronning av England, og har overlevd i Poitiers som «Rettferdighetens palass i Poitiers» (''Palais de justice de Poitiers'') til den dag i dag.

En av Vilhelms dikt, muligens skrevet første gangen han ble bannlyst, ettersom det antyder at han sønn fortsatt var mindreårig, er delvis en grubling om dødelighet: ''Pos de chantar m'es pres talenz'' («Ettersom jeg har ønsket å synge, / jeg vil skrive et vers for hvor jeg vil sørge»). Det konkluderer:

:''Jeg har gitt opp alt jeg har elsket mest:''
:''Ridderskap og stolthet;''
:''Og ettersom det gleder Gud, jeg aksepter det hele,''
:''At Han må holde meg ved seg.''

:''Jeg pålegger mine venner, ved min død,''
:''Kom alle og vise meg stor ære,''
:''Siden jeg har hatt fryd og glede''
:''Fjern og nær, og i min bopel,''
:''Således gir jeg opp fryd og glede,''
:''Og ekorn og grå og sobelskinn''.<ref>Sobel er også en svart farge = sørgeklær</ref>

Et eksempel på et vers av hans ''Je n'adorerai qu'elle !'' (Chanson) i oksitansk utgave og fransk oversettelse:

{| cellpadding="0"
|-----
| valign="top" |
:(oksitansk)
:''Farai chansoneta nueva,''
:''Ans que vent ni gel ni plueva:''
:''Ma dona m'assaya e-m prueva,''
:''Quossi de qual guiza l'am;''
:''E ja per plag que m'en mueva''
:''No-m solvera de son liam.'' 
| valign="top" |
:(fransk)
:Ferai chansonnette nouvelle
:Avant qu'il vente, pleuve ou gèle
:Ma dame m'éprouve, tente
:De savoir combien je l'aime ;
:Mais elle a beau chercher querelle,
:Je ne renoncerai pas à son lien
|}