Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Harald Hårfagre ==
{| cellpadding="2" cellspacing="5" style="float:right; border:1px solid #8888aa; background-color:#eee"
|style="border-bottom:1px solid #ccccff; background:#ccccff;"|<small>'''<div style="text-align:center">Regenter i perioden:<br /></div>'''</small>
|-
|<small>872&ndash;931: [[Harald Hårfagre|Harald I Hårfagre]]</small>
|-
|<small>931&ndash;933: [[Eirik Blodøks|Eirik I Blodøks]]</small>
|-
|<small>933&ndash;960: [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon I den gode]]</small>
|-
|<small>960&ndash;970: [[Harald Gråfell|Harald II Gråfell]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>''<div style="text-align:center">Under dansk styre:</div>''</small>
|-
|<small>''970&ndash;995: [[Håkon Sigurdsson|Håkon Ladejarl]]''</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>995&ndash;1000: [[Olav Tryggvason|Olav I Tryggvason]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>''<div style="text-align:center">Under dansk styre:</div>''</small>
|-
|<small>''1000&ndash;1012: [[Svein Håkonsson|Svein]] og [[Eirik Håkonsson|Eirik]] Ladejarler ''</small>
|-
|<small>''1012&ndash;1015: [[Håkon Eiriksson|Håkon Eiriksson Ladejarl]]''</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>1015&ndash;1028: [[Olav den hellige|Olav II den hellige]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>''<div style="text-align:center">Under dansk styre:</div>''</small>
|-
|<small>''1028&ndash;1030:  [[Håkon Eiriksson|Håkon Eiriksson Ladejarl]]''</small>
|-
|<small>''1030&ndash;1035: [[Svein Knutsson]]''</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|<small>1035&ndash;1047: [[Magnus den gode|Magnus I den gode]]</small>
|-
|<small>1045&ndash;1066: [[Harald Hardråde|Harald III Hardråde]]</small>
|-
|style="border-top:1px solid lightgrey;"|
|-
|style="border-bottom:1px solid #ccccff; background:#ccccff;"|<small>'''<div style="text-align:center">se også: <br />[[liste over Norges monarker|liste over norske regenter]]<br /></div>'''</small>
|}
Det er vanskelig å gi en nøktern framstilling av den historiske skikkelsen [[Harald Hårfagre]]. Sagatekstene om ham, særlig de yngste (deriblant Heimskringla), er fulle av motstridende opplysninger og en god del som uten videre må karakterisere som vandre- og opphavssagn. Historieforskningen har imidlertid i hovedsak fulgt sagaenes opplysninger, riktignok ofte i et svært kritisk lys.

Ut fra denne bakgrunnen har det vært vanlig å se på Harald Hårfagre som konge av Vestfold. Han forsterket sin makt gjennom samarbeid med [[Håløygætten|håløygjarlene]] som nå fikk fotfeste i Trøndelag som [[Ladejarlene|ladejarler]], og [[Møre]]jarlene, som vant en dominerende stilling på Nordvestlandet og på [[Orknøyene]]. Dette samarbeidet oppsto primært for å trygge handelsveiene langs kysten av Vestlandet. De småkongene som motstod den økende makten til Vestfoldskongen ble slått en etter en. Kong Eirik av Hordaland og Kong Sulke av Rogaland samlet, med andre småkonger, sammen en hær for å stå imot Harald. [[Slaget i Hafrsfjord]] (ca. 872) er tradisjonelt sett på som en av de viktigste hendelser i norsk historie. Slaget ble vunnet av Harald og han kunne nå bli kalt konge av hele Norge.

Reelt var kongedømmet under direkte kontroll av kong Harald kun på Sør-Vestlandet, mellom [[Sognefjorden]] og [[Tromøy]]a. Jarlene på Møre og i Trøndelag fikk for det meste styre sine egne områder uavhengig av kongen, mens Østlandet ble delt mellom Haralds mange sønner. Det oppstod en kamp mellom kong Haralds arvinger om hvem som skulle overta kongedømmet etter Haralds død. Kongedømmet falt nesten fra hverandre, men tanken om et rikskongedømme hadde vunnet frem i befolkningen.

Historikeren [[Claus Krag]] har i flere arbeider gått imot denne oppfatningen. Ved nøye kritisk gjennomgang av hele sagalitteraturen og de samtidige kildene (skaldekvadene – særlig ''Ynglingatal'' og ''Haraldskvadet'') har han kommet fram til andre resultater:

Ifølge Krag var Harald født på Østlandet. Faren hette Halfdan, og var kanskje identisk med [[Halvdan Svarte]]. Harald kom tidlig til morfaren i Sogn, der han ble fostret opp, og arvet riket etter morfaren. Han er etter Krags syn en ren vestlandskonge, og at han begynte tidlig å utvide riket. Før slaget i Hafrsfjord var han tydeligvis anerkjent som overkonge i store deler av Vest-Norge. Slaget sto altså mellom Haralds vestnorske styrker og en alliert hær av ryger, egder og en avdeling danske elitesoldater. Etter seieren i Hafrsfjord måtte taperne anerkjenne Harald som overkonge, og riket hans strakte seg nå fra [[Rygjarbit]] i Kragerø til Nordfjord. 

Harald var nå sterk nok til å forhandle med de som satt med makten på nordsiden, nemlig jarlene på Møre og Lade. De kom til enighet og gikk inn i en slags føderasjon der Harald ble anerkjent som overkonge. Fra litt før 900 har altså Harald hatt overherredømme over hele kystnorge fra Hålogaland i nord til [[Grenland]] i sørøst. 

Sannsynligvis har småkongene i østlandsområdet – iallfall i de kystnære strøk hatt nære handelsforbindelser med kontinentet over Danmark. Det er derfor mest trolig at de i den utstrekning de anerkjente noen overherre holdt seg til danekongen. En støtte for denne teorien finnes i beretningen om at kong [[Harald Klakk]] av Danmark en gang på begynnelsen av 900-tallet måtte utruste en straffeekspedisjon for å slå ned et opprør blant vestfoldingene. En skal også legge merke til at sagaene er eksplisitte på å regne opp Harald Hårfagres fem [[kongsgårder]]. De ligger alle på Vestlandet, mellom Ryfylke og Nordhordland.

Sagaene regner opp mange sønner etter Harald Hårfagre – mistenkelig mange. Krag mener dette har årsak i forhold lenge etter Haralds død. For en som søker kongemakt vil det være helt nødvendig å legitimere dette ved å vise til sin avstamning. I en tid uten folkeregister vil det være mulig å påberope seg slik avstamning uten at det har full forankring i realiteter. I vikingtid og tidlig middelalder er det masser av eksempler på dette. Sannsynligvis er mange av de «sønnene» sagaene regner opp enten fiktive personer, eller de har lite eller intet med Hårfagreætten å gjøre. Det er bare to som uomtvistelig må være sønnene til Harald; Eirik og Håkon.