Redigerer Victoria av Baden (avsnitt)

== Helse ==
Victoria hadde allerede fra ung alder av problemer med sin helse, med kronisk hoste og [[bronkitt|luftveiskatarr]]. Gjennom 1880-årene tilbragte hun vintrene i [[Mainau]] eller ved [[Bodensjøen]], og senere overvar hun vintrene i Roma. Etter prins Eriks fødsel fikk hun problemer med luftveiene, og hadde problemer med den kalde vinteren i Sverige. Oscar II klaget i sine memoarer på at hun, til tross for sine stadige reiser til sydlige strøk, aldri ble bedre.<ref>Oscar II, s.285</ref> Kongens helse innebar at han ikke kunne tillate at den stedfortredende regenten kronprins Gustav forlot landet, og at han var bestemt på at kronprinsens verv skulle være uavbrutt, noe som hindret ektefellene i å treffe hverandre på vintrene.<ref>Oscar II, s.343</ref>

På 1890-tallet fikk Victoria dessuten problemer med sin høyre arm, og gikk i perioder med armen i bind. Hun fikk også problemer med øynene, og mistet etterhvert synet på det ene øyet.

I Roma pleide hun å bo på Grand Hotel ved Piazza d'Esedra. Hun brukte alltid å besøke severdigheter i Roma, og besøkte årlig pave [[Leo XIII]] fram til hans død i 1903. Før hun reiste tilbake til Sverige, pleide Victoria å stoppe i [[Venezia]] i en uke.

=== Reisen til Egypt ===
[[Fil:Beduin-women in Egypt, 1890.jpg|thumb|Kronprinsparet besøkte Egypt 1890-1891, og der tok kronprinsessen hundretalls fotografier. Her et bilde av to beduinkvinner i ørkenen.{{Byline|Dronning Victoria av Sverige}}]]
Victoria håpet på at et lengre opphold i et land med varm og tørr luft skulle gjøre henne bedre. Sammen med Gustav reiste hun derfor høsten 1890 til [[Egypt]], og oppholdt seg der i et halvt år. Victoria skrev en reiseskildring, ''Vom Nil. Tagebuchblätter während des Aufenthalts in Egypten im Winter 1890-91'', om reisen dit. Også Gustavs dagbøker derfra er bevart.

Victoria kom tilbake til Sverige i slutten av juni 1891. Hun oppholdt seg på [[Tullgarns slott]], men den svenske sommeren viste seg å være uvanlig regnfylt, og slutten av august ble hun rammet av høy [[feber]]. Doktor Ragnar Bruzelius anbefalte derfor ytterligere en vinter i Egypt.

I november 1891 reiste hun igjen til Egypt, men denne gangen uten selskap av sin ektemann og hans [[adjutant]], baron Gustaf von Blixen-Finecke. I Stockholm hadde det oppstått en svertekampanje om at kronprinsessen hadde hatt en affære med adjutanten under forrige besøk til Egypt. Ryktene hadde nådd både kronprinsen og hans foreldre. I et brev til kong Oscar datert til 29. august 1891 skriver Gustav at om en ny reise til Egypt skulle bli aktuell, er det best at adjutanten blir igjen hjemme, ''«Så att menniskor ej få onödigtvis anledning till prat»''.<ref>von Platen (2002), s. 142</ref>

Sommeren 1892 ble tilbragt på [[Sofiero]] og på Tullgarns slott. I slutten av oktober flyttet kronprinsparet til [[Skabersjö slott]]. Men den 21. november forlot hun Sverige og reiste til Karlsruhe, i et hastig oppbrudd som ble meldt i [[Post- och Inrikes Tidningar]] først i etterkant. 

I etterkant sto det rett ut at det under reisen til Egypt hadde skjedd noe mellom Victoria og adjutanten. Hva som eksakt skjedde er uklart, og et brev som kong Oscar skrev til Gustav i august 1891 holdes hemmelig av Bernadottebiblioteket.<ref>von Platen (2002), s. 119-148</ref> I et brev til sin mor, dronning Sofia, fra desember 1892, skriver kronprinsen om en samtale han hadde hatt med Victoria der han hadde konfrontert henne med sin kunnskap: ''«Jag slutade med att säga henne att mina känslor för henne ej voro de samma som förr efter allt vad som passerat under hösten, men att jag på samma gång ändå hade den förhoppningen kvar i mitt hjärta att om hon verkligen ville förändra sig i hela sitt uppförande och uppträdande allt åter kunde bliva bra igen en gång i framtiden.»'' Han fortsatte: ''«Ett sådant hjärtesår som hon tillfogat mig kan ej gro ihop på några dagar eller veckor, först måste jag se att det verkligen är allvar med hennes ånger.»''<ref>Fjellman (1980), s. 93-94</ref> Det er uklart hva som menes med «...efter allt vad passerat under hösten». Gjennom høsten 1892 ble kronprinsparet værende ved Skabersjö slott, som ligger bare 20 kilometer fra [[Näsbyholms slott]], som er [[von Blixen|Blixen-Fineckes]] familiegods. Kronprinsessen og Gustaf von Blixen-Finecke møttes også offisielt ved det danske kongeparets besøk i oktober 1892. Det er en mulighet for at de to fortsatte å treffe hverandre i hemmelighet sommeren og høsten 1892.<ref>von Platen (2002), s. 142-146</ref>

=== Axel Munthe ===
Etter kronprinsparets opphold i Egypt 1890-91 forlot de [[Kairo]] 20. april og skilte lag i [[Brindisi]]. Victoria stoppet opp noen uker i [[Sorrento]], hvor det regnet, og reiste deretter til [[Capri]]. Under sin siste dag i Capri, 18. mai, traff hun den svenske legen [[Axel Munthe]] for første gang. Den lange samtalen som fulgte var i all hovedsak en medisinsk konsultasjon, da Victoria var misfornøyd med sin egen lege, doktor Vincent Lundberg. Axel Munthe hadde innledet sin karriere i Paris, men flyttet til Roma der han som ekspert på nervøse sykdommer hadde blitt en populær lege med mange pasienter fra det europeiske aristokratiet.

[[Fil:Axel Munthe.jpg|thumb|Axel Munthe, dronningens lege gjennom mange år, hadde et nært og fortrolig forhold til dronning Victoria.]]
I desember 1892 fikk Axel Munthe et brev fra sin kammerherre Rosenblad, med en forespørsel om han kunne bli kronprinsessens lege under hennes tre måneder lange opphold i Italia. Dette svarte Munthe ja til, og han ble hennes lege da hun ankom Roma 4. mars 1893. Etter noen uker i [[Amalfi]] vendte Victoria tilbake til Roma. I tiden som fulgte omgikk de hverandre daglig, og det virker som fortroligheten snart hadde gått over i varme følelser. I mai reiste de to til Venezia, og av bevarte brev framgår det at noe viktig hadde skjedd mellom de to: {{Sitat|Gud välsigne Er för Ert kära brev, så likt Er själv sådan Ni var i Venedig! Ja, Ni har rätt, det var lyckliga dagar vi tillbragte tillsammans i det sköna Venedig med Livets hårda verklighet så fjärran och barmhärtig glömska i våra sinnen! Åh! vi hade båda så mycket att glömma - jag till och med mer än Ni, ty jag måste glömma, inte vem Ni var, ty för mig är Ni mitt hjärtas dam och ingenting annat; utan glömma att Era tankar gick till en annan man. [...] Jag kan inte tro att vi gjorde fel som glömde vilka vi var, att Gud skulle kunna tycka illa om oss stackars människovarelser som vågade känna lycka och tacksamhet för några timmars tystnad och frid mitt i vardagslivets buller och larm - var det inte som en söndag för trötta tankar, denna vackra långa Venedigdag, efter en vecka av hårt arbete och slit.<ref>Jangfeldt (2003), s. 279-280</ref> }}

Etter besøket i Venezia reiste Victoria til sine foreldre i Karlsruhe. For Munthe, som hadde sin legepraksis i Roma, var det ingen selvfølgelighet å reise til Sverige. For sin korte tid som Victorias lege ble han 1. juli utnevnt til ridder av [[Nordstjerneordenen]]. I midten av september 1893 flyttet kronprinsparet til Sofiero, hvor de møtte Munthe. For ikke å vekke mistanke innledet de et rollespill hvor de ikke viste interesse for hverandre, eller de snakket med hverandre på engelsk for at ikke reisefølget skulle forstå.

Gjennom de nærmere 40 årene Munthe og Victoria kjente hverandre må de ha utvekslet hundretalls brev, men bare 16 er bevart. Det er imidlertid klart at deres forhold startet etter rask forelskelse. Victoria skriver i et brev til ham i 1893: ''«Vet Du, jag börjar tro att det är helt naturligt & precis som det skall vara, att jag inte kan sova, då ''Du'' inte heller kan det! Och eftersom det finns en viss kommunikation mellan våra själar, antar jag att det är en naturlig konsekvens.»''<ref>Jangfeldt (2003), s. 290</ref>

Bevarte brev viser at de to er helt fortrolige med hverandre. Victoria forteller at alt intimt samvær med kronprinsen har opphørt, og hun forteller også at hun heller vil sitte og ha det trasig i en tysk kurby enn å oppholde seg på Tullgarn med kronprinsen.<ref>Jangfeldt (2003), s. 260-</ref> I et brev fra 1903 skriver Victoria hvordan Gustav har nektet henne å reise for å treffe sønnen Wilhelm når han deltar i en flåteøvelse: ''«Jag befinner mig i ett desperat tillstånd av 'låghet', det är litet bättre nu när Prinsen är borta, men när han är här står jag helt enkelt inte ut. När jag läser i tidningen om ett skilsmässofall avundas jag parterna!»'' Hun fortsetter: ''«Tårarna rinner även när jag skriver dessa rader; jag kan inte rå för det, jag känner mig så fruktansvärt eländig & ensam & övergiven. Varför måste man leva fjättrad på detta vis? Det är så hemskt svårt. Gud välsigne Dig. Var snäll och förlåt mig för att jag skriver så här, men jag måste lätta på hjärtat, annars kan jag inte leva vidare.»''<ref>Jangfeldt (2003), s. 367</ref>

Kronprinsessen besøkte Italia hvert år fra 1901 til utbruddet av første verdenskrig. Når Munthe besøkte kronprinsessen på Solliden, bodde han i et gjesterom i selve huset. Et brev fra Victoria til Munthe skrevet 1906 etter innvielsen av Solliden viser at hennes følelser er like sterke: ''«Ja, tack gode Gud att jag vet att varken tid eller rum kan skilja oss & jag känner mer än någonsin att jag är Din, ''Din'', för evigt. Tack gode Gud att jag kan höra ekot i Ditt hjärta att Du är min också!»''<ref>Jangfeldt (2003), s. 391</ref>

I 1907 ble Victoria dronning av Sverige, og en skilsmisse mellom henne og Gustav ble nå en umulighet. I mai 1907 giftet Munthe seg med en pasient, Hilda Pennington Mellor. Det er ukjent hvordan Victoria reagerte på dette, men hun fortsatte å reise til Capri ettersom hun hadde kjøpt et eget hus der, ''Villa Caprile''. Utbruddet av den første verdenskrig satte imidlertid en stopper for hennes reiser til Italia. Det ser ut til at Munthe, som var både liberal og Englands-venn, hadde en opphetet diskusjon med Victoria, og videre at han sendte sin avskjedssøknad som hennes lege, men at den ble avslått. Under krigen var Munthe feltlege ved vestfronten i Frankrike. Der skrev han romanen ''Red Cross & Iron Cross'', som var et voldsomt angrep på Tyskland. Romanen ble utgitt anonymt av hensyn til Victoria.

Victoria og Munthe møttes først igjen sommeren 1921 da han besøkte henne på Solliden. Etter hans avreise skrev hun: ''«Den gamla vänskapen är stark & kommer att vara tills jag sluter mina ögon för den sista sömnen!»''<ref>Jangfeldt (2003), s. 478</ref>

Gjennom 1920-årene ble hennes helse ytterligere forverret, og hun bosatte seg permanent i Roma. Med hjelp fra Axel Munthe kjøpte hun seg et hus i Roma med utsikt over [[Tiberen]], Villa Svezia i via Aldobrandi 27. Siste gangen hun besøkte Sverige var i 1928, da Gustav V fylte 70 år.

Høsten 1928 kom hun til Roma, hvor hun ble til juni 1929. Hun reiste så til slottet Mainau, som hun hadde arvet etter sin avdøde bror. Ifølge Munthe var det en forutsetning for hennes helse at den kongelige familien lot henne være i fred, spesielt kongen, kronprinsen og prins Wilhelm. Etter vinteren 1929 ble hun svakere, og ble gjentatte ganger rammet av åndenød og [[Angina pectoris|hjertekrampe]]. Hun var ikke lengre i stand til å skrive sine brev selv.

Mars 1930 kom Gustav og prinsene Gustav Adolf og Wilhelm til Roma, ettersom det var åpenbart at hun hadde kort tid igjen å leve. Den 31. mars overtalte hun Gustav og [[Ingrid av Danmark|prinsesse Ingrid]] til å forlate Roma og besøke [[Napolibukten]]. Ifølge Munthe berodde dette på at Victoria ville dø uten å ha familien i nærheten. Helst ville hun dø på Capri, men dette var ikke mulig.